hits

"Hen" kan du vre selv - gubbekjerring!

Denne teksten s jeg p en plakat i Stockholm da jeg bodde i Sverige. "Hen" debatten raste der p den tiden. Det var noen sinte barnehagetanter som stod litt til venstre for Pol Pot, som hadde ftt ideen. Guttene lekte for mye med biler, og jentene lekte for mye med dukker, s det ble forbudt bruke "hun" og "han" blandt barna. P den mten skulle de f muligheten til vokse opp uten kjnnsroller. De m ha virket ganske sinte og skremmende, disse tantene, for hele Sverige kastet seg p denne ideen. Et stort flertall protesterte selvflgelig, men flertallsprotester er lette  kvele: Illsinte karakterdrap og flittig "Hitling" etterfulgt av en massiv "tie hjel" - kampanje. Og vips: "Svenne Banan" holder kjeft og kaller barna sine "Hen". Jeg jobber jevnlig i Sverige, og blandt mine skuespillerkolleger, brukes dette kjnnsnytrale begrepet med den strste selvflgelighet. 

For vre rlig: Da datteren min ble fdt, rant maskaraen hennes mens hun grt sine frste trer. Det var ikke en kjnnsnytral baby, som skulle formes til jente av et gammeldags mannevelde, ved hjelp av dukker og ponnyer. Dette vesenet var en jente fra hun ble fdt. Og jeg tror ikke hun vil se med blide yne p at noen som helst prver kjnnsnytralisere henne. Hun er nemlig ogs en smidig og god sverdfekter, samt at hun setter en pil hvor enn det skal vre, med buen sin. Vel, det siste der var en spk. Det jeg prver si er at det vre jente, ikke ndvendigvis betyr at man ikke kan bite fra seg. Men en "hen" blir hun aldri. 

I samme periode, mens jeg bodde i Sverige, gikk en dokumentarfilm p kinoer og p TV. "Angrerne" handlet om to karer som hadde skiftet kjnn til damer, og som n angret seg. De fortalte om sine vanskelige liv, og hvordan de lste seg fast i ideen om at; nr de bare fikk forandret seg fra menn til kvinner - da ville alle problemer lse seg. Da ville de f mann og barn og ..? Vent! Barn? Nei det gr ikke. Dette vet jeg fra Monty Python komedien "Life of Brian". Der sitter en gjeng venstreradikale frihetskjempere p Jesu tid, og diskuterer frihet og undertrykkelse. Han ene gr i kjole og insisterer p hete Loretta. Lederen, i John Cleeses skikkelse, blir mer og mer irritert: Fyren vil hete Loretta OG ha barn. Frihetsgruppen m s vedta at selv om han er en mann som ikke har livmor og ikke kan f barn, s sttter de hans RETT til ha det. Da kommer John Cleese med de bermte ordene "whats the fucking point?". Vel, de to angrerne fra den svenske dokumentaren fikk meg til tenke det samme: "Hva i svarte er poenget?" Her ble ingen personlige problemer lst. Ikke ble de damer, og n hadde de gjort s de ikke var menn heller. Og de gamle vonde emosjonelle greiene de slet med, var heller ikke lst. Tragisk.

Jeg har selv snakket med unge mennesker som har avbrutt en kjnnsskifteprosess. De hadde faktisk begynt hormonbehandling tidlig i tenrene, men endret seg underveis. De var bitre p overivrige leger, som iverksatte denne formen for behandling p s unge mennesker. Jeg hper virkelig legestanden holder det de lover i slike tilfeller: At de klarer se et individ i en dyp krise, eller kanskje bare i en fase i livet sitt, hvor de opplever seg fanget i feil kjnn. Hvis individet endrer seg, er det for sent. Kanskje lurt og vente litt?

Her forleden ble Regjeringens likestillingsmelding lagt frem for Stortinget. I siste minutt ble det lagt frem et forslag om vedta et tredje kjnn. Det ble nedstemt denne gangen, men opposisjonen skyldte p liten tid til stemme ja til forslaget, og lovet  vedta dette tredje kjnnet neste runde. Da jeg s dette i avisene, gikk tankene igjen tilbake til John Cleeses bermte "whats the fucking point". Jeg er fristet til flse med at Stortinget kanskje br vedta en sjette t. Og mange morer seg over min harselering p snapchat (OriginalHank) om at jeg er en hai fanget i en menneskekropp, og at samfunnet m vedta gratis haioperasjon til meg. Men det ligger en liten porsjon alvor bakom mine smaklse spker om temaet: Vi kan ikke politisk vedta alt mulig, for tekkes alle mulige. Mennesker og dyr er delt i to kjnn (med noen unntak i dyreriket). Ingen politiske vedtak vil endre dette faktumet. Hvordan vi skal leve med hverandres anderledesheter er ikke alltid et politisk problem, men like ofte et mellommenneskelig et.

I uminnelige tider har sivilisasjoner hatt sine transsexuelle, homofile, bifile osv. Nr sivilisasjoner har overflod nok, er det ogs rom for slike varianter av levesett og identitet. Det finnes selvflgelig omrder i verden hvor folk er s desperate etter bare f seg litt mat, at individene sjeldent bevilger seg luksusen bestemme hvilket kjnn de EGENTLIG er. Og s finnes det samfunn som er s undertrykkende og brutale at folk ikke tr annet enn holde kjnnsidentitet og seksualitet for seg selv. Vi har forsvidt kommet et lite stykke videre her i Norden. Men det kan jo bikke over i tvangsmessigheter ogs. At dette fenomenet med oss mennesker skal bli en altoppslukende besettelse, slik at det i det hele tatt blir forbudt og stille sprsml ved dette. I Sverige har kjnns og likestillingsdebatter en lei tendens til utvikle seg til "de fs" meningsterror mot "alle andre".

Personlig er jeg ganske individualistisk anlagt. Jeg syns at den enkelte br f vre mest mulig som han eller hun vil, uten hverken tilrettelegging eller innblanding. Og samtidig synes jeg det er mye morsommere at det finnes ulike grupper, kulturer og sub-kulturer. Litt av magien blir jo borte hvis alt skal normaliseres. Slik finnes jeg nok p den motsatte siden av skalaen: Ingenting M vre normalt. Det blir kjedelig for de normale. Det er mye morsommere at noen er forskjellige, og at Stortinget heller vedtar at det er forbudt vre slemme mot helt greie folk, bare fordi de er litt utenfor normen,