Velkommen i Nordengjengen Petter Stordalen

19.05.2016 - 01:04 Ingen kommentarer

Petter Stordalen uttaler i et intervju med Gøteborgs-Posten i forbindelse med 17 mai, at han ønsker at  Norge, Danmark og Sverige slås sammen. Denne tanken er ikke ny, og denne tanken er ganske så genial. Dessuten har en slik union eksistert før under navnet Kalmarunionen. Den eksisterte i litt over hundre år (1397 - 1523) , men falt fra hverandre på grunn av intriger og konspirasjoner. Det var hovedsaklig Det Tyske Hansaforbundet som jobbet hardt mot denne nordiske unionen, siden den var ganske så sterk og fremgangsrik. Den var politisk ganske løs i snippen, men økonomisk skapte den enormt mye velstand og fremgang for nordboerene. Det ble en direkte trussel mot tyske handelsmenn, så de gjorde det verste de kunne og splittet den.

Etter andre verdenskrig diskuterte vi skandinaver atter en gang muligheten for å danne en handels og forsvarspakt. Men den kalde krigens stormakter satte en stopper der. Danmark og Norge holdt seg til sine redningsmenn fra krigen - USA og UK, og gikk inn i NATO. Sverige fikk nok et lite hint om å ikke gjøre større vesen av seg. Finland kunne bare glemme og alliere seg mot Sovjetunionen, osv osv. I grove trekk kan vi nok si at tiden ikke var moden for en ny Kalmarunion.

På slutten av 1990 tallet og ut over 2000 tallet, fikk hele tanken på en nordisk union en litt brunbitter bismak. Høyreekstremister snakket da mer om en slags arisk "vikingunion" med klare nazistiske ambisjoner. Derfor ble det rett og slett ikke stuereint lengre, og i det hele tatt nevne ideen i møblerte rom. En nordisk union med rasistiske fortegn vil vel ingen ha. Det er uansett umulig å få til uten å begå forbrytelser mot menneskeheten. Norden liker ikke forbrytelser mot menneskeheten. Vi anser det som slemt.

Men nå er tanken på en demokratisk og moderne nordisk union, ikke lengre så usannsynlig. Jeg har drevet på, på si, med å få folk med på en slik tanke i mange år nå. Hintet og argumentert. Det gleder meg og se at jeg oftere og oftere blir møtt med sympati for tanken på at de nordiske landene skal slå seg sammen. Og det finnes stadig tyngre krefter som mener at tiden er moden for å trekke oss ut av de gamle tunge organisasjonene og heller forme en ny - en "Kalmarunion 2,0 ".

EU har blitt en alt for stor organisasjon. Byråkratiet er gigantisk. Svenskene, danskene og finnene føler seg ikke helt OK med å skulle dele skjebne med land som ligger så langt borte. Konkurs i Hellas. Portugals og Spanias problemer. Østeuropeiske land som ikke bidrar, men som krever mye. I mange spørreunderøkelser i nabolandene våre, sier flertallet av de spurte, at de ville foretrekke en nordisk union, fremfor EU.

NATO ble dannet som en forsvarspakt i områdene i det nordlige atlanterhavsområdet. Vi skulle liksom stå sammen mot kommunismen i øst, og forsvare hverandre når Stalin og gutta kom. I dag er NATO en angrepsallianse mot midtøsten og andre konkurrenter på oljemarkedet. Da Norge skulle kjøpe nye jagerfly for å ta over etter F-16, hadde vi valget mellom svenske JAS, og amerikanske F-35. De svenske flyene er kjappe, små og lette å manøvrere. Perfekt for forsvar i nordisk landskap, med skoger,fjell og fjorder. F-35 er tunge luft-til-bakke fly. De passer bedre som luftstøtte til store invasjoner, og teppebombing av store byer, industrianlegg og bakkestyrker. Norge valgte F-35. Vi valgte nok litt under press fra NATO, for vi er ikke spesielt forsvarsdyktige når vi får disse flyene. Men flyene våre vil passe fint inn når et nytt araberland skal settes ut av spill. Libya var nok bare en begynnelse. Det er bare en feil: Dette har ingenting med NATO´s grunnidé å gjøre, og det har absolutt ingenting med nordisk forsvar å gjøre. En nordisk union ville kunne forsvare seg selv. (Det er uansett tvilsomt at et slikt Norden hadde hatt så mange fiender å frykte.)

Et samlet Norden ville utgjøre nesten 30 mill innbyggere. Det ville være en av verdens ti største økonomier. Vi ville kunne argumentere for å få en fast plass i FN´s Sikkerhetsråd. Der ville vi kunne delta i verdenssamfunnet på våre egne premisser, og med våre egne verdier. Jeg synes vi har helt greie verdier, for det meste. Så hvorfor ikke?

Et samlet Norden kunne dele enorme ressurser, i brorskap og samarbeidsånd: Olje, fiskeri, teknologi, landbruk, industri og handel. Hver for seg har de nordiske landene noen av delene. Sammen har vi alt. Og tenk hvor mange kostnader vi kunne spart ved å administrere alt dette - sammen? Fri ferdsel har vi jo allerede mellom landene. Hva om vi har samme mynt, samme offentlige tjenesteyter og samme velferdsordninger?

Jeg må innrømme at jeg virkelig brenner for en slik ide: En nordisk union. Det ville gavne oss alle. Både venstresiden og høyresiden i nordisk politikk vil kunne delta aktivt, på lik linje med nå. Det ville rett og slett vært en bedre løsning for Norden. 

Når en mann som Petter Stordalen også sier at Norden bør samles, da er det lurt og lytte. Han har bygget store og flotte ting i hele vår del av verden, og han har god erfaring og analyse på hva Norden trenger for at det skal fortsette og være en fin, moderne og dynamisk del av verden.

Å bygge en politisk bevegelse er ikke for alle. Jeg er i alle fall ikke noen stor politisk tenker eller organisator. Men jeg og noen meningsfeller i Sverige tok oss den frihet og startet en liten greie. Vi håper jo at flinkere folk kommer og tar over. Men hvis noen skulle ha lyst til å følge med, finnes Det Nordiske Unionsparti på Facebook: https://www.facebook.com/Det-nordiske-unionsparti-599118323587512/?fref=ts Det er ikke store greiene, men til høsten blir det forhåpentligvis litt mer futt. Så hvorfor ikke spørre seg om det snart er på tide med en endring? Det ville jo vært bedre?

hits