hits

Rusdebatten er over for min del

NRK P1 Ukeslutt har ringt igjen. Jeg slo av lyden p mobilen kvelden i forveien. Utslitt etter femte dag med intense prver p teateret. Ville sove ut for en gangs skyld. Ukeslutt har ringt igjen. OG sendt meg en SMS : "Sturla har skrevet et debattinlegg i Dagbladet. Hva er din reaksjon p dette innlegget? Kan du komme til oss her i Ukeslutt og debattere dette innlegget?" Sturla er narkoman men han er ogs en oppegende journalist. Sturla ville at jeg skulle bli intervjuet om narkotikapolitikk i gratisavisa Natt og Dag for noen r siden. Men jeg takket nei. Natt og Dag har en litt flsete intervjuspalte som heter "Snill og Slem", eller noe snn. Den er veldig underholdene for trofaste lesere, for da kan man sette meningsmotstanderes meninger i et drlig lys, under dekke av vre "lunt objektive". Jeg ville ikke debattere narkotikapolitikk og narkotikabehandling i en "lunt objektiv" men akk s ferdigvinklet spalte som "Sint og Snill". 

Sturla hadde nylig skrevet et debattinnlegg, om at han syntes det var urettferdig at han ikke skulle f lov til vre et aktivt og deltakende medlem av samfunnet, selv om han gr ned p plata noen ganger i uka og kjper seg litt heroin som han han ryker p en eller annen do i Oslo sentrum. Det var dette innlegget NRK Ukeslutt ville at jeg skulle debattere. De hadde en viss formening om at jeg skulle vre Sturlas motpart i debatten og si at "Nei, nr du ryker heroin p do, fr du ikke vre med i samfunnet." Og s skulle jeg sikkert vre med p en debatt om hvorfor vi har spryterom for heroinister, men ikke rykerom for heroinister som ikke bruker spryter. Jeg ville ikke vre med en slik debatt. Hvorfor? Fordi det gjr for vondt, og fordi jeg ikke har noe svar.

Da NRK Ukeslutt ringte og ville ha meg med p denne debatten, vrengte det seg i magen. Jeg fikk noen jvlige minner fra fortiden opp i tankene mine. Jeg l p en klinikk i Sverige i 2009. Narconon heter den. Den baserer seg p teknikker utarbeidet av L.Ron Hubbard. Han stiftet ogs Scientologikirken. I Norge regnes denne filosofien som livsfarlig. Selv om Narconon ikke har noe religist forml (ingen blir spurt om tro, sjel eller andre kosmiske greier), regnes koblingen til Scientologi i seg selv som god nok grunn til at alle involverte parter skal plukkes i smbiter og tas avstand fra, i det offentlige rom. Jeg visste ikke hvor hard denne agendaen var, da jeg dro ned til Narconon i Sverige. Jeg hadde brukt metadon og subutex i s mange r, men det bare hjalp ikke meg. Hver gang jeg ba om hjelp til slutte med disse preparatene, fikk jeg negativ beskjed: "Du er p medisiner resten av livet ditt. Du kan ikke slutte." Men s mtte jeg slutte med medisinene. Jeg ville overleve og vre familiemann og yrkesutver. Jeg fikk ikke til vre det i den kjemiske tkeheimen jeg var i. Jeg fant denne klinikken som brukte andre metoder. Vitaminer, kommunikasjonsterapi. Kognitiv terapi: Alts f hjelp til "mte seg sjl i dra" uten stikke av - fysisk eller i rus. Kanskje bli litt klokere. 

Jeg satt og svettet og var smsyk. Hadde trappet ned subutexen til null for et par uker siden. Kroppen begynte komme i balanse igjen. Tankene derimot. Hvordan skulle dette bli? Jeg gledet meg, men gruet meg ogs til ta det store oppgjret med meg selv. Jeg visste at det ville bli neste steg. Men samtidig var jeg glad og stolt over meg selv. Min lille baby p 3 mneder skulle f se. Pappa kommer og passer p deg. Men jeg mtte kaste opp litt ogs. Abstinenser er ndelse. De er vonde. S ringte telefonen: "Det er fra Dagbladet. Du er jo p en klinikk drevet av en sekt. Her i Norge kaller de deg destruktiv og farlig." Jeg ble redd. Jeg ble kvalm. Jeg ble sint. Jeg ble rasende. Her l jeg og kaldsvettet for livet. For meg og min familie. For overleve. Jeg bestemte meg for krige litt tilbake. Det gjorde jeg ogs. 

Jeg ble en del av norsk rusdebatt. Det var dumt. Jeg skulle aldri ha engasjert meg. Jeg ble definert som en fanatisk og moralistisk hater av av rusmisbrukere, og skyld i alt som var feil med rusbehandlingen i Norge i dag. Jeg fikk indirekte skyld i i at mine beste venner, Roar, Marius og Ebbe og alle de andre som jeg savner s inderlig, dde av overdoser. Jeg kan fremdeles ikke komme over de ddsfallene - tapene av mine beste venner,uten at trene velter over meg. N fikk jeg vite at jeg var medskyldig, fordi jeg lftet sabelen mot metadon og heroin som kur mot : metadon og heroin. Og selvflgelig fri hasj. Ingen vet egentlig hva jeg mener om kriminalisering eller avkriminalisering av hasj. Jeg har egentlig ikke s mange bombastiske tanker om det heller. Jeg tror bare ikke p en quick fix.

Mina vi opplyse ungdommene i Norge om at rusmidler er farlige. Hun vil ikke en gang gi dem opplysningen om hvilket stoff som er farligst: Alkohol, hasj eller heroin. Eller LSD for den saks skyld. Hun vil gjerne si at alt er farlig p sin helt egen unike mte. Men farligere enn noe annet, er ideen om at det ikke finnes et kjemisk stoff du kan ta for f det bedre i livet ditt. DET er en farlig tanke, nr 1,4 millioner nordmenn gr p et eller annet medikament som pvirker sinnet og de mentale evnene folk har. Barn fr speed. Vi voksne fr bde lykke, sove og smertepiller. Det er vitenskap og medisin, tenker vi. Det var jo legen som skrev det ut. Han er ingen narkolanger. Mina beveger seg i et minefelt. Og hun har en massiv motstand mot seg. Hun er "moralisten". De som er skyld i overdosene, arrestasjonene, fornedringen og kriminaliseringen.

"Vi vil advare alle i rusfeltet om en bevegelse som nsker f LAR pasienter ut av behandling og inn i tvilsomme ideologier".  Snn ca var det formulert - advarselen fre Helsedirektoratet. Den ble sendt til alle landets helseforetak. Egentlig var det  bare jeg og Kenneth som hadde en ide om at folk som nsket slutte med LAR (Metadon og subutex), skulle f et forsvarlig tilbud til det av myndighetene, istedet for et bastant nei. Det handlet ikke engang om meg og (farlige) Narconon, men alle mulige slags medikamentfrie behandlingsmetoder. Og kun for de som gjerne ville. Da jeg fikk lese skrivet som var sendt ut av en norsk statlig innstans,tydelig vinklet mot meg og og Kenneth (som tilhrer en helt annen terapeutisk skole), skjnte jeg at det norske rusfeltet er totalt makteslst i kunne hndtere noe problem som helst. Her gjelder det pumpe luft i alle bilens fire punkterte dekk. Dekk for dekk. For dekk for dekk. P en bil som brenner. 

Jo Sturla - jeg synes du skal f delta i det offentlige liv. Uten skam. Jeg vil kanskje ikke at du skal vre lreren til datteren min. Eller kjre lastebil p E6. Men du skal selvflgelig f skrive og delta og vre journalist.

Arild - du har gtt en mil ekstra for s mange. Jeg tror kanskje ikke alltid at rus er bare en litt annen form for nykter. Men ingen skal ta fra deg at du kjemper for de svakeste.

Thorvald og Jens -Herregud s lei meg jeg er for at dere mister datteren og lillessteren deres. Hun var et nydelig menneske. 

Mina - Ja du skal fortsette og vre "tante Sofie" i debatten. Det handler ikke bare om rusbrukeres rett til ruse seg, men ogs om samfunnets rett til ha nyktre, anstendige borgere rundt seg som alle jobber sammen. Det handler ikke om moralisme, men om moral.

Kenneth - Du har tatt p deg bre nykterhetens fane. Du prver finne et skjringspunkt. En balanse. Men samtidig m du si at nei er nei. Det reddet livet ditt da du lrte deg og si nei.

Til alle dere som er dde n. Ca 300 i ret. Jeg hper dere vet bedre hva som skjedde med dere som gruppe, enn vi som fremdelses er her p jorda vet. Men jeg tror egentlig dere er individer, med helt unike historier. Helt unike skjebner. Og dere dde p hver deres unike mte. Hvem er vel vi andre til sette deres fortvilelser og ensomheter i bs, lage en gruppe av dere og skylde p vre meningsmotstandere for deres tragiske dd? Hvilken vitenskap skal forklare denne tragedien til de som elsker dere? Hvilken tro eller religion kan sette en s ensom dd i sitt rette perspektiv? Hvem i norsk rusdebatt har egentlig facit p hvorfor akkurat dere dde? 

Hver gang mediene spr meg om debattere dette temaet n, blir jeg uvel inni meg, og jeg takker helst nei. Jeg orker bare ikke. 

Jeg satte de aktrene jeg ville nevne, med fornavn, for for deres nrmeste, var dere ogs fornavn. Dere som faktisk dde av overdoser.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar