hits

Je suis Ottar - igjen.

Har du prvd snakke fornuft med en rasende jente? Mascaraen renner, leppene skjelver, pekefingeren dirrer mot deg: "Du! Du! Din?hyyyl." Det er bare gi opp. Vente. G en tur p puben. Det nytter bare ikke si: "Nei jenta mi, n tror jeg du overreagerer litt." , og s skal hun liksom forst selv at du har rett. Og s kommer den oppklarende og avklarende "gode" samtalen? Glem det. Det m bare f roe seg ned litt.

Prv s snakke fornuft med en digital mobb av rasende jenter. Prv bruke rene fornuftsargumenter da, og se hvor langt du kommer. Vel, du blir sltt ned. Du blir smurt ndelst ut over fortauet. Fornuftstyrte masser finnes ikke. Flelsesstyrte mobber finnes. Og de begr gjerne de samme overgrep de selv mener seg utsatt for. Ingen fornuft. Ingen justis. Inget forsvar. Digital lynsjing er helt innafor. Det oppfordres heftig til uthenging. I blodtka om rett og galt, glemmer alle at man skal ansees og beskyttes som uskyldig til det motsatt er bevist - i en rettsal. Norske medier er s medisinerte i sin fremferd at de helt har koplet av sine egne etiske standarder. Journalister hopper ukritisk p mobbens anklager. Og de har ikke strre faglig integritet enn at de tar stilling til saken, og nekter tilsvareren noe reelt tilsvar. Prv og snakk fornuft med dette monsteret.

Bydelen St. Pauli i Hamburg januar 1994. Krisemte i pnkekollektiv. Beboerene jobber p en pnkeklubb, hvor Turboneger skal ha konsert. De har gtt i streik. De nekter og jobbe p konsertkvelden. Vi m g p besk til dem og ha et oppvaskmte. Vi - alts - vi medlemmene i Turboneger, kommer inn i stua i dette kollektivet og mtes av en gjeng iskalde ungdommer som sitter p gulvet og p kjkkenbenken. Det er ikke egentlig mbler der. Bare madrasser og lkasser og mystiske installasjoner med saccosekker og puter og annet krimskrams. Hasjryken ligger tykt i rommet, og p anlegget hres en illsint tysk stemme som hyler noe vi ikke forstr, bortsett fra ordene "Gegen" og "Nazi". Plakatene p veggene viser romantiske bilder fra gateslag mellom demonstranter og politi. Finlandshetter og bensinbomber. Politisoldater med onde yne. Sttt Guatemalas kamp mot et eller annet flt. Hammere. Sigder. Anarkistsymboler. Og en hel del hasj da. Men vi skjnte at vi ikke var srlig populre. Det var tydelig. En joint p strrelse med en diger sigar ble bryskt tilbydt meg, men p en utrolig truende maner.  Jeg tok gladelig imot. Jeg likte den revegifta der p den tiden. Det gjorde vi alle. Men da jeg hadde tatt ett eneste trekk av denne fallosen av en narkotikasigar, bare rant hjernen ut av ra mina. Dette var sterke saker. Det var vel en test. De ville se at vi ikke var hemmelige naziagenter eller no. For en ting er sikkert i slike kretser: Nazi er drlig. Hasj er bra. Er du ikke med p den, s er det ingenting mer snakke om.

Hodet mitt har smeltet, s jeg klarer bare se passivt p at en rar diskusjon pg mellom Happy Tom og en buldrende hissig dame i svart strmpebukse, med boots p bena, og en svart singlet. Den ene puppen henger ut og danser frem og tilbake mens hun hakker ls p tysk. Hun har dreadlocks (snne reggae-fletter) s lange som lianer. Og jeg blir helt satt ut da jeg oppdager at hun attptil har flettet en snn der reggae-flette i hret i armhulen sin. Hun er lederen av streiken, og de andre - en litt mer feminin og spinklere jentevariant av "lederpuppen", og tre gutter med hanekam og ulike symboler sydd p skinnjakkene sine. De ryker s mye hasj de bare kan og nikker seg forvirra enig i alt Fru Pupp sier. Vr amerikansk/tyske turnemanager oversetter mellom Happy Tom og streikelederen: "Det er stygt hete neger i bandnavnet. Dere har en plakat med en ung transvestitt som er prostituert. Det er kvinneundertrykkende. Vi har sett et annet bilde fra dere med en dverg i lrtruse som voldtar en afrikaner. Og et bilde av en gutt som skyter seg i hodet. Og en sang om en pedofil som skal voldta alle barna.  osv osv. Det er forkastelig og undertrykkende og kvalmende og viser deres drlige holdninger og synspunkter. Og vi vil ikke ha noe gjre med slike som dere." Happy Tom er ganske munrapp av seg. Du kan ha s rett du bare vil, han vinner ordet uansett. Men her sliter han. Blandingen av sterk hasj og en stotrende tolk, som ogs liker hasj, gjr forvirringen total. "But we hate nazis too" prver han seg. Men da kommer det bare mer tysk ut av munnen p dama: "Vi har hrt at noen hadde haila (gjort nazihilsen) p en av deres konserter, uten at dere hadde gtt av scenen og avlyst konserten. Det er uhrt." Det var sikkert sant. Men jeg hadde ikke ftt med meg at dette hadde skjedd, eller utgjorde noe problem. S lenge bare en eller annen flsete full pnker hailer, regner jeg det som fyllerr, og ikke som et utrykk for den nasjonalsosialistiske ideologi. Men alts. Slikt kunne da ikke aksepteres. Jeg pleide vise rumpa mi p scenen. Det var ikke noe morsomt. Det var bare vulgrt, mente dama med puppen sin hengende utenfor singleten. S hadde det BARE vrt det, s hadde det ikke blitt noen streik. 

Det ble ingen streik, etter at dialogen endelig kom igang mellom Happy Tom og Fru Pupp. Fornuften kom plutselig og banket p dra, banet seg vei gjennom hasjtka, og lot noen enigheter komme p bordet: En vits er ikke ndvendigvis et synspunkt i seg selv. Det er en vits. En persons humor er ikke et uttrykk for personens holdninger. Alts en person kan ha en humor som anses som drlig, uten at personens holdninger ndvendigvis er drlige. Og da ropte hun henrykt ut: "Ah you just make funny." og lo. Enden p visa ble at vi hadde en sjukt morsom konsert, og et hysterisk party etterp. De kommende 15 - 20 ra var vi en akseptert kilde til dry, mrk og vulgr humor i Turboneger. Vi hadde sketsjer med selvforsvarskurs for voldtektsforbrytere som ville voldta kvinner som hadde gtt p selvforsvarskurs. Vi hadde uhrte tekster om pedofili, seksuell vold og politisk ukorrekthet. Hadde noen andre enn oss i bandet, og vre nre venner  vrt med en tur i turnebussen vr, en fuktig natt med sprit, narkotika og grisevitser, hadde Mannegruppa Ottar fremsttt som en mildt frekk speidertrupp: "Veit du voffor det finns s mange pedoer eller? Fordi det er s mange sexy onger. HHH !" Det var humoren i guttebussen Turboneger. Det var aldri et uttrykk for noen holdning. Mennesker som har slike holdninger, lager ikke facebookgrupper, band eller filmer. Politiet kan nok bekrefte dette. De de arresterer for vre med i pedofile nettverk, er folk du aldri skulle tro holdt p med slikt. De som aldri forteller en dry vits i fylla. De som bare smiler snilt og mildt, og som samtidig er medlem av hemmelige mrke stygge netteverk. Ikke mulig oppdage p mils avstand. De ekte voldtektsmennene og pedofilene, min venn, finner du ikke p vitsegrupper p Facebook. Ikke en gang de lukkede gruppene. 

Finnes det ingen grenser for hvor dry humoren kan vre? Fr ville jeg sagt nei. N er jeg i tvil. Direkte mobbing og trakkassering av enkeltpersoner forkles n som humor. Jeg var tidlig inne i Mannegruppa Ottar, og jeg syntes det var litt befriende f vre litt "Von Helvete" igjen. Humoren der var som i bandet. Det var liksom en klar enighet om at dette er kdd, og kdd for de som tler det. Det var ogs litt greit slippe og hele tiden skulle vre s raffinert i sine vitser. Bare plump vulgritet. Men det er alltid en fare for at det sklir ut. Det er alltid "han ene", som ikke kjenner sin beskelsestid. "Han ene" som tar den helt ut, og som fr de andre i gjengen i trbbel. Noen av oss husker vel ha sttt p rektors kontor sammen med kameratene sine, og kollektivt mtte ta p oss ansvaret for "han ene". Han som knuste ruta, da vi andre bare ville ringe p og stikke av. Han som tente p hele skogen, da vi andre bare ville smugryke. 

Han som ville slutshame en blogger, da vi andre bare ville se p drye memes om glamourmodeller. Nei det var ikke morsomt se. Jeg synes ingen jenter fortjener f private og intime bilder av seg smurt ut p en facebookside, til hnlatter og snftende kommentarer. Det er ikke humor. Det er ikke engang dry humor. Det er et overgrep. Og som min venn Kay Erikssen sa i media: "Det der br anmeldes av offeret." Han var ogs nye med presisere at han som administrator av Ottar, bde slettet slike innlegg, og kastet ut de som drev med snn. Det er ikke til misforst. Med mindre man i raseri og krenkelse, velger misforst - med vilje. Aktiv misforstelse er forsvidt blitt en yndet teknikk i det offentlige liv. Jeg fikk selv kjenne p den intelektuelle prvelsen i forholde meg til bevisst dumskap, da jeg la ut en flsete kommentar om hekser, i Ottar. Den var forsvidt utrolig uskyldig. Man skal ikke ha sett mange sketsjer med Otto Jespersen eller Charlo Halvorsen ( De famse arkitektene bak det hysteriske radioprogrammet Revolvermagasinet som gikk p NRK tidlig p 90 tallet.), for skjnne at det hele var ment som en hysterisk teit "harrymelding" : "Etter at heksebrenning ble forbudt, har samfunnet blitt overtatt av hekser." og en rekke fjollete eksempler da p kvinner i lederposisjoner og i samfunnslivet generelt. En liten jente i et musikkmagasin p nett, tok helt av p dette, og la det ut som en skandals pstand, sagt i blodig alvor, av "mrkemann" og "rockeavhopper" Hank von (!) Helvete. Det var et av de frste forskene p skandalisere Mannegruppa Ottars tvete facebookside. En og annen i media syntes det var litt for fristende "ta" den kontroversielle politiske og religise bajasen Hank, en gang til (Jeg har forvrig aldri sett p meg selv som srlig kontroversiell. Bare litt overvektig.). Men det ble liksom litt idiotisk da de ringte meg og ville ha en kommentar om mitt "spesielle syn p hekser". "Tror du virkelig at jeg - p blodig alvor - nsker brenne kvinner levende p bl for drive svart magi? Eller for inneha sentrale posisjoner i samfunnet? Tror du virkelig at jeg er FOR brenning av mennesker?" svarte jeg. "h, nei nr du sier det snn s?" kom det litt flaut fra den andre kanten. Det ble bare for teit. Men det slo litt tilbake p denne stakkars jenta som ville lage en "sexixstskandale" p meg: Hun fikk noen fiender som gikk i gang p henne. Det var ikke bra. Men det var ikke s mye jeg kunne gjre med det. Jeg skulle brukes for skandalisere en gutteklubb med harrytasser, men i selvrettferdighetens navn, ble viktige journalistiske regler brutt: Jeg fikk ikke tilsvarsrett for pstandene hun kom med. Og hun valgte bevisst legge ut en humoristisk kommentar, som blodig alvor og et uttrykk for mitt verdisyn. Det er kanskje ikke verdens heldigste handling, nr man str ovenfor en bling med grne gutter. Har du prvd snakke fornuft med en sint gutt? Eller en gjeng med sinte gutter? Det er like meningslst som prve snakke fornuft med en gjeng sinte jenter. Det er liksestilt i meningslshet. Vel, det ble litt betent tidligere i vr, men s roet det seg litt ned. Kay Erikssen og gjengen hans skjerpa seg p luke ut de verste kommentarene, og ta bort det som ikke var humor, men rent trolleri. Men moderere en nettside er ikke lett. Bare spr Dagbladet. De klarte bare ikke ta unna all gifta som kom p kommentarfeltet. Det ble for mye. De stengte likegodt alle muligheter for ukvemsord og hat. Men Dagbladet er ikke en liten lukket vitsegruppe for menn. Det er et stort mediehus. Det skulle vre mulig moderere en slik Facebookgruppe. Og det gikk, en stund.

Men i hst smalt det igjen. Denne gangen p alvor. Medlemsmassen ble s stor at det ble uoversiktlig. Srlig kommentarene som ble lagt ut i fylla klokka halv fem natt til sndag, av en eller annen gjk, ble ikke fjernet fr dagen etterp. Men Mannegruppa Ottar ble nye spionert p. En gjeng nidkjre jenter satt og fulgte med. De s hvor det bar. Det gjaldt bare vre klar med skjermdumknappen. Og der kom det som i en gavepakke. "Han ene" hadde gjort det store. Gtt langt ut over det som er akseptert og anstendig. Han var ingen stor pamp i et statlig mediehus. Han var ingen hipp og kul trendsetter. Han var ingen sylskarp komiker, med lisens til g for langt. Og han var ingen r, rappkjefta kjendisjente, som moret seg med sjokkere, ved leke bryggesjauer og krigsseiler p horehus. Dette var en fyr uten noe mediekompetanse, og han hadde totalt drukket bort det siste som var igjen av indre sperrer. De var vel en gjeng som satt foran hver sin PC. Unga var hos mora. Samboeren i seng. Gravemaskina skulle ikke fyres opp for p mandag, s det var god tid til sitte og overg hverandre i drekking og dryhet. Og det ble for dryt. Nesten s dryt at de lignet p holywoodkomikere i filmen Aristokrats. Denne filmen gikk som en farsott p 2000 tallet. Det er en dokumentar om en vits som har gtt fra munn til munn helt siden den franske revolusjon. Den har ikke noe egentlig poeng. Poenget er at fortelleren skal sjokkere sine tilhrere i dryhet, nr de beskriver denne familien med aristokrater, som begr de mest perverse handlinger. Her er f.eks den amerikanske komikeren Gilbert Gottfrieds versjon av vitsen: https://www.youtube.com/watch?v=tw10xa_xtNg&t=6s Han er s bermt og kul, at han slipper lett unna med si dette. Men denne gjengen med arbeidskarer som drakk seg drita og skulle tffe seg, de ble tatt. Tatt s det suste. Jeg var medlem av gruppa p den tiden, men fikk ikke med meg de drye tingene de hadde skrevet. Jeg s det i avisa. Det hadde visst blitt slettet ganske raskt. Men da var skaden allerede skjedd. Jentene tok ikke akkurat p seg den vannfaste mascaraen denne gangen. Her skulle der renne. Svarte trer, og leppestiften klint utover. Harmdirrende pekefingre. "Noen m ta avstand!". "Noen m bl! Bl slik som vi har lidd under denne facebokkgruppens overgrep!" Scenarioet var perfekt. Redaktrene knegget. Smbarnsfedre skalv. Politikere lette etter sine vinklinger og billige poeng. Nasjonen Norge hadde funnet sitt hatobjekt igjen: Den hvite, fulle arbeiderklassemannen. Han som kun skal bygge veier, broer og hus, og ellers bare holde kjeft - har drukket seg full, og sagt perverse ting. Bloggerbrigaden gikk doble skift. Doble ritalindoser, og billig cava til hele gjengen. Her skal det fles.

Det ble stygt. Tusen ganger styggere enn de idiotiske vitsene, som ingen - ikke engang Ottars medlemmer, synes er srlig morsomme. I alle fall ikke om de fortelles hyt s alle kan hre det. Da blir det jo kleint. Og drive hetse unge frynste bloggjenter, er i alle fall ikke noe gy. Man er da far selv. Ingen nsker jentene s vondt. Kay Erikssen stakkar. En rlig hardtarbeidende familiefar. Kampsport, jobb, kone og barn. Det er det han elsker. Og litt moro og action. Kule biler. Karate. Jetjagere. Litt snn som kroppen hans og hjernen hans er laget: Hvordan skal man egentlig kunne ta avstand fra sitt eget hormon - testosteron - snn rent intellektuelt? Kona er enig. Hun vil ha strogenet for seg selv i familien: "N leker vi en lek, hvor du er mann og jeg er dame. Og s gifter vi oss liksom, og fr barn. S samarbeider vi p den mten at nr du som er mann, er mann, s gjr du manneting, og s gjr jeg dameting, siden jeg er dame da. Og s digger vi hverandre og er rause med hverandre." sa hun snn ca. Og Kay opprettet denne tvete humorgruppa. Den er ikke hatefull. Og den er ikke konspiratorisk. Det er ikke en frimurerlosje eller MC klubb eller et pnkeband. Det er en vitsegruppe for menn. Litt frekk, og med stor takhyde. Ikke verre enn de hundrevis av mannebladene som har eksistert p jorda. N plutselig ble han en folkefiende. En rsak til alt som er vondt. En skylde p. Mannen. Han som sprer trer og sorg og angst og spiseforstyrrelse. Mannen. Forbryteren. Han ville vise at han er snill. Rydde opp. Samle inn penger til de som trenger det. Nei. Det gr ikke. Onde menn som deg fr ikke lov vre snille. Du lagde et forum hvor en full mann skrev en stygg vits. Og hvor noen begynte hetse bloggerne, fr du rakk stoppe dem. Det du ikke er direkte skyldig i er du indirekte skyldig i. Indirekte skyld, er mobbens rettferdiggjrelse av sine egne sinnsyke handlinger. En innvandrer voldtar en jente. Mobben henger alle innvandrere. En  norsk mann hetser en blogger. Mobben henger alle norske menn. Mobbens logikk er ikke fornuftig, den er styrt av flelser. Kay fikk lre seg massepsykosens anatomi p den harde mten - som ml for massene. Han hadde mange svnlse netter, fortalte han meg. Men det var ikke for seg selv. Det