hits

Den Tyrkiske kvalmen

"Du kan nr som helst f lne leiligheten vr i Alanya." - Jeg har alltid takket hflig nei til dette tilbudet. Jeg har vel en ti- tyve folk i vennekretsen min som har en leilighet i Tyrkia. Men helt siden jeg var i tenrene har jeg ikke flt at jeg ville dra til dette landet. 

Jeg vokste opp i et gammeldags sosialdemokratisk hjem. Der var begreper som skjulte agendaer, skyggespill og korrupsjon sett p som udemokratiske og antisosiale. Bare tanken p at et medlem av det norske sosialdemokratiske partiet skulle kunne hestehandle bort vre nordiske rlige og etiske verdier, i bytte mot fete stillinger i internasjonale organisasjoner og statlig eid nringsliv, ble sett p som den strste av forrderiske vederstyggeligheter. Og i vrt hjem stttet vi grekerene i sin kamp mot den fascistiske greske juntaen, og vi stttet Hellas i kampen mot Det Ottomanske Riket - dvs Tyrkia. Men underveis ble hele denne nordiske sttten til Hellas underminert i en politisk hestehandel for demme opp mot det gamle Sovjetunionen. Tyrkia var NATO alliert siden 1952, og ethvert tillp til protester mot dette kunstige medlemskapet ble kvalt i rene som gikk i ettertid. Vel, jeg kunne godt tenke meg henge med Turbojugend Istanbul, og g p Tyrkisk rockebar i den dynamiske hovedstaden. Men ellers, er ikke Tyrkia mitt ferieparadis.

Jeg fikk ogs ganske tidlig i mitt liv et stort hjerte for Kurderenes sak i Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Dette folket kan ligne litt p Baskerene i Spania og Frankrike, eller samene p Nordkallotten. Et egenartet folk, med egen kultur og eget sprk. Deres verdier er faktisk utrolig like vre egne her i Norden: Folkestyre, religionsfrihet, likestilling og anstendighet. Hadde Kurderene ftt sin egen stat, bestende av de kurdiske omrdene i hvert av de landene jeg nevnte, ville nok hele regionen sett anderledes ut. Men det er sterke krefter i verden som ikke vil dette. En av Nordens fremste sosialdemokratiske ledere, Olof Palme ble myrdet i 1986, og mange mener drapet handlet om Palmes engasjement for Kurdistan. Tyrkerene hevder at den kurdiske organisasjonene PKK drepte Palme. Kurderene selv sier at pstanden er absurd, siden Palme faktisk fremmet kurderenes rettigheter. Hva vet vel jeg? Jeg var bare en liten gutt p den tiden. Men en ting mener jeg bestemt: Et fritt og uavhengig Kurdistan er en uungelig lsning p problemene i regionen. OG de tyrkiske overgrepene mot den kurdiske befolkningen er grove. S grove at det er en skandale at Tyrkia fr vre et NATO medlem.

De kurdiske bakkestyrkene Peshmerga er i dag de eneste som faktisk kjemper mot IS p bakkeniv. De ser dem rett i ya og kjemper mann mot mann. Faktisk ogs kvinne mot mann. De kurdiske kvinnene kan minne om vre egne skjoldmyer fra vikingetiden: Har du ikke unger f p, eller noen nattklubb gjre deg deilig p, da tar du rifla di og skyter ned noen IS terrorister. Respekt for denne type kvinner. Samtidig som Peshmerga kriger mot IS blir de skutt i ryggen av tyrkerene. Jeg lrte om "tyrkisk hevn" i filmen "Midnight Express" av Alan Parker. Er du en sur og bitter tyrker, da stikker du fienden din i rumpa og i ryggen, med en rusten kniv. Dette regnes ikke som s veldig rbart i resten av verden, men Peshmerga og deres kurdiske familier kjenner det p kroppen daglig. Kuler og bomber i trynet fra IS. Dolkestikk og svik i ryggen fra tyrkerene. Og vi i Norden har forpliktet oss til hjelpe Tyrkia om kurderene skulle ta igjen etter alle angrep og overgrep p sitt folk. Via NATO er vi programforpliktet til sttte ryggdolkingen av Peshmerga i deres bakkekamp mot IS. 

Historisk sett er ikke Tyrkia vr naturlige venn og allierte. De er et spennende folk, ja. De har fantastisk god dner kebab, ja. Det er gy g p raki-fylla, ja. Tyrkiske innvandrere i Norden - jeg har bare positive erfaringer. Men Tyrkia er ikke Hellas. Det er ikke Europa. Det er Tyrkia. De har i rhundreder forskt invadere st-Europa. Russerene har slitt med Ottomanske ambisjoner inn i deres omrder av Svartehavet i hundrevis av r. Vi i Europa har latt oss lede inn i krig p Tyrkias side den ene dagen, og mot Tyrka den andre. Krimkrigen i 1850 rene, mellom Russland, og Tyrkia, England, Frankrike og Sardinia(!), ble kalt "Den formlslse krigen" , fordi det rett og slett ikke var noen som egentlig visste hva partene kriget om. Den ene dagen meglet England mellom partene, og den andre dagen kriget de p tyrkerenes side, for s havne i meglingsposisjon igjen. Og plutselig ville Sardinia?bla bla bla. P det verste var det full enighet mellompartene, men kampene blusset opp igjen p grunn av en nkkel til et fort eller noe, som ingen kunne gjre rede for. Og midt i suppa, satt tyrkerene og nt oppmerksomheten de fikk fra hele verden.

Vel i natt fikk tyrkerene oppmerksommheten vr igjen. Vi la alle ansiktene vre i alvorlige bekymrede folder, og "fulgte med" da skap-islamisten Erdogan ble forskt styrtet av en gruppe i det tyrkiske militre. Ingen skjnte helt hva kuppmakerene ville, og siden de raskt ble sltt ned, fr vi vel aldri vite det. Et formlslst kupp. Et tyrkisk kupp, med andre ord. 

For vre rlig: Jeg liker ikke vre i noen forsvarsallianse med Tyrkia. Det er som ligge til sengs med en person som er god i senga, men klin hakke spr. La Putin og Russland f kontrollen over omrdet, og la oss bry oss om vre egne problemer her i Norden.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar