hits

Snikinvasjonen er i gang. Norge er i krig, mens du sover.

Har du hrt lignelsen om "koke en frosk" ? Nr du skal koke en frosk levende nytter det ikke bare koke opp vann og slippe frosken oppi. Da vil frosken selvflgelig hoppe rett ut av kjelen og slippe unna det kokende vannet. Nei, hvis du skal koke en frosk levende, m du slippe den oppi kjelen mens vannet er kaldt. Den vil bare sl seg til ro i vannet og ane fred og ingen fare. S kan du skru opp temperaturen litt. Frosken vil ikke merke stort. Den vil bare plaske rundt og gjre frosketing. Skru opp temperaturen litt til, og s litt til og enda litt til. Litt av gangen. Frosken vil ikke merke noe fr det er for sent. Nr vannet endelig begynner koke, flyter frosken rundt der med et frete smil - dd.

Selv ikke under den kalde krigen var det akseptert ha fremmede makters soldater stasjonert p norsk jord. NATO  hadde jo selvflgelig sitt personell p plass. Og alle vre allierte har alltid ftt komme p velser og lre og st p ski, klatre i fjell og fryse hjel. Amerikanske marinefarty har ftt legge til land, proppfulle av atombomber ombord, noe som egentlig er forbudt, men skitt samma. De har jo vrt vre venner og nre allierte helt siden den dagen Hkon Lie takket ja til bli amerikansk agent. Men egne amerikanske marinesoldater stasjonert p norsk jord? Hva i huleste er dette slags svartekunster? 

Det foregr en merkelig propaganda mot Putins Russland om dagen. Pstandene hagler, men ingen av oss har mulighet til sjekke om noen av pstandene stemmer. Hillary Clinton avslres igjen og igjen av Wikileaks og Snowden og Assange og deres nrmeste. Det er ikke pstander. Det er bevis. Vi tler ikke disse bevisene. Vi sttter myndighetene i vesten nr de faktisk innfrer forbud mot bevise noenting som helst. Samtidig forventes vi blindt tro p pstander om vre innbilte fiender. Nr tyranniet er totalt, blir sannheten sett p som en forbrytersk revolusjonr. S Hillary Clintons og NATOs skamlse krigshissing mot Russland oppleves av oss som en legitim demokratisk velse mot et diktatur i st. Mens vi krenkes hylytt av bevisene p at dette er et falsum.

Jeg snakket en gang med en tidligere norsk forsvarsminister. Denne kom med en urovekkende erkjennelse. En norsk regjering har lite eller ingenting den skulle ha sagt ovenfor vr storebror i vest, nr kriger og konflikter er et faktum. Vi har bare med reise over til det store hvite huset og signere p forpliktelsene vi fr til kjpe amerikansk krigsmateriell, og s sende dette over til det nskede krigsomrdet, med unge norske soldater. Vi snakker om signaturer med pholden penn. Jeg lover. Det er ingen grunn til tro noe annet heller.

De amerikanske soldatene p Vrnes er intet annet enn et frste steg i en snikinvasjon. Og mlet er penbart: De skal gjre det umulig for oss inng noen som helst slags samarbeidsavtale med Russland. De skal passe p at Norden er akkurat passe fragmentert og usikker, slik at vi ikke begynner ha egne meninger og tanker om vrt eget nromrde. Og akkurat som beskrevet i de store dystopiene 1984 (George Orwell) og Vidunderlige Nye Verden (Aldous Huxley), vil ingen kriger lengre kunne vinnes - de vil bare vre der, mens vi vanlige borgere vil vre for hypnotisert av Netflix, Dagsrevyen og kjemiske bedvelser som lykkepiller og valium, til kunne gjre noe med det. Vi er et sovende folk. Bevisstlse? Kanskje ikke helt. Handlingslammet? Ett hundre prosent. Vi ser den komme - katastrofen. Vr egen norske NATO sjef holder velser i klassisk krigsretorikk. NATO mobiliserer mot st, og str nrmere Moskva med sine styrker n enn det Tredje Riket bare kunne drmme om da de fyrte opp sine kanoner og tanks, og dro mot st. Hillary Clinton har forledet alle kvinner - fra Bestemdre mot Atomvpen til eliten av medias feministiske kronikrer, til hylle henne som en historisk kvinnefrigjrer. Hun er i virkeligheten en krigerdronning av historisk format. Hun har hundretusener av liv p samvittigheten. Det kommer til bli hundretusener millioner liv - ja kanskje milliarder - fr hun er fornyd med seg selv.

Og vi vil se tilbake p de sm diskret begynnelsene - tre hundre soldater her. Noen ekstra jagerfly der. Litt etter litt bygges styrkene mot st opp. Og vi merker det ikke. Eller vi tr ikke sprre. Vi snur oss rundt, og sover videre. Som en frosk som sakte kokes opp i vann. God natt Norge. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar