Jeg er en heldig mann. Livet er bra.

12.09.2016 - 02:30 Ingen kommentarer

Forrige helg tok nettet fyr etter at jeg skrev om en ekstremt tung episode i mitt liv, og hvor viktig det var at jeg ringte Kirkens SOS.

Jeg var ikke helt forberedt på den enorme responsen på innlegget. Men jeg er takknemlig over de menge gode og varme tilbakemeldingene jeg fikk. Men enda viktigere var det å se at mange følte at det hjalp dem i sine liv å lese om min livskrise. Noen har til og med takket over tipset, fordi de ringte Kirkens SOS etter å ha lest innlegget, og at det hjalp dem. Det var sterkt å skjønne at det satt mennesker i dyp fortvilelse, men valgte å be om hjelp pga noe jeg hadde skrevet noen timer i forveien - bare for en ukes tid siden. Selv om dette kanskje ikke er det morsomste blogginnlegget jeg har skrevet, er jeg veldig glad for at jeg gjorde det, og for effekten det hadde hos så mange.

Jeg fikk også en og annen bekymret melding. Gode råd. Og lykkeønskninger. Det var fra folk som forsto det slik at jeg satt i denne situasjonen jeg beskrev, i nåtid. Det stemmer da ikke. Jeg vil gjerne presisere at jeg absolutt ikke sliter i dag. Tvert imot, så har jeg det veldig veldig bra nå om dagen.

Så jeg tenkte jeg skulle gi en liten statusrapport fra livet mitt nå.

Jeg er en heldig mann: Jeg får nemlig stå på en av Stockholms og Sveriges mest legendariske teaterscener - Chinateatern - i hele høst. De siste tre ukene har jeg hatt intense prøver på "Musikalen Sällskapsresan"  - en musikals komedie basert på filmen "Sällskapsresan" fra 1980, med Lasse Åberg og Jon Skolmen i hovedrollene, og en helt ellevill Sven Melander i en av birollene (han er med på musikalen også, og publikum elsker Berra og  kompisen Robban, som jakter på Pepes Bodega som tapper 80% rom på vinflasker for å lure den svenske tollen). Jeg har da rollen Jon Skolmen hadde i filmen: Nordmannen Ole Bramserud. Evig opptatt av teknikk og utrolig kule nye dubeditter. Han har det nyeste av alt, enten det trengs eller ei. Han er en jovial optimist og en munter venn for en sjenerte Stig Helmer, som har flyskrekk og er ellers litt av en noksagt. Stig Helmer spilles av Anders "Ankan" Johannsson. Dere har helt sikker sett denne komikeren på svensk TV. Han er utrolig morsom.

Å få stå på Chinateatern er intet mindre enn en ære. Teateret ble bygget i 1928 som kino. Men det ble raskt gjort om til et av Sveriges viktigste revyteatre. Nesten som vårt eget Chat Noir i Oslo, bare 5-6 ganger større med sine 1240 stoler. På denne scenen sto revykongen Ernst Rolf i en årrekke. Og den nydelige teaterdivaen Zarah Leander trollbandt sitt publikum der med sin herlige sang. Jeg tar meg stadig i å tenke på min god gamle venn Dag Frøland, når jeg står der på den gamle teaterscenen i Stockholm. Han døde i 2009 mens jeg spilte Jesus i Jesus Christ Superstar på Det Norske Teateret. Det var min første og siste musikal - trodde jeg. Og Dag var så stolt. Han var den første som sa til meg at jeg måtte komme meg videre i karrieren fra rockescenen til teater og film. Han mente ikke at jeg skulle slutte med noe, men bare gjøre mer. Før det turte jeg nesten ikke tenke tanken på å gni av meg øyesminken og slukke raketten. Nå står jeg for andre gang i en stor musikal. Takk Dag for dine gode råd. I helgen var det premiere, og nå blir det pendling hver helg frem til jul for spille teater.

Senere i høst står jeg også på noen utvalgte norske scener. Jeg og min fantastiske venn Jenny Jensen skal igjen ut med showet "Cornelis och Damerna". Vi synger duetter og forteller om Cornelis Vreeswijks forhold til kvinner i hans liv, både privat og i karrieren. Det er alltid fint og være sammen med Jenny og familien hennes. Jenny og Tor har en datter, slik som meg. Vi blir liksom en litt corny hippiefamile, når alle er sammen. Jentene løper rundt i tigerdrakter og hopper trampoline. Musikerene, Jenny, Tor og alle i teamet synger og danser og ler.

Det er mange som også ønsker foredrag fra meg om dagen. Jeg har holdt et og annet innlegg på en og annen konferanse, for NAV ansatte, for innsatte i fengsler, for direktører i store selskap, for ansatte i alle mulige yrkesgrupper. Hva snakker jeg om? Livet. Om å overleve. Om å våge å reise seg. Om å få hjelp. Om samarbeid og vennskap. Jeg har gjort de fleste feil en mann kan gjøre, men her sitter jeg ennå: I live. Med et nydelig barn. Med en venneskrets som aldri slutter å overraske meg med sin støtte, hjelp og tålmodighet. Med en jobb som jeg elsker, hvor jeg får gjøre andre mennesker glade, klokere, rørt, sterkere, eller bare fulle av latter. Jeg får holde på med min store lidenskap: God mat og drikke, i ulike sammenhenger. Kokebøker og grillmat. Matklubber og event. Jeg skal fortelle mer om det siden. Vel, jeg kan visst litt om livet likevel. Bare å ta kontakt om du trenger en foreleser.

Jeg har slått meg ned her i Lillestrøm, og jeg har blitt oppriktig glad i denne byen. Her er det vekst og optimisme, og gode tilbud til barn og unge. Tror jeg blir her en stund. Kort vei til flyplassen når jeg skal ta min ukentlige Stockholmstur.

Jeg har fått en god innsikt i hva ondskap og dumskap gjør med oss mennesker. Hvordan vi kan jævle med hverandre og livene våre. Jeg blir ikke lengre sjokkert. Men jeg lyver hvis jeg sier at ondskap og dumskap er en naturlig del av livet. At vi skal ha det vondt, som en leveregel. Det finnes mange gode mennesker der ute. Det gjelder bare å få øye på dem, og slippe dem inn. Det gjelder også å tillate seg selv å være god. Ignorere dem som vil gjøre deg liten og mislykket.

Ja jeg har det bra nå - jeg og jenta mi, og vennene våre. Livet er ikke så verst.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits