hits

Ln deg til himmelen eller til helvete.

Penger, penger, penger. Vi har alle for lite penger. Ikke en gang milliardrer synes de har nok penger. Og vi fattige stakkarer syns at bare vi fr penger, s skal vi bli glade. Det er lgn at penger ikke gjr deg lykkeligere. Penger gir deg handlefrihet, slik at du kan forme dagene dine og omgivelsene dine slik du selv synes er best. Men penger gjr deg ikke sorgfri. Rike folk har sorger som alle oss andre. De har bare ikke pengesorger. Kanskje litt "pengesinne", nr stat og kommune skal bevilge seg litt voldsomt med skatt, avgifter, moms, skatt p skatt, avgifter fordi vi er sure og ekstramoms fordi? Vel fordi de har penger.

TV programmet Luksusfellen viser oss hvor dumme folk kan vre med penger. Folk bruker opp penger de ikke har, p godteri, luksusbiler, klr, smykker, sydenturer, l, gatekjkkenmat og alt mulig forbruk. Vi har lrt at forbruk, det gjr oss lykkelige. S vi lner og forbruker, og tror vi er lykkelige. Jeg har selv gjort alle feil i boka, nr det gjelder forbruke meg til vrak. Og jeg skal vre den frste til innrmme at jeg fler meg bra teit, nr gode gamle "Professor Virkelighet" str der, med en bunke regninger og en diger konkursks i handa. Men jeg er arbeidsfr. Jeg er ikke rape hakke dysfunksjonell. Jeg kan skaffe jobber, og jeg kan rydde opp for meg. Det kan de fleste av oss. De som ikke kan det, fr hjelp p andre mter. Eller s gr de til grunne.

Men mange mennesker lner penger til ting de trenger, ting de har lyst p og ting de tror p, samtidig som de betaler tilbake det de skylder. De planlegger sin konomi, og holder seg p den smale sti. De jeg kjenner som lever slik, har ofte en hy moral nr det gjelder ikke ligge andre til byrde. De fler seg ikke berettiget til noen offentlig forsorg. Ofte er de imot at andre enn dem selv skal betale noenting som helst for dem. Og de hjelper sine egne, og fr hjelp fra sine egne, heller enn blande fremmede inn i sin private sfre.

Jeg har noen venner i Filadelfiakirken. De er gjerne snn skrudd sammen: De er ikke fan av statlig styrt religion. Jeg synes heller ikke egentlig at trossamfunn skal vre et offentlig ansvar, finansiert av skattekroner. Det blir fort til at folk som ikke deler troen og praksisene, plutselig skal inn og bestemme hvordan kirkesamfunnet skal drives. Jeg blir av og til litt forbauset over se hvordan f.eks ateister og humanetikere engasjerer seg i aktivt trosliv - andres trosliv. Hvis jeg var ateist, ville jeg gitt blaffen i om det fantes kvinnelige eller mannlige prester - jeg ville vel helst ikke ha noen prester i det hele tatt? Og var jeg imot kirker og trossamfunn, hadde jeg vel heller ikke flt at jeg skulle mtte betale skatt til andres trosliv?

At frikirkelige menigheter finansieres av medlemmenes donasjoner er for meg den naturligste ting i verden. At de ogs tilbyr ln og kreditter for sine medlemmer er ikke vrre enn at arbeidere fr ln via LO. Folk som deler ideologi og tro, har rett til hjelpe sine feller, i sine grupper, til egne forml og p egne premisser. Problemet oppstr kun nr utlner ikke er ansvarlig og setter sin klient i gjeldsslaveri. Det er forvrig forbudt gjre folk til gjeldsslaver, iflge de fleste religise skrifter. Der har kanskje mange religise ledere litt svare for opp gjennom historien. Men i sum, virker det mer som om medlemmer av slike menigheter stort sett klarer seg bedre i sin privatkonomi enn folk flest.

Uansett synes jeg det er mye mye dryere med disse selskapene som tilbyr meningslse forbruksln og kredittkort til vanlige arbeidsfolk, bare s de skal f seg finere biler, sydenturer, shoppingturer og tonnevis med potetgull. Forbruksslaveriet undertrykker flere folk i dag enn "slemme" menigheter.