Den Tyrkiske kvalmen

16.07.2016 - 03:16 Ingen kommentarer

"Du kan når som helst få låne leiligheten vår i Alanya." - Jeg har alltid takket høflig nei til dette tilbudet. Jeg har vel en ti- tyve folk i vennekretsen min som har en leilighet i Tyrkia. Men helt siden jeg var i tenårene har jeg ikke følt at jeg ville dra til dette landet. 

Jeg vokste opp i et gammeldags sosialdemokratisk hjem. Der var begreper som skjulte agendaer, skyggespill og korrupsjon sett på som udemokratiske og antisosiale. Bare tanken på at et medlem av det norske sosialdemokratiske partiet skulle kunne hestehandle bort våre nordiske ærlige og etiske verdier, i bytte mot fete stillinger i internasjonale organisasjoner og statlig eid næringsliv, ble sett på som den største av forræderiske vederstyggeligheter. Og i vårt hjem støttet vi grekerene i sin kamp mot den fascistiske greske juntaen, og vi støttet Hellas i kampen mot Det Ottomanske Riket - dvs Tyrkia. Men underveis ble hele denne nordiske støtten til Hellas underminert i en politisk hestehandel for å demme opp mot det gamle Sovjetunionen. Tyrkia var NATO alliert siden 1952, og ethvert tilløp til protester mot dette kunstige medlemskapet ble kvalt i årene som gikk i ettertid. Vel, jeg kunne godt tenke meg å henge med Turbojugend Istanbul, og gå på Tyrkisk rockebar i den dynamiske hovedstaden. Men ellers, er ikke Tyrkia mitt ferieparadis.

Jeg fikk også ganske tidlig i mitt liv et stort hjerte for Kurderenes sak i Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Dette folket kan ligne litt på Baskerene i Spania og Frankrike, eller samene på Nordkallotten. Et egenartet folk, med egen kultur og eget språk. Deres verdier er faktisk utrolig like våre egne her i Norden: Folkestyre, religionsfrihet, likestilling og anstendighet. Hadde Kurderene fått sin egen stat, bestående av de kurdiske områdene i hvert av de landene jeg nevnte, ville nok hele regionen sett anderledes ut. Men det er sterke krefter i verden som ikke vil dette. En av Nordens fremste sosialdemokratiske ledere, Olof Palme ble myrdet i 1986, og mange mener drapet handlet om Palmes engasjement for Kurdistan. Tyrkerene hevder at den kurdiske organisasjonene PKK drepte Palme. Kurderene selv sier at påstanden er absurd, siden Palme faktisk fremmet kurderenes rettigheter. Hva vet vel jeg? Jeg var bare en liten gutt på den tiden. Men en ting mener jeg bestemt: Et fritt og uavhengig Kurdistan er en uungåelig løsning på problemene i regionen. OG de tyrkiske overgrepene mot den kurdiske befolkningen er grove. Så grove at det er en skandale at Tyrkia får være et NATO medlem.

De kurdiske bakkestyrkene Peshmerga er i dag de eneste som faktisk kjemper mot IS på bakkenivå. De ser dem rett i øya og kjemper mann mot mann. Faktisk også kvinne mot mann. De kurdiske kvinnene kan minne om våre egne skjoldmøyer fra vikingetiden: Har du ikke unger å fø på, eller noen nattklubb å gjøre deg deilig på, da tar du rifla di og skyter ned noen IS terrorister. Respekt for denne type kvinner. Samtidig som Peshmerga kriger mot IS blir de skutt i ryggen av tyrkerene. Jeg lærte om "tyrkisk hevn" i filmen "Midnight Express" av Alan Parker. Er du en sur og bitter tyrker, da stikker du fienden din i rumpa og i ryggen, med en rusten kniv. Dette regnes ikke som så veldig ærbart i resten av verden, men Peshmerga og deres kurdiske familier kjenner det på kroppen daglig. Kuler og bomber i trynet fra IS. Dolkestikk og svik i ryggen fra tyrkerene. Og vi i Norden har forpliktet oss til å hjelpe Tyrkia om kurderene skulle ta igjen etter alle angrep og overgrep på sitt folk. Via NATO er vi programforpliktet til å støtte ryggdolkingen av Peshmerga i deres bakkekamp mot IS. 

Historisk sett er ikke Tyrkia vår naturlige venn og allierte. De er et spennende folk, ja. De har fantastisk god døner kebab, ja. Det er gøy å gå på raki-fylla, ja. Tyrkiske innvandrere i Norden - jeg har bare positive erfaringer. Men Tyrkia er ikke Hellas. Det er ikke Europa. Det er Tyrkia. De har i århundreder forsøkt å invadere Øst-Europa. Russerene har slitt med Ottomanske ambisjoner inn i deres områder av Svartehavet i hundrevis av år. Vi i Europa har latt oss lede inn i krig på Tyrkias side den ene dagen, og mot Tyrka den andre. Krimkrigen i 1850 årene, mellom Russland, og Tyrkia, England, Frankrike og Sardinia(!), ble kalt "Den formålsløse krigen" , fordi det rett og slett ikke var noen som egentlig visste hva partene kriget om. Den ene dagen meglet England mellom partene, og den andre dagen kriget de på tyrkerenes side, for så å havne i meglingsposisjon igjen. Og plutselig ville Sardinia?bla bla bla. På det verste var det full enighet mellompartene, men kampene blusset opp igjen på grunn av en nøkkel til et fort eller noe, som ingen kunne gjøre rede for. Og midt i suppa, satt tyrkerene og nøt oppmerksomheten de fikk fra hele verden.

Vel i natt fikk tyrkerene oppmerksommheten vår igjen. Vi la alle ansiktene våre i alvorlige bekymrede folder, og "fulgte med" da skap-islamisten Erdogan ble forsøkt styrtet av en gruppe i det tyrkiske militære. Ingen skjønte helt hva kuppmakerene ville, og siden de raskt ble slått ned, får vi vel aldri vite det. Et formålsløst kupp. Et tyrkisk kupp, med andre ord. 

For å være ærlig: Jeg liker ikke å være i noen forsvarsallianse med Tyrkia. Det er som å ligge til sengs med en person som er god i senga, men klin hakke sprø. La Putin og Russland få kontrollen over området, og la oss bry oss om våre egne problemer her i Norden.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits