hits

Ny forskning viser at akupunktur er utrolig digg for ryggen min.

Maria mter meg med sitt vanlige varme smil og trygge faste blikk, nr jeg kommer inn p Atlasklinikken p Fritjof Nansens plass. Hun viser meg inn p behandlingsrommet, og jeg tar av meg den gigantiske vinterjakka mi. Jeg stabber som en snmann. Kulda har satt seg langt inn i skjelettet. Musklene er helt stive. Jeg har hatt en sjukt hektisk hst. Pendling til Stockholm hver eneste helg, for spille musikal. En haug med sm og store oppdrag. Konserter, foredrag, mat og vineventer og et hardkjr uten sidestykke for bidra til avslringen av den skalte "lurelegen" som svindlet min MS syke venninne Julie https://www.facebook.com/Julie-Auroras-kamp-for-stamcelle-behandling-1737498703169866/ og den pflgende innsamlingen for kunne betale Julies behandling i utlandet. Nakken er stiv og stl etter lange kvelder med blogging og nettaktivitet.

Hodet er fullt av nye kunnskaper om bilkjring, trafikkregler og kjretimer: En vakker dag har jeg visst lappen. Hele systemet er i helspenn av den ukentlige kabalen som bare m g opp, nr en alenefar som reiser s mye, skal f hverdagen til funke med barnepass og logistikk. Jeg er som en forfrossen humle som surrer sakte i sikksakk inn p klinikken, i total visshet om at jeg egentlig ikke kan fly. Det er vitenskapelig bevist at humler ikke kan fly nemlig, men gjr det likevel. Snn er jeg ogs. 

Marias hender er varme. Hun treffer p magisk, mystisk vis, alle de sreste og stiveste punktene langs de skjeve ryggmusklene mine. Jeg er plattfot og overvektig, s skjelettet mitt fler seg som et drlig sammenskrudd klesstativ fra IKEA. Det fles som om det kan knele nr som helst n. Ja denne hsten har satt sine spor. Jeg klager ikke. Jeg har det utrolig morsomt i hverdagen min. Tenk ha en slik variert arbeidshverdag. Og jeg holder hodet snn passe over vannet. Ikke alt er p stell, men det er p god vei. Bare det at kroppen min trenger litt pleie for tle hardkjret. Jenter kaller dette for "ME time" - "meg tid". Men det er SPA, negler og pedikyr og nye yenbryn og voks der nedentlil s det skal bli ekstra lekkert.

Jeg kaller det klemme fortvilet inn 45 min verkstedtid, s jeg ikke gr helt i stykker. Forebygge den totale vinterkollaps. Unng mtte g p store sterke doser betennelsedempende og smertestillende medikamenter. Holde det gamle skroget flytende gjennom et par stormer til. For jeg er en snn fyr. Fra stormer til stormer seiler jeg gjennom livet. Hy sj og sterk vind. Bare plante beina p dekk. Spenne seg fast, til musklene blir sement 

Jeg ser ut som en drita full brunbjrn nr jeg forsker legge meg ned p behandlingsbenken. Maria fniser litt, men bare fordi jeg ler hyt av meg selv.

Jo, hun har gtt sin skole, Maria. Hun vet nyaktig hvor jeg har vondt. Hvor det har lst seg. Trygge, varme hender stryker over muskelaturen p ryggen min, og treffer knute etter knute. "Brum" sier jeg - bamsen - nr hun trykker p en muskeknute. "Brum brum". Det er vondt,men det er ganske godt ogs. Jeg er snn type mann som tror at alt vondt blir bedre, bare man klemmer p det s det blir vondere. Med vondt skal vondt fordrives. Nr det gjelder massasje og kroppsterapi funker det jo som regel. (Det er litt verre nr jeg sitter og borrer fingeren inn i et betent brannsr og roper "AU" , men?) 

Kopping var en vanlig behandlingsform fr i tiden. Ved tmme sm glasskopper for luft, og sette dem p huden, skaper det et vakum, som en sugekopp. Vakumet suger til seg hud og muskler og pvirker sirkulasjonen i kroppen. P gatene i Asia kan du f en snn kopping for et par kroner. Mange fler at dette lindrer og endrer lettere sykdommer, febertilstander og andre plager. Jeg har ikke hrt noen pst at det kurerer AIDS eller noe annet spektakulrt. Men det lindrer liksom. Maria bruker to kopper som hun lar gli over ryggen min. Vakumet fr musklene til dras ut av ls. Det er som en omvendt massasje: I stedet for trykke p musklene, drar man i dem med vakum. Enkelt og greit. Effekten er derimot formidabel. Jeg formelig hrer sirkulasjonen gjenopptas nr en muskelknute er lst opp. Huden blir rd av vakumet, men under huden er det minst like mye gjennomstrmming. "Brum brum" sier jeg - bamsefar kroer seg nr gamle krigsskader og arr fr pleie og omsorg. 

