hits

Kampanjen som ikke gikk viralt

 

Dette bildet la jeg ut p Facebooksiden min 6 august. "OK" tegnet skulle symbolisere at det er greit for menn og snakke om vanskelige og vonde flelser. Kampanjen kom fra England, og en rekke engelske kjendiser la ut et slikt bilde av seg selv. Budskapet var enkelt: #ITSOKTOTALK var hashtaggen. "Det er ok snakke." Menn skulle oppmuntres til snakke ut om sine vonde og mrke flelser, og samfunnet skulle bevisstgjres p et dramatisk problem som rammer mange: Menn og selvmord. Tre fjerdedeler av alle som tar sitt eget liv er menn. Selvmord er den vanligste ddsrsaken blandt menn under 45 r. Denne kampanjen skulle ke bevisstheten om dette problemet.

 

 

 

Men kampansjen gikk ikke viralt. Det var ikke som en "Ice Bucket Challenge" hvor folk helte en btte isvann over seg selv for belyse en eller annen tarmlidelse, eller noe bryst og prostata-relatert. Kampanjen om menn som tar sine egne liv, ble ikke noe populr. Det ble for kleint liksom. Menn skal ikke ha det vanskelig. De skal skjerpe seg. Holde ut. Bite tenna sammen. "Ta det som en mann". En mann som tar sitt eget liv er en feiging. En svekling. En rotte. Han fr som fortjent. Han skal ikke snakke. Han skal holde kjeft. Vil han d? Vel d i vei!

Jeg har ikke tall p de gangene jeg har blitt beskyldt for innta "offerrollen" av mine omgivelser nr jeg har hatt det som mrkest i livet mitt. Selv etter ha tatt fullt ansvar for min fortids drlige handlinger, har jeg beholdt denne beskyldningen. Skjerp deg. Mann deg opp. Slutt syt. Hadde en kvinne blitt mtt med slike ord i det offentlige rom, ville hele pressenorge gtt amok: "Slik sier man ikke til et menneske som sliter." Sannheten er at slik sier man til menn som sliter. Hele tiden. 

Mental og sjelelig lidelse. Traumer etter overgrep og undertrykkelse. Tap i samlivsbrudd og i samfunnsliv. Skader p kropp og sjel. Krigstraumer og fattigdom.Mobbing. Hva nr alt dette rammer menn? Hva er da kuren? Menn har som regel ikke s mange kanaler bruke. Det finnes ikke s mange terapeutiske metoder som passer menn. De fler seg uansett ikke s trygge p et hjelpeapparat som de opplever som ideologisk ute etter dem. Der jenter har lykkepiller og valium, og et korps av forstsegpere, har gutta brennevin, tau og hagle. Slik er sta.

Jeg har mistet mange som har sttt meg nr i selvmord. Noen jenter, men de fleste menn. Og jeg klarer aldri slutte forundre meg over den forakten jeg hrer fra folk, nr en mann har tatt sitt eget liv. Han kan ha opplevd umenneskelige pkjenninger: Overgrep, rusmisbruk, tap i barnefordelingssaker og samlivsbrudd, krigstraumer fra Afghanistan osv osv. Men f klarer mte disse fortvilte sjelene med annet enn forakt. Ingen krisesentre eller samtalegrupper str klare til behandle dette tabuet. Menn str alene i mrket og fr bare skjerpe seg eller henge seg.

Jeg ble glad da jeg s denne engelske kampanjen om menn og selvmord. Jeg ville ta den til Norge og spre den. Men det gikk ikke. Det ble for flaut liksom. Hvem vil vel bry seg om menn? Selv nr de fr det s vondt at de ikke orker livet lengre? Nei da er det vel best og late som ingenting.
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar