hits

Hun lurte oss alle. Men Julie skal ikke dø. Ikke på min vakt.

10.10.2016 - 01:56 Ingen kommentarer


 

Julie elsker å erte meg meg dette. Men det er jo sant. Jeg gikk rett i honningfella. Igjen. Denne vakre, nydelige kvinnen. Lege. Mor. Spesialist. Neurokirurg. En nydelig asiatisk kvinne. To sønner. Nyskilt. Hun var perfekt for meg.  Hun hadde så mange felles venner med meg på Facebook. En hel småby var takknemlig for denne nydelige jenta, som skulle være alles nye doktor. Hun ville begynne og date. Jeg og hun skulle rocke fett og bli drømmeparet sammen. Sammen skulle vi redde en god venninne av meg - Julie.

Hun var spesialist på MS. Samme sykdommen som fotomodellvennen min Julie har. Julie er vakker. En av de peneste jentene jeg kjenner. Jeg har en eller annen greie med damer. Synes de er flotte. Har til og med vært gift med tre av sorten. Nå er jeg singel trubadur og pappa. Og nå holdt jeg på og falle for en vakker neurokirurg?  Og ekspert på sykdommen til Julie? Det høres for godt ut til å være sant. Det var ikke sant. Det var en løgn.

Julies MS er aggressiv. Kroppen skal visne hen. Hun skal sitte i rullestol. Så skal hun dø. Kveles sakte av et sviktende nervesystem. Hennes vakre gútt på 6 år -  Lucas, kan miste mammaen sin. Hvis hun ikke får en spesiell type behandling - stamcellebehandling. I utlandet finnes det en metode som gjør at Julie slipper å dø. Hun vil ikke bli helt frisk, men denne behandlingen  gjør at hun kanskje kan leve lengre, uten rullestol. Uten lammelser og spasmer. Kanskje Lucas ikke må stå over mammas grav så fort likevel. Kanskje mamma Julie kan få en sånn stammcellebehandling. Det vil ta bort alle symptomer i mange år i fremtid. Da jeg fikk vite dette tenkte jeg at: "Ingen skal dø her. Ikke på min vakt". Og så begynte jeg å forhøre meg rundt. Jeg sjekket vennelista mi. Hvem kan tenkes å ha noe kunnskap om denne behandlingen? Jeg hadde jo denne vakre legen da. Neurokirurgen. Hun svarte raskt at dette var hennes spesialområde. 

Den falske legen, forførte meg. Altså - hvem er så sjuk i huet at de lager en hel nettidentitet av seg selv som spesialist i neurokirurgi i Norge, og henvender seg til folk i sitt eget nærmiljø? Jeg trodde på henne. Hun sa at hun kunne behandle Julie. De skulle til USA. Jeg var lykkelig og glad.Jeg falt for denne vakre , unge legejenta. Men hun bare løy. Hun er en bedragerinne. Dømt for svindel mange ganger, og en haug med anmeldelser mot seg. Hun har lurt mennesker hele sitt liv. Da det gikk opp for meg at hun var en bedrager, skjønte jeg at historien var lang og drøy: Hun har solgt hunder som ikke finnes. Hester og hesteutstyr som ikke finnes. Hus i Spania som ikke finnes. Hun har operert som lege i alle mulige slags sammenhenger: Karatestevner for barn. Fosterfamilier med små barn har hatt besøk av henne. Hun har behandlet små uskyldige barn, som lege. Uten å være det.

Hun har sluppet unna loven fordi hun har vært smartere enn loven. Politiet lider fremdeles under at de fleste ansatte ikke egentlig er noe særlig på nettsvindel og slikt. De fleste tok sløyd i valgfag på ungdomsskolen, og gav buksevann til nerdene som valgte EDB. De vil heller sparke inn dører og rope "Freeze Police", fange folk i spektakulære biljakter og løse mordgåter. PST og Kripos får IT ekspertene. De trengs til å fange pedofile og terrorister. Det klages litt på Økokrim her og der, men vi har i det minste et Økokrim. Men når det kommer til å forholde seg til ei lita frekk bærte som greier å manipulere selv en gråstein til å overføre et anstendig beløp til kontoen sin, ved å operere på de vanligste nettstedene i landet (Finn.no, Facebook. Snapchat og Google), da blir den lokale politistasjonen satt på prøve. Ressursene som kreves for å nøste opp i en slik form for kriminalitet er store. Ikka alle har de. I vårt tilfelle måtte vi etterforske selv, og så gi et ferdig kompendium til Politiet. Og selv ikke da klarte de og overbevise påtalemakta om at de hadde en fullblods samfunnsfiende i fanget. Hun fikk fire uker varetekt og slapp ut igjen. Det er sikkert noen som sitter i garnet hennes nå, og er klare til å overføre et beløp eller to. Ikke noe gigantisk, slik at politiet kommer på banen. Bare sånn solid, sånn at det er verdt å dikte opp en røverhistorie for. Og de fleste blir så flaue over å bli lurt på denne måten, at de helst ikke vil ringe politiet.

Jeg begynte å ane at noe var galt litt for sent. Dagen før flyet skulle gå, ringte en venn av meg: "Du har en svindler på deg. Hun er ikke lege. Flyet skal ikke ta ombord Julie og legen i morra tidlig og fly til utlandet". Jeg skalv da jeg hørte dette. Tårene presset seg på. Herregud så jævlig det var å få høre dette.

Jeg var helt nummen da jeg ringte Julie og fortalte det. Hun kunne ikke tro det. Jeg kunne ikke tro det. De hadde betalt store summer allerede. Jeg hadde selv ordnet en sum fra en større sponsor., men jeg rakk å stoppe utbetalingen akkurat i tide, så ikke bedrageren fikk dem. Jeg følte meg som den største idioten på jorda. Jeg skulle hjelpe vennen min til å få en stamcellebehandling i utlandet. Istedet satte jeg henne i kontakt med en kynisk og manipulerende bedragerinne. Nå måtte jeg ringe til Julie - livet jeg så gjerne ville bidra til å redde,  og si at håpet jeg hadde gitt henne var falskt. Jeg kunne hoppet i havet og blitt der, hvis det ikke var for ordene jeg hadde i hodet: "Ingen skal dø her. Ikke på min vakt"

Sommeren ble mildt sagt anderledes for Julie, kjæresten hennes og alle vi andre som ville hjelpe henne. En større undersøkelse viste oss en rystende historie om en kvinnelig forbryter som i åresvis har svindlet ærlige og godtroende sjeler. Det blir nok noen rettsaker og litt spetakkel, men jeg er i tvil om hun vil få en straff som står i samsvar med de alvorlige handlingene hun har begått over så lang tid. 

Men hva så med Julie? Hun har vært utsatt for en grusom belastning. Først diagnosen, så svindelen. Så følelsen av oppgitthet og håpløshet. Hun tør nesten ikke tro at hun skal få bli frisk, lengre. Og symptomene raser i kroppen hennes. Dager hvor hun ikke klarer komme opp av sengen. Hvor hun bare ligger og rister i spasmer. Men kampen er ikke over. Den har nettopp begynt.

Nå er vi en liten gjeng som har  gått sammen og vi skal samle inn de pengene Julie trenger. Vi startet i forrige uke. Julie og familien og vennene hennes. Folk i min vennekrets. En som har samlet inn til en hel behandling en gang før. Min venn og artistkollega Heming Kulø, er på plass og deler raust av sine erfaringer fra da han fikk sin egen bror behandlet i Mexico. Hans engasjement og hjertevarme er magisk.

Denne formen for behandling er ikke vanlig i Norge ennå. Den er ny, og helsemyndighetene nøler med å innføre den. Det finnes sikkert både faglige og økonomiske forklaringer på dette. Men for Julie og mange andre MS pasienter i Norge, haster det. Det haster så veldig at pasientene risikerer å bli fanget opp av ulvene - svindlerene og bedragerene som utnytter syke mennesker og deres desperasjon etter å slippe å dø. Det som skjedde med Julie er et vondt eksempel på hva som kan skje når pasienten ikke får behandlingen i Norge, og må skaffe hundretusener av kroner selv til sin behandling.

Men Julie skal ikke dø - ikke på vår vakt. Ikke på din eller min. La oss hjelpe Julie sammen. Så Lucas får ha mammaen sin. Så ærlige sjeler får overleve. Så ikke ondskapen og skurkene vinner.

Vi har åpnet en Facebookside https://www.facebook.com/Julie-Auroras-kamp-for-stamcelle-behandling-1737498703169866/?fref=ts hvor alle kan gå inn og donere penger og følge med på både utviklingen og hvordan det vil gå under behandlingen.

På forhånd: Takk.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar