Jeg er en heterofil norsk mann

24.04.2016 - 00:55 Ingen kommentarer

Turboneger Hamburg 2000 tallet. Klubben ligger noen kvartaler fra Reeperbahn - Europas mest kjente horestrøk. Vi har spilt et forrykende show for Hamburgs rockefans. Denne byen er kjent for sitt undergrunnsmiljø, sin lange tradisjon med prostitusjon og alternativ livsstil. Det var her Turbo brøt gjennom og ble et fenomen i hele Europa. Vi henger på en nattklubb som har etterpåfest, og møter fansen. De er hyggelige, men slitsomt uniformerte. Alle vil liksom vise på klærne sine hva de mener og syns og tenker og tror. Ateistene går med anti-religion skjorter og blasfemiske slagord. Veganerene har på seg skjorter med søte små kalver som ligger badet i blod på slakterigulv. Det står på tysk at kjøtt er mord. Venstreaktivistene - de sinte militante - har sydd tøymerker på jakkene sine med hakekors på. Over hakekorset er det tegnet et forbudtskilt. Eller tegnet blir kastet ned i en søppelkasse. Det er tydelig at de ikke synes nazisme er noe særlig tøft. Andre igjen har tøymerker med knyttnever. Knyttnever mot alt de ikke liker. Staten. Nazister. Homofober. Kjøttetere. Rike. Penger. Menn. Det rare her er at de alle sporter en eller annen slags alternativ seksuell legning. BDSM. Bifil. Homo. Fetisj. Bondage. Lakk og lær. Det hele er jo forsåvidt bare festlig. Hver sin smak, og gi gass. Alle må få lov og leke hva de vil, så lenge de ikke skader noen. Men samtidig virker det hele litt krampete. MÅ jeg vite og snakke om alternative legninger til folk jeg ikke har tenkt å ha sex med? Joda, av og til. Men ikke hele tiden. Det er også fint å snakke om andre ting. Her virker det nesten som om du SKAL ha en rar legning. Happy Tom og jeg står og babler med to lærkledte jenter med noen rare slags feminist-SM symboler. De er liksom veldig frigjorte, så de behøver ikke vise manerer. Rart forresten hvordan vi blander frilynthet, med vulgær og ekkel oppførsel. Hadde en norsk forretningsmann oppført seg slik som disse jentene, på jobben sin, ville han blitt anmeldt for sex-trakkasering. Men dette er jo feminister som driver med SM, så da får jeg og Happyen bare flire og finne oss i det. Vel. Happy Tom er ikke en fyr som lar en slik anledning slippe så lett. Han vil ha inn en kilevink. "Du you ladies wanna know what my fetish is?" sier han på engelsk, med tydelig påtatt norsk fjompeaksent. "Jaaaa!" kommer det fra begge jentene, med slibrig liksom-kåte stemmer. De ser vel for seg noe spektakulært og totalt grisete, men nei. Happy Tom erklærer triumferende: "Naked woman that I am married to - fetish!" Jeg knekker sammen i latter, mens de to frigjorte sadofeministene rødmer av raseri, seksuell frustrasjon og skuffelse. De marsjerer fornærmet vekk fra de to rare mennene. Vel det var en artig liten hendelse. Men det er også en tankevekker.

 

Jeg har, i mitt turbulente liv, opplevd det meste. Gjort mye rart. Tre havarerte ekteskap. Rockestjerneliv på siden av den normale folkeskikken. En økonomi som får selv mine nærmeste, mest betrodde venner til å klaske seg i panna og fnyse foraktelig. Men jeg er villig til å krype til korset og si at: Selv om jeg har hatt mye moro også, så har jeg en eller annen anstendig fyr inni meg, som gjerne vil fram og ta litt styring i livet mitt. Men altså: Jeg prøver ikke å sitte på noen høyere hest enn andre når jeg skriver dette.

Den rare legningen "MSLNDHEGM" Mann Som Liker Naken Dame Han Er Gift Med. Det fremstilles jo nesten som den største perversjonen av dem alle. Denne legningen får ikke egne dokumentarer på TV. Den omtales sjeldent som en legning som bør tolereres. Den er liksom litt upikant. Heterofilt samliv omtales skjult foraktelig i media. Det er ingen uttalt antagonisme mot vanlige familier. Det blir liksom mer demontert i det skjulte. Når heterofilt samliv dekkes i sex og samlivsspaltene, handler mest om hvorfor han er utro, hvorfor hun er utro, kom deg ut av forholdet, kom ut av skapet, slik lever du med eksen til din nye partner, dette er den raskeste måten å skilles på osv osv. På den andre siden pågår det en seksuell "frigjøringskampanje" som må oppleves som et mentalt overgep på usikker ungdom: Dildotester, swingers, gangbang, du er ikke mann før du går i kjole, jenter ligger helst med hverandre - og tralalalala. Kidsa må jo føle seg som perverse svin hvis de ikke har prøvd dobbel fisting innen fylte 13 år. Og nåde den som prøver å stille spørsmålstegn ved denne utviklingen.

En venn av meg sa at den norske hverdagsfeminismens eneste to produkter er pappvin (så ingen kan avsløre mor når hun sier hun kun tar et glass til maten, mens hun egentlig har tyllet i seg to flasker), og at det ikke er flaut å kjøpe dildo. Det er jo litt satt på spissen. Men det fikk meg til å tenke. Hvor er friheten i dette? Er dette kvinnens frihetsideal? Tipsy og litt snuskete? 

Heterofil mann. Det har visst blitt litt uglamorøst i det siste. Folk ser ikke for seg ærlige og hardt arbeidene familiefedre som ønsker å oppdra barn til å bli ressurser i samfunnet, og gjøre rett for seg. Folk ser liksom mer for seg slibrige små kontrollfreaks, og maktsyke hyklere. (Vel der lada jeg vel hagla selv, til kommentarfeltkrigen)

Vel jeg er en heterofil norsk mann og jeg er stolt av det. Jeg har gjort alle feil i boka, men det tilhører min legning å aldri miste trua. Jeg gjør så godt jeg kan for å bli en bedre utgave av meg selv - fra hver dag til den neste. Og når jeg driter meg ut, prøver jeg å stå for det og rette opp igjen feila fra i går. Så på den måten skiller jeg meg ikke fra så mange av de andre legningene på jorda.

hits