hits

Slaget er over. Trekk pusten. G p jobb. Ingenting er endret.

Slagmarken er alltid stille i morgentimene. Solstrlene glitrer i frostryken. Rdskjret i iskrystallene vitner om nattens blodige kaos. Den friske morgenlufta har et ekstra krydder denne morgenen: Svovellukta henger igjen etter de illsinte oppdateringene. En klam muggen eim fra lgnene, beskyldningene, vinklingene og spydighetene som haglet over den digitale landsbyen vr - Nettnasjonen Norge. Det var det siste slaget. Et rs intens krig om synspunkter, pstander og fordekte handlinger. N er det endelig over. Stillhet og ettertanke. Ord ble skrevet. Stygge ord. Hat. Lgner. Utrolig hva et menneske fr seg til si gjre nr det tror det har rett. Utrolig hvor gale vi blir nr vi adopterer andres kamp og gjr den til vr. Hvordan kan et relativt opplyst samfunn g s i gang rundt et valg i et annet samfunn - uten engang ha stemmerett?

Det er kaldt i Norge n. Vi hopper i klrne s fort vi bare kan. Matpakke - check. Brste hret - check. Varmedress - check. Lue p - check. Norsk, matte, samfunnsfag. "Pappa? Vant han mannen eller hun damen? Hun ville jo at alle skulle tjene masse penger og bare gi dem til henne. Og han mannen var jo bare sint og liker ikke peace-tegnet." S enkelt er det. Vel, ingen av dem liker vel peace-tegnet. I mitt barns yne er det snne voksne som dreper barna i Syria, og gjr at hun fr mareritt. De som tar andres liv og penger uten engang like peace-tegnet. De er liksom ikke noe srlig imponerende mennesker i barns yne. Ikke det at det opptar dem snn utrolig. Ikke snn at de blir smpsykotiske - snn som vi ble. Vi voksne. Den amerikanske valgpsykosen er en mental pandemi som rammer nasjonen vr hvert fjerde r. Som en gjeng rabiate sm nisser, lper vi rundt i den digitale lekegrinda vr og "flger nye med". Vi tar stilling basert p det vi liker lese. Det som stemmer med vr forutinntatthet. Vi velger tro p de som er som oss. Det behver ikke vre sant. Bare fles bra. Vi misforstr som regel det meste uansett. De dystre spdommene. De dramatiske profetiene. Konspirasjonene vi blir truet med. Lgn. Bedrag. Bombastiske bedrevitere. 4,5 millioner "USA eksperter". Men nr nettkrigen endelig er over, sitter vi alle med en litt flau smak i kjeften. Akkurat denne morgenen. Nr frostryken stille forsvinner, og grsdagens slagmark viser seg, skulle vi gjerne nske mye var ugjort. Usagt. Da skulle vi nok alle nske at vi var uskyldige barn som skulle til skolen en helt vanlig hverdag, med leverpostei og penal i sekken. Lykkelig uvitende om de voksnes syke verden. Men USA gjr dette med oss. Vi blir faktisk s rare nr det er snakk om det riket der.

I 1970 gav den norske forfatteren Jens Bjrneboe ut sin essaysamling "Vi som elsket Amerika". Der tok han et oppgjr med nordmenns ukritiske og panegyriske hyllest av makta i det amerikanske imperiet. Amerikanske krigsforbrytelser. Hyklerisk formyderi. Lederskapets dobbelmoral. I Norge tror vi liksom det skal vre snn. Bjrneboe plukket alle vre illusjoner i stykker, med sine dystre, dog presise kjennsgjerninger. Og disse kjennsgjerningene blir ikke mindre sanne selv om vi karakterdreper budbringeren, hogger hodet av kritikeren og latterliggjr motstanderen. Korrupsjon, lgner og maktspill i skyggene. Var det valgfusk? Var det i det hele tatt et valg? Dette er virkeligheten i amerikansk politikk. Noe demokrati er det faktisk ikke. Det har ikke vrt demokrati i USA p mange mange tir. Det amerikanske demokratiet fikk en siste kule i hodet i Dallas den 22 november 1963. Den demokratisk valgte presidenten hadde nemlig oppdaget at det satt mrke, hemmelighetsfulle og mektige menn i skyggene og styrte, eller rettere sagt: Overstyrte de demokratiske, konomiske og sosiale prosessene i USA. Og slik er det faktisk i USA: Hvis en president begynner bli egenrdig, vanker det ei klyse med bly rett i tenkeboksen p vedkommende. Jepp. Om du  n nervst svelger en valium og fnyser "konspirasjonsteorier" av det jeg pstr, er du i din fulle rett. Ta deg en cortado og slapp av. Det er skoledag i dag. Slaget er over. Jeg sier bare at det er snn. Ikke at det spiller noen stor rolle.

Nei, jeg tror ikke p valget i USA. Jeg tror at valgkampen spiller en rolle, men ikke utfallet. Valgkampen viser aggressjonsnivet hos folket. Ikke bare i USA, men i resten av verden. Den vil vise andre land hva de har og frykte i fremtiden. Det er en slags vrmelding over hvor mye bomberegn det blir. Men den intellektuelle eliten i Norge kan nok slappe helt av: Det blir sikkert bra med vestlig bombing under republikansk styre ogs - nr de hye herrer i vpenindustrien bare fr tatt en liten prat med Donald. Vist han noen filmklipp fra Kennedy-attentatet som resten av verden aldri har sett. S skal dere nok se at Yemen ligger like tynt an som fr.

Men for den jevne amerikaner er det nok mer nringsliv, finans og banking som teller, og ikke hvilken president de har. USA er et utrolig land. Jeg har virkelig sans for amerikanere. De str p. Er seg selv p godt og vondt. De er mennesker som oss. De blir sinte og usaklige nr de er redde og bekymret for fremtiden. De er rause og inkluderende nr de er trygge og har ressurser. Jeg har mtt alle mulige typer amerikanere. Krigsveteraner, rednecks, punkere, bikere, finansfyrster, musikere, regissrer, advokater, lrere og industriarbeidere. Jeg har mtt hvite, svarte, spanske, indianere, tyskere og arabere. De lever sine liv som de best vet. Det er langt til det Hvite Hus for de fleste av dem. Dagliglivet handler om det samme som her: F unga p skolen, gjre rett for seg, betale regninger og hpe at ingen er slemme mot dem. Og nr valgkampen er over, og valgresultatet klart, er det det skal handle om: Hverdagen.

Nr valgkampen n endelig er over, skal jeg ha noen srdeles upolitiske dager en stund fremover. Jeg tilhrer den der delen av befolkningen som ikke klarer hisse meg opp. Jeg s aldri noe behov for velge mellom to s uredelige og tvers gjennom falske mennesker. Jeg hadde ikke engang stemmerett i det valget der. S hvorfor skulle jeg hisse meg opp over hva andre nordmenn mener, som heller ikke har stemmerett. Jeg tror vi bare s ondskap i to forskjellige hormonversjoner. Jeg er ikke skremt engang. Det er ikke noe nytt. Det m uansett bli verre fr det kan bli bedre. Og det blir ikke bedre pga dette resultatet. Det blir verre. Og hadde det vrt den andre, hadde det bare blitt verre p en litt annen mte. Amerikanerene fikk bare velge mellom to varianter av verre.

Mitt svar er uansett det samme. Det er mitt mantra: De nordiske landene br g ut av NATO, EU og ES og danne en egen Nordisk Union. For oss ville det vrt bedre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar