hits

Kampanjen som ikke gikk viralt

25.08.2016 - 03:26 Ingen kommentarer

 

Dette bildet la jeg ut på Facebooksiden min 6 august. "OK" tegnet skulle symbolisere at det er greit for menn og snakke om vanskelige og vonde følelser. Kampanjen kom fra England, og en rekke engelske kjendiser la ut et slikt bilde av seg selv. Budskapet var enkelt: #ITSOKTOTALK var hashtaggen. "Det er ok å snakke." Menn skulle oppmuntres til å snakke ut om sine vonde og mørke følelser, og samfunnet skulle bevisstgjøres på et dramatisk problem som rammer mange: Menn og selvmord. Tre fjerdedeler av alle som tar sitt eget liv er menn. Selvmord er den vanligste dødsårsaken blandt menn under 45 år. Denne kampanjen skulle øke bevisstheten om dette problemet.

 

 

 

Men kampansjen gikk ikke viralt. Det var ikke som en "Ice Bucket Challenge" hvor folk helte en bøtte isvann over seg selv for å belyse en eller annen tarmlidelse, eller noe bryst og prostata-relatert. Kampanjen om menn som tar sine egne liv, ble ikke noe populær. Det ble for kleint liksom. Menn skal ikke ha det vanskelig. De skal skjerpe seg. Holde ut. Bite tenna sammen. "Ta det som en mann". En mann som tar sitt eget liv er en feiging. En svekling. En rotte. Han får som fortjent. Han skal ikke snakke. Han skal holde kjeft. Vil han dø? Vel dø i vei!

Jeg har ikke tall på de gangene jeg har blitt beskyldt for å innta "offerrollen" av mine omgivelser når jeg har hatt det som mørkest i livet mitt. Selv etter å ha tatt fullt ansvar for min fortids dårlige handlinger, har jeg beholdt denne beskyldningen. Skjerp deg. Mann deg opp. Slutt å syt. Hadde en kvinne blitt møtt med slike ord i det offentlige rom, ville hele pressenorge gått amok: "Slik sier man ikke til et menneske som sliter." Sannheten er at slik sier man til menn som sliter. Hele tiden. 

Mental og sjelelig lidelse. Traumer etter overgrep og undertrykkelse. Tap i samlivsbrudd og i samfunnsliv. Skader på kropp og sjel. Krigstraumer og fattigdom.Mobbing. Hva når alt dette rammer menn? Hva er da kuren? Menn har som regel ikke så mange kanaler å bruke. Det finnes ikke så mange terapeutiske metoder som passer menn. De føler seg uansett ikke så trygge på et hjelpeapparat som de opplever som ideologisk ute etter dem. Der jenter har lykkepiller og valium, og et korps av forståsegpåere, har gutta brennevin, tau og hagle. Slik er ståa.

Jeg har mistet mange som har stått meg nær i selvmord. Noen jenter, men de fleste menn. Og jeg klarer aldri å slutte å forundre meg over den forakten jeg hører fra folk, når en mann har tatt sitt eget liv. Han kan ha opplevd umenneskelige påkjenninger: Overgrep, rusmisbruk, tap i barnefordelingssaker og samlivsbrudd, krigstraumer fra Afghanistan osv osv. Men få klarer å møte disse fortvilte sjelene med annet enn forakt. Ingen krisesentre eller samtalegrupper står klare til å behandle dette tabuet. Menn står alene i mørket og får bare skjerpe seg eller henge seg.

Jeg ble glad da jeg så denne engelske kampanjen om menn og selvmord. Jeg ville ta den til Norge og spre den. Men det gikk ikke. Det ble for flaut liksom. Hvem vil vel bry seg om menn? Selv når de får det så vondt at de ikke orker livet lengre? Nei da er det vel best og late som ingenting.
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar