hits

Ingen ste hvalper drept i Syria

Det er s groteskt som det hres ut. Vi reagerer ikke p grusomhetene vi mennesker utsetter hverandre for lengre. Vi s et bilde av et tre r gammelt barnelik p stranden. En syrisk btflyktning. Det skulle liksom bli symbolbildet for den menneskelig katastrofen som pgr i Syria. Det ble bare en hissig debatt mellom folk om hvem sitt barn det var, og at det bildet ble brukt kynisk til propagandaforml. Det ble liksom ikke som det klassiske bildet fra Vietnam av den nakne napalmforbrente jenta som lper grtende fra landsbyen sin. Det bildet forandret hele verdens syn p Vietnamkrigen. Et lite krigsskadet barn, fikk folket til rope opp om at Vietnamkrigen var en grusom oppvisning av vestlig brutalitet. USA fikk seg en alvorlig smekk etter den krigen. Men det var fr.

Jeg fikk svidt med meg noe nyhetsmas om et jordskjelv i Italia her forleden. Ja akkurat s vagt husker jeg det. Jeg aner ikke om det var alvorlig. Kanskje det ikke var det. Ble noen drept? Jeg husker ikke. Et par upassende vitser om dd, pizza og pasta formet seg i mitt hode. Men klok av skade, lot jeg det ligge. Vi kan ikke spke med noe trist og vanskelig mer. De triste kan bli sttt. Men s plutselig dukket det opp noen gladsaker om jorskjelvet p nett. Redningsmannskapene hadde hrt en lav klynking i ruinene, og begynt og grave frenetisk. Et livstegn. Et mirakel. Det lille spede livet, rrte alle p facebook. Rrte trer. Delinger. Likes. En hund hadde overlevd.

Grusomt dyreplageri. Ste kattunger. Hjemlse skabbete hunder fr nytt liv. Det engasjerer oss mer enn menneskelige tragedier. Leger Uten Grenser, som reiser jorda rundt for hjelpe ofte for krig, katastrofer og brutalitet - de er helt fortvilet. Ingen vet hva de driver med, hvor de er i verden eller hvorfor. "De glemte katastrofene" snakker de om. Mennesker i den ytterste nd, den verste fornedrelse og den ynkeligste dd. De havner i radioskyggen av disse ekstremt rrende og engasjerende historiene om puddler og papaegyer.

Sitter og ser p TV n. En fyr blir spurt om han hadde drept et menneske eller en hund. Han svarer s raskt at jeg blir sjokkert: "Et menneske s klart! Ingen dreper en hund!" Dette er ikke noe unikt. Jeg ser ofte uttalelser fra folk som mener at mennesker er grusomme og fortjener ikke livet, siden menneskeheten er s slemme mot dyr og natur. Dette er ikke nkterne og ansvarlige betraktninger om dyrevelferd og etisk mat. Dette er fanatiske uttalelser om at vi mennesker fortjener en vond og grusom dd, fordi vi spiser kjtt og bruker pels. Ingen fr sjansen til g inn i en dialog om strengere regler for dyrehold og humane slaktemetoder. Lpet er kjrt. Folk m gjerne d, bare Fido fr kos og for.

Misforst meg rett. Jeg er like engasjert i ste dyr som deg. Jeg blir like sint og opprrt over dyreplageri som deg. Jeg er helt sjokkert over ulvejakten som pgr i Norge n. I Kina spiser de hunder og det ser ikke bra ut. Jeg synes frittgende dyr som er slaktet humant, er bedre enn snne "Fjs - holocaust" som vi av og til blir vitne til. Men jeg tar meg ofte i tenke: Vi har fakkeltog for hunder som blir skutt av grunneiere, etter at de har jaget sauer. Men vi gjesper nr vi ser de menneskelige tragediene som utspiller seg i verden. Hadde s mye som n liten st Labradorhvalp blitt drept i Aleppo, hadde krigen i Syria blitt avsluttet over natta?

Setter jeg dette p spissen kanskje? Dramatiserer jeg flt n? Kanskje.

Men p den andre siden pgr det n en debatt i USA om en hygravid kvinne som forrsaket en alvorlig bilulykke under pvirkning av sterke rusmidler. Ulykken startet fdselen. Det var uansett nrme termin. Barnet som ble fdt var hardt skadet av ulykken, og dde seks dager etter fdsel. Kvinnen ble kjent skyldig i ha forrsaket en alvorlig ulykke i ruspvirket tilstand. Men hun ble frikjent for uaktsomt drap p spedbarnet. Det kunne nemlig ikke regnes som en person. 

Er verdiene vre snudd helt p hodet?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar