hits

Sekulre svovelpredikanter og storinkvisitrer vil styre barnas tanker.

"Du m skrive no stygt om Trump og heie p Hillary, eller fr du ikke vre med i gruppa." Nabogutten fikk denne beskjeden av en klassekamerat. De hadde laget en chatgruppe om valget i USA. 4. klassinger. Inspirert av samfunnsfagtimene, hvor de hadde lrt om den "slemme rasisten og sexisten" Trump som skulle delegge verden snn som Hitler hadde gjort. Der fikk de ogs hre om den snille tante Hillary som bare vil alles beste, og er klok og modig. Oppildnet av dette verdensbildet, gikk skoleklassen i gang med "redde demokratiet". Nabogutten kom hjem til faren sin i fyr og flamme, og fortalte om denne episke kampen mellom "den gode feen Hillary og den onde trollmannen Trump". Faren sukket oppgitt, og mtte prve og forklare at dette bildet kanskje ikke var s sant alikevel. Hillary var kanskje ikke bare snill. Hun sa mye snillt, men hun gjorde en del ting som ikke alle synes er snillt. Han mtte sitte og vise p kartet, forskjellige krigsomrder der Hillary holdt p. Bomber i Yemen. Syria. Han mtte forklare hva korrupsjon er. Han mtte fortelle hva folkeretten er. Hva som er lov og ikke lov gjre mot andre land og folkeslag. Bildet gutten hadde ftt p skolen om den snille "tante Hillary" ble litt mer nyansert. Han gikk inn p denne chattegruppen som han og de andre elevene p skolen hadde, og fortalte hva han hadde lrt. At det amerikanske valget ikke var s svart/hvitt likevel. Da ble han alts kastet ut. Av demokratigruppa.

Det ble litt krise i skolenorge da Trump vant valget. Min egen datter hadde ogs lrt at Hillary er snill og Trump er akkurat som Hitler. Det var liksom pensum p norske skoler denne hsten. Men vi snakket litt sammen om dette, og hun var enig i at dette valget var noe hun uansett ikke kunne gjre noe med, og at de nok var like ille/gode begge to. Men jeg reagerte p en del snakk p skolen om at "Hvis Trump vinner valget, blir det 3. verdenskrig.". Barn hadde grtt av skrekk. TV2 og NRK hadde innslag p nyhetene: "Hvordan forklarer vi vre barn om valgkatastrofen i USA?". Det var filmet fra et klasserom hvor 100% av elevene hadde stemt p Hillary Clinton i "klassevalget". N falt de offer for skrekkpropagandaen i skolen. Ensrettede, velprogramerte politisk korrekte barn. Humanismens fremtid. Norwegishe Hillaryjugend. Gode konsumenter. Fremtidens lnekunder. Bankenes og Statens nysdde ker. Plutselig raknet lgnen. Informasjonen barna hadde ftt p skolen stemte ikke. De ble redde. De hadde blitt utsatt for et kvasihumanistisk klipp og lim manifest. Avisene, TV stasjonene og skolegrden: Alle var enige i lgnene. Sekulre svovelpredikanter hadde fyret nasjonen opp til bli en tanketom mobb, fulle av selvgodhet og med klokketro p egen fortreffelighet. Totalt villige til plukke i stykker og luke ut ethvert forsk p kritikk av det nye progressive sosiale demokrati. Traumatiserte barn. I visse vre middelklasseomrder i USA rykket endog team med krisepsykologer inn i skolene, for redde akademikerbarna fra den totale mentale kollaps. Ateismens yppersteprester og deres sjelelse menighet fikk jaggu dommedagsflelsen her forleden. " m nu flir" som han sa, min gamle onkel- hvalfangeren fra Lofoten.

Jeg merker at jeg ble mektig irritert over mtte nyansere offentlig propaganda for mitt barn, da hun kom hjem fra skolen. Barn skal ikke programeres slik. De skal lre tenke selv. Og de skal ha god tilgang til sann og nyansert informasjon.  Og de skal ogs sknes for de tyngste og mest brutale problematikker p jorden. Hvordan skal vi snakke med barna om valgresultatet i USA? Vi skal be dem om unndskyldning. S kan kanskje presten preke litt om tenke oss om litt fr vi hopper p en konklusjon. At korrupsjon ikke er greit. At media ikke har lov til lyve. Han kunne jo snakket litt om dette p Julegudstjenesten p skolen. Eller? Nei det er jo ogs et ml for den humanistiske inkvisisjon. Julegudstjenesten m bort. "De kristne!" tordner Humanetisk Forbunds Yppersteprester p twitter. "Umulig si hvor "de kristne" har sine verdier fra, men de gjorde s BLLEN Trump vant valget!". Budskapet pakkes inn i et arrogant tonefall. Fnysing. Ironi. Sarkasme. Hatets pfuglfjr. De bruser. Skolebarna deres ble smurt utover asfalten av falsk og elitistisk lgnpropaganda. Who cares. N er det jul. Da m for Guds?h - ingentings - skyld kristendommen sables ned. First We Take The Julegudstjenst - then We take All The Kristne (Fritt etter Cohen og The Julekalender). Fremferden er s utrolig lett og kjenne igjen. Mennesketypen. Tordneren. Jesuitten. Inkvisitren. Jihadisten. Den gale professoren. Den rasende Ateisten.

De bryr seg egentlig ikke om nyaktig hvilken ideologi eller samfunnssektor de slutter seg til. Bare det er mennesker der. Bare det fr handle om favorittemaet deres - de andre. Og f herske over andres tanker, liv og skjebner. Bare de fr spille psykososiale spill, hvor de selv fremstr som fortreffelige. Religioner er ikke roten til alt ondt. Undertrykkende prester har vrt det. Men de skifter lett farge nr religionen taper terreng. Hvem husker den georgiske munkelrlingen Josef Vissarionovitsj? Han var en ambisis munk som ville klatre oppover i hierarkiet og f makt, men kirken begynte tape terreng da den russiske revolusjon begynte. Da kastet den unge munken kappen sin og ble til ateisten Josef Stalin. Best vre der det skjer. Men mannen var den samme. Han hadde bare byttet ut en ideologi med en annen, som gav han strre muligheter til herske over andre. I Norge er det lite igjen  herske over, i kristne kretser. Vi er en av verdens mest ateistiske folkeslag, s denne mennesketypen er lettere finne i sekulre kretser, her hjemme p berget. I de strste partiene, og bevegelsene. I institusjonene og p mentalsykehusene. Og sist men ikke minst: I mediene. Vi har fremdeles ikke, etter 5000 r med skrevet historie, klart og innfre et system som oppdager, eksponerer og luker ut denne mennesketypen fra viktige poster i samfunnet, fr det er for sent. Derfor fr de ture frem med sine tordentaler og agendaer. Og de gjr det s hyt at ingen tr sprre: "Hvem er du da?". "Slapp av med deg." De fr sine posisjoner, og fr herje fritt. De f. De rasende. Torden og lyn. Snft og fnys.

Jeg husker julegudstjenesten p skolen. Det var noen elever som ikke var med. Noen kom fra ikketroende familier. Andre tilhrte ulike andre trossamfunn. Det var ingen tvang. De som ikke ville slapp. Ingen reagerte p det. Like blid. Men de fleste av oss tuslet inn i kirka med klassekameratene vre, og hrte p en grei og god prest. Ikke en rasende svovelpredikant som skulle skremme oss med helvete og svovel. Nei det handlet litt om Jesusbarnet som i krybben l. Og som vokste opp til bli Milde Jesus. Og litt om vre gode med hverandre, ha litt tro, hp og kjrlighet. Ikke lyve. Ikke krige. Huske de fattige. Og ellers kose seg s mye som mulig i jula. Jeg kom liksom ikke ut som nyfrelst korsfarer, p ndels jakt etter vranglre og ugudelighet. Ikke snn som guttene i gata fly p "han andre" da han viste litt skepsis til Hilary Clinton, og vget si det hyt.

Julegudstjenesten i den norske skolen er s raus, og fri i formen, at det ser nesten litt psycho ut og skulle problematisere det. Jeg hadde godt utbytte av en rund og snill preken om vre et medmenneske i jula. Jeg flte med ikke truet til tro p overnaturlige hendelser i Bibelen, og jeg flte meg heller ikke forpliktet til sttte hverken avlatshandel, kjetterbl eller koloniherredmme. Det handlet mer om identitet, for en liten gutt. En flelse av at dette er min kultur. Det finnes mange kulturer, som alle er vel og bra p sin mte. Men dette er min kultur. P godt og vondt. Men som et lite barn behvde jeg oppleve noe godt. Milde Jesus sitt hus var et godt sted. Senere i livet fikk jeg innsikt i religion og livssyn, og ville ske min egen vei. Jeg har ikke alle svarene, men jeg vet at akkurat julegudstjenesten p skolen var en ufarlig liten greie. Og mye mindre farlig en den sekulre programmeringen av barna, som foregr alle de andre dagene i skoleret.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar