hits

Snikinvasjonen er i gang. Norge er i krig, mens du sover.

27.10.2016 - 21:31 Ingen kommentarer

Har du hørt lignelsen om å "koke en frosk" ? Når du skal koke en frosk levende nytter det ikke å bare koke opp vann og slippe frosken oppi. Da vil frosken selvfølgelig hoppe rett ut av kjelen og slippe unna det kokende vannet. Nei, hvis du skal koke en frosk levende, må du slippe den oppi kjelen mens vannet er kaldt. Den vil bare slå seg til ro i vannet og ane fred og ingen fare. Så kan du skru opp temperaturen litt. Frosken vil ikke merke stort. Den vil bare plaske rundt og gjøre frosketing. Skru opp temperaturen litt til, og så litt til og enda litt til. Litt av gangen. Frosken vil ikke merke noe før det er for sent. Når vannet endelig begynner å koke, flyter frosken rundt der med et fårete smil - død.

Selv ikke under den kalde krigen var det akseptert å ha fremmede makters soldater stasjonert på norsk jord. NATO  hadde jo selvfølgelig sitt personell på plass. Og alle våre allierte har alltid fått komme på øvelser og lære og stå på ski, klatre i fjell og å fryse hjel. Amerikanske marinefartøy har fått legge til land, proppfulle av atombomber ombord, noe som egentlig er forbudt, men skitt samma. De har jo vært våre venner og nære allierte helt siden den dagen Håkon Lie takket ja til å bli amerikansk agent. Men egne amerikanske marinesoldater stasjonert på norsk jord? Hva i huleste er dette slags svartekunster? 

Det foregår en merkelig propaganda mot Putins Russland om dagen. Påstandene hagler, men ingen av oss har mulighet til å sjekke om noen av påstandene stemmer. Hillary Clinton avsløres igjen og igjen av Wikileaks og Snowden og Assange og deres nærmeste. Det er ikke påstander. Det er bevis. Vi tåler ikke disse bevisene. Vi støtter myndighetene i vesten når de faktisk innfører forbud mot å bevise noenting som helst. Samtidig forventes vi å blindt tro på påstander om våre innbilte fiender. Når tyranniet er totalt, blir sannheten sett på som en forbrytersk revolusjonær. Så Hillary Clintons og NATOs skamløse krigshissing mot Russland oppleves av oss som en legitim demokratisk øvelse mot et diktatur i øst. Mens vi krenkes høylytt av bevisene på at dette er et falsum.

Jeg snakket en gang med en tidligere norsk forsvarsminister. Denne kom med en urovekkende erkjennelse. En norsk regjering har lite eller ingenting den skulle ha sagt ovenfor vår storebror i vest, når kriger og konflikter er et faktum. Vi har bare med å reise over til det store hvite huset og signere på forpliktelsene vi får til å kjøpe amerikansk krigsmateriell, og så sende dette over til det ønskede krigsområdet, med unge norske soldater. Vi snakker om signaturer med påholden penn. Jeg lover. Det er ingen grunn til å tro noe annet heller.

De amerikanske soldatene på Værnes er intet annet enn et første steg i en snikinvasjon. Og målet er åpenbart: De skal gjøre det umulig for oss å inngå noen som helst slags samarbeidsavtale med Russland. De skal passe på at Norden er akkurat passe fragmentert og usikker, slik at vi ikke begynner å ha egne meninger og tanker om vårt eget nærområde. Og akkurat som beskrevet i de store dystopiene 1984 (George Orwell) og Vidunderlige Nye Verden (Aldous Huxley), vil ingen kriger lengre kunne vinnes - de vil bare være der, mens vi vanlige borgere vil være for hypnotisert av Netflix, Dagsrevyen og kjemiske bedøvelser som lykkepiller og valium, til å kunne gjøre noe med det. Vi er et sovende folk. Bevisstløse? Kanskje ikke helt. Handlingslammet? Ett hundre prosent. Vi ser den komme - katastrofen. Vår egen norske NATO sjef holder øvelser i klassisk krigsretorikk. NATO mobiliserer mot øst, og står nærmere Moskva med sine styrker nå enn det Tredje Riket bare kunne drømme om da de fyrte opp sine kanoner og tanks, og dro mot øst. Hillary Clinton har forledet alle kvinner - fra Bestemødre mot Atomvåpen til eliten av medias feministiske kronikører, til å hylle henne som en historisk kvinnefrigjører. Hun er i virkeligheten en krigerdronning av historisk format. Hun har hundretusener av liv på samvittigheten. Det kommer til å bli hundretusener millioner liv - ja kanskje milliarder - før hun er fornøyd med seg selv.

Og vi vil se tilbake på de små diskret begynnelsene - tre hundre soldater her. Noen ekstra jagerfly der. Litt etter litt bygges styrkene mot øst opp. Og vi merker det ikke. Eller vi tør ikke spørre. Vi snur oss rundt, og sover videre. Som en frosk som sakte kokes opp i vann. God natt Norge. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar