hits

Diagnose - Mann

13.05.2016 - 09:13 Ingen kommentarer

Sitter og leser om en samtale som ble holdt på Litteraturhuset i april, mellom sammfunnsviter Arne Klyve og psykiater Finn Skårderud. http://www.rus.no/id/1053.0 De snakket om Klyves bok "Sinte, unge, villfarne menn - vårt medansvar" . Den handler om unge menn som ramler av det moderne kunnskapssamfunnet. Før i tiden ville de jobbet i industrien, eller blitt sjømenn. De ville vært forsørgere og familefedre. I dag er det ikke ikke bruk for slike karer i Norge. Den moderne mannen må utdanne seg i åresvis for å henge med. Han vokser ofte opp bare hos mor. Han møter få mannlige forbilder på sin vei gjennom oppvekst og skole. Han bør forte seg og ta pappaperm, hvis han skal rekke og knytte seg til barna sine før skilsmissen gjør han til helgepappa. Kort oppsummert : Det er ikke alle menn som føler at de passer inn i den moderne mannsrollen. De opplever seg kastrert. Og det skaper frustrasjon og sinne.

En gang var det bruk for dem. Menn vant kriger, var arbeidere, ektemenn og fedre. I dag er krigene umulige å vinne. Alle slag er tapt. Sammfunnsliv, arbeidsliv, familieliv. Han får det bare ikke til. Og han er kneblet. Mannskodeksen forbyr han å klage. Han går på pubben. Sloss på fotballkamp. Hailer i gatene. Netthetser jenter, homofile og innvandrere som markerer seg i det offentlige rom. Eller han blir fanatiker på andre måter: Blir islamist og reiser til midtøsten for å skjære halsen over folk, og sprenge seg selv i lufta. Det er en lei kar blitt, denne mannen.

Den vanligste dødsårsaken blandt menn mellom 15 og 49 år er selvmord, ifølge denne artikkelen her: http://m.side3.no/en-tragisk-ting-tar-livet-av-flere-menn-enn-kreft-overdoser-og-trafikkulykker/3423204469.html I 2014 tok 401 norske menn sine liv og 147 kvinner. Det er en stor forskjell. Det er tragisk. Dette er menn som ikke får livene til å fungere. Ydmykelser i arbeidslivet. Samlivbrudd og savn etter barna. Følelsen av håpløshet. Hver dag avslutter en eller to av våre medborgere livet sitt.

En gang var de guder. Nå ligger de som falne engler i grøfta og forbanner sine skjebner.

Klyve og Skårderud drøfter om disse mennene er syke. Det finnes en bok full av diagnoser for "usynlige sykdommer" DSM. Denne boka kommer ny og forbedret utgave i 2017. Proppfull av nye og forbedrede sykdommer. Står du opp sent om morgenen? Syk. Spiser du for mye helsekost? Syk. Vanskelig å sitte stille i et klasserom? Syk. Mann? Syk?

Eller er det samfunnet som er sykt? De to lærde vismennene drøfter også om dette kan være tilfelle. Har den raske samfunnsutviklingen, med kunnskap og teknologi, glemt noen? Har vi i vår iver etter å modernisere, og være progressive fritenkere, ofret en hel gruppe menn? Eller var det en uønsket mennesketype?

 Fant vi endelig undermennesket som kan utryddes, til beste for samfunnets videre vekst og utvikling? Kan vi diagnostisere disse mennene til å bli en sykdom, ja da blir jo det neste logiske steget å finne en kur. Da kan vi vi jo fjerne svulsten. Eller? Vel, han fjerner seg jo selv, med sine selvmord og sin destruktive adferd. Kanskje det bare er å kjøpe popcorn og 3D briller, lene seg godt tilbake og se på, mens denne sinte unge mannen kaster seg selv på historiens skraphaug?

Vel Klyve og Skårderud kommer vel frem til det motsatte. Det er kanskje på tide og se seg litt tilbake. Hvis utviklingen går så raskt i en retning at en hel gruppe individer ramler av lasset, kan det være en idé og dra de opp igjen? Disse sinte, unge, villfarne menn.