hits

Selvskadearr ,håp og englefjær

06.05.2016 - 11:38 Ingen kommentarer

Camilla og Glenn (Foto: Joakim Karlsen)


Englefjær. (Foto. Joakim Karlsen)


Camilla sluttet med selvskading for mange år siden. Men arrene går aldri bort. Det kan være plagsomt, særlig om sommeren. (foto: Joakim Karlsen)

Av og til bare skjer det kule ting. Man møter noen, får en ide, ringer en annen og så møtes alle. Så skjer det noe flott.

Camilla Nicoline Vik har vært norgesmester i kickboksing fire ganger. Hun har deltatt i EM og VM. Hun er Norges første kvinnelige livvakt. Hun er en dyktig danser. Hun er sammfunnsengasjert. Hun har alle elementer som utgjør en moderne selvstendig norsk kvinne. Men hun har også en tøff historie bak seg. Dette skriver hun åpent om i sin blogg http://www.caminicol.com . Der forteller hun blandt annet om årene med selvskading, som hun nå har lagt bak seg. Nå svarer hun på utallige henvendelser fra andre jenter som sliter med det samme, og forsøker å hjelpe dem ut av problemene.

Selv om Camilla har lagt selvskading bak seg, har hun selvfølgelig arrene fremdeles. Når sola skinner, huden blir brun og hun går ute i t-skjorte, synes disse arrene veldig godt. Det kan være litt ubehagelig til tider. Man vil jo ikke alltid at en mest private kamper i livet skal synes som det første man ser.

Glenn Jarle Jordheim er en kompis av meg, her jeg bor i Lillestrøm. Han eier tatoveringssjappa Odins Merke http://odinsmerke.no . Han har hatt en tøff oppvekst og bruker store deler av livet sitt til å hjelpe andre. Her i Lillestrøm driver han også et treningssenter for kamsporten Krav Maga http://kravmaga-instituttet.no . To ganger i uka inviterer han folk som har rusproblemer og andre psykiske og sosiale vansker. Der får de innføring i både kampsport og yoga. Og det er samtidig et viktig møtested for folk som gjerne har behov for å komme seg opp om morgenen og treffe folk. (Les mer om Morrastellet her: http://www.rb.no/en-grunn-til-a-sta-opp/f/5-43-146782 )

Jeg leste en artikkel om en tatovør i Australia som tilbød tatoveringer til folk som hadde hatt selvskadeproblemer. (Det snakkes jo oftest om jenter som har denne problematikken, men det er nok også en del gutter som sliter med det samme). Jeg la den ut på FB sida mi, og da tok Camilla kontakt med meg. Jeg kjenner mange tatovører i Norge, og mange er veldig dyktige på sine felt. Glenn er  en kjent og dyktig artist. Hans kunder kommer fra hele landet, og mange kommer også fra utlandet.

 Glenn har også veldig god erfaring med å tatovere arrvev. Mange sykehus sender sine pasienter til ham, etter ulike operasjoner. Særlig kvinner som har hatt inngrep etter brystkreft, kan få hjelp av Glenn. Noen som har implantater trenger og tatovere brystvorter. Andre vil ha en feiende flott tatovering over arret etter at brystet er fjernet. Glenn løser slike oppgaver. 

Jeg ville at Camilla og Glenn skulle møtes. De har begge lang erfaring med kampsport. De har begge brukt kampsorten som en metode for å mestre livet bedre. Og de hjelper begge andre mennesker, ved hjelp av kampsport, yoga og motivasjon. Og Glenn er den beste jeg kunne komme på som kunne fikse arrene på armene hennes.

Glenn og Camilla fant tonen med en gang. Selvfølgelig. Og Camilla bestemte seg raskt for hva hun ville tatovere over arrene: En englefjær. Jeg syntes symbolikken var perfekt. Engler som faller. Engler som reiser seg opp. Engler som hjelper de falne til å reise seg. Nytt håp. Nytt liv. Nye muligheter. Oppmuntring og veiledning. De fleste kulturer og samfunn i verden bruker engler i sitt språk, for å sette ord på slike ting som ikke er så lett og sette ord på: Livet.

Glenn tatoverer gjerne folk som har drevet med selvskading. Han gir til og med 20% rabatt til fem personer med selvskadearr i året. Og både han, jeg og Camilla vil sende en utfordring til alle tatovører i Norge om å gjøre det samme. Det kan hjelpe så mange videre i livet, og kanskje få pyntet litt rundt de synlige arrene fra en tid hvor livet var vanskelig og mørkt.

Men det finnes visse regler som må følges, og der er Glenn tydelig:

- Ingen røde/rosa arr. Da har det gått for kort tid siden selvskadingen. Det blir ikke noe bra resultat.

- Selvskadingen må ha opphørt. Det må være et tilbakelagt kapittel i livet. Alle kan få tilbakefall, så helt trygg er man jo aldri. Men en viss stabilitet bør det være.

- Det kan være litt emosjonelt å skulle tatovere slike arr. Vonde minner og flashback kan forekomme. Camilla forteller at hun hadde mange tanker og følelser i forkant av tatoveringen. Men da hun først satt i stolen, gikk det hele bort. Glenn sier at tatovøren bør være en god og oppmerksom lytter. Og tatovere arr handler mye om et samspill. Tatovøren skal hjelpe i en persons liv.

Tatovering av arr etter selvskading er ingen flukt. Arrene blir ikke borte. Men ved å tatovere over arrene kan man få oppmerksomheten over på noe annet. Det kan også fungere som et symbol på en ny start. At man legger noe bak seg, og begynner på et nytt kapittel i livet.