"Spioing!" -kroppen str i helspenn. Som en gigantisk fjr i en diger rdhusklokke. Det kjennes som lyn som gr gjennom kroppen og opp til hodet: "Zapp! Spioing!" Maria har overtalt meg til prve snu meg p rygg p behandlingsbenken. Som en utlevd sirkusbjrn, kvier jeg meg for utfre dette trikset. Det er ikke noe stas snu en tung gammal bjrneskrott fra mage til rygg snn. Ser sikkert helt teit ut. Vanskelig er det ogs: "Bruuuuum!" klager jeg, men s ligger jeg der, og hun setter nlene p meg. Jeg aner ikke hvordan hun finner disse punktene. Jeg tler da stikk. Mine mange r som misbruker har gjort meg immun mot spryteskrekk. Nr jeg tar blodprver, m jeg ofte gjre halve jobben selv - sammen med sykepleieren, bare for finne et sted p kroppen som ikke er s oppstukket at det er umulig hente ut noe blod. Jeg tar slikt p strakarm. Jeg liker det ikke, fordi det trigger s mange vonde minner fra de tyngste ra i mitt misbruk. Men jeg tler det, og smerten er ubetydelig. Men nr Maria setter disse hrstrtynne akupunkturnlene, er det noe helt annet. Det strler og rykker til. Jeg ante ikke at man kan f en slik reaksjon i hele kroppen, av bare et lite nlestikk i foten. "Brum?" bamsefar er litt paff. Men det er jo helt ptagelig. Refleksene er ogs helt reelle. Ikke engang gamle sirkusbjrner lar seg lure til ha en reaksjon. Og hvorfor skulle jeg egentlig ha det? Jeg er jo ikke der for innbille meg, men for f pleie. Og tro det eller ei - dette er perfekt pleie for meg.

S ligger jeg der p ryggen med disse nlene i meg da. Maria setter p noe snn spaca musikk, slukker lyset og gr. Jeg ligger der alene i mrket og hrer p beroligende lyder. Det er jo egentlig litt utenfor det jeg vanligvis liker hre p. Jeg liker jo helst klassisk god gammal rock, punk og metal. Viser med sterke ord. Men her er det svevende new age musikk som drar meg ut av virkeligheten. Plutselig er jeg langt ute og svever med tankene. Tusen bekymringer og gigantiske problemer blir til bittesm ubetydelige hendelser i sammenligning med evigheten. Hverdagens mas og stress betyr ikke s mye akkurat der og da. Jeg klarer slappe helt av. Jeg glemmer ikke alt ansvaret jeg har. Men jeg fr plutselig flelsen av at det gr an leve med det. Og spenningene i kroppen er ikke s plagsomme mer. Jeg er endelig i en slags form for dvale. "Brum, brum"

En vennlig hnd dytter forsiktig i meg, og dvalen blir forsiktig brutt. Maria vekker meg og smiler. Jeg brummer litt til, og mumler ut en takk for n. 45 minutters hvile og pleie. Lindring og behandling. Jeg fr p meg den digre vinterjakka mi og tusler ut av Atlasklinikken. En liten oase midt i Oslo sentrum. I det jeg kjenner den iskalde lufta p gaten utenfor, begynner jeg g - fort. Jeg skal i et nytt mte med et firma, for diskutere et fremtidig event. S er det henting p skolen. Middag. Lekser. Ballett. Kveldsmat. Og jeg har visst planlagt et innlegg i bloggen. Det betyr litt tenking og skriving. Det blir sent. Men det er litt lettere i kveld. Behandlingen gjorde underverker p kropp og sjel. Sa jeg sjel? Ja, den finns. Og den trenger pleie. Litt berring. En kobling her og der. Kobling til denne harde solide hverdagen vi kjemper oss gjennom - vi sjeler, med apekroppene vre, som vi suser hit og dit med. Og krsjer i den ene virkeligheten etter den andre. Klokka, mter, tyngdekraft, A4 liv, skuffelser, gleder, hp, regninger, krig og valg. Her snurrer vi rundt, fanget av tyngdeloven, som tynger oss. Den delen av deg som tenker, drmmer og fantaserer? Som gr med en ekkel flelse av at det m vre noe mer enn bare vre apekatt fanget p en planet? Det er sjelen. Den andre delen av deg, som hisser deg opp og sliter og strever og er forbanna p det du har ftt beskjed om vre forbanna p? Det er apekatten som sitter fast p planeten. Den fler seg veldig viktig. Den holder deg nede og holder deg fast. Apekatten p planeten tar p seg brillene sine, og legger ansiktet i bekymrede folder. Apekatten er ikke deg. Apekatten er en drmmedreper. "Det finnes ikke grnne bananer!" roper den. S henter den alle gule bananer den finner, og peker p dem. Nde den da, som lanserer muligheten for grnne bananer. Aper er ikke snille mot aper som tror p grnne bananer. Selve tanken p en grnn banan er motbydelig. Og enda verre er skrekken for at det plutselig en dag, skulle penbare seg seg en slik grnn banan. Det ville rokke ved alt vi apekatter vet om bananer. Hvordan skulle det da g?

Akupunktur og kopping. Alternativ medisin kalles det. Jeg har ftt akupunkturbehandling for mye rart. Mange misbrukere og tidligere misbrukere fr nler i rebrusken. Bde til abstinensbehandling og i hverdagen. Det gir en slags ro og fred, for oss som sliter med det som kalles "tankekjr". Om det er nla i seg selv, eller det at noen pussler med ret ditt. Hvem bryr seg? Det funker. Roen senker seg. Det er harmlst. Det har ikke bivirkninger som heroin, metadon, subutex og valium har. Da kan det da ikke skade.

Jeg har ogs ftt effektiv akupunkturbehandling fr konserter og forestillinger, nr jeg har mistet stemmen. 20 min med nler i halsen, og krka ble til en sangfugl igjen (vel, n synger jo jeg ganske grovt, men du skjnner hva jeg mener).

Jeg bruker denne behandlingen jeg holder p med n, for lindre plagene jeg har pga av en hard arbeidsvirkelighet. Jeg har ikke tid og rd til masse spa og reisevirksomhet. Jeg sitter p venterommet p Atlasklinikken med andre typer yrkesgrupper som heller ikke har denne luksusen:  reise p avslapningsreiser og ta weekendopphold p resorts. Brannmenn og politimenn - srlig de som jobber med mentalt krevende, og emosjonelt opprrende saker, kommer for f litt effektiv pleie i hverdagen. Dette er folk som tler det vi andre ikke tler: Mord, overgrep og tragedier. Maria kopper, og setter nler og lar dem sveve av sted for en stakket stund. Bare snn at det verste stresset slipper litt tak.

Jeg vil egentlig ikke vre en debattant i konflikten mellom alternativbevegelsen og skolemedisinen. I min virkelighet burde det finnes en mte og forene disse filosofiene, og p sikt utvikle en funksjonell medisin som virkelig gavner folkehelsen. Men jeg vet at begge sider i debatten har sine rtne egg. Skolemedisinen har absolutt ikke rene nok hender til g s hardt ls p alternativ medisin. Den vestlige skolemedisinen er alt for korrupt og langt inn i lomma p den internasjonale legemiddelindustrien til kunne pberope seg inneha noen absolutt makt over medisinfaget. Det handler om penger og ikke om helse i den sektoren der. De driver med med aktivt forskningsfusk. De bestiller, og betaler raust for, forskningsresultater som gavner dem selv og sverter motstanderene. Den kloke, skeptiske og litt mildt sekulre fastlegen din, er desverre litt naivt fargelagt av denne industrien. Uten at det stripper han for sin kompetanse og troverdighet. Den er bare ikke absolutt, slik han selv liker twitre.

Alternativ medisin er egentlig ikke en retning i medisinen. Det er bare et samlebegrep for alt som utfordrer legemiddelindustrien p en eller annen mte. Det vre seg filosofisk, faglig eller konomisk. Derfor er begrepet like vagt som begrepet terror. Hvem som utver hva, og til hvilken hensikt er hyst uklart. Og derfor pner det for en viss andel skurker og kvakksalvere. Ikke fler enn i skolemedisinen, men synligere. Dette gjr at det er umulig for meg, og kategorisk velge mellom alternativ og skolemedisin. Jeg kan bare forske og ha et s godt perspektiv som mulig p min egen helse. Finne det som funker for meg. Ikke utelukke muligheten for at det som funker for meg faktisk er et reelt resultat. Jeg kan bare ikke stole blindt p noen lengre.

Vitenskap er totalt verdils hvis den ikke er anvendelig i livet. Og vitenskap kan vre et godt vpen til kvitte seg med utfordrere. S nr jeg leser i media om en vitenskapsmann som flamboyant utbasunerer et eller annet vitenskapelig resultat, nikker jeg ikke bare lydig og godtar pstanden hans. Jeg spr meg selv hva han egentlig vil oppn. Hva er det egentlige formlet med akkurat denne vitenskapelige underskelsen?  Er det snakk om en vitenskapsmann som vil bruke sine kunnskaper og evner til forbedre menneskers liv? Eller er det bare en apekatt som bruker alle sine ressurser p vre enerdene p bestemme bananens farge. Gul eller grnn.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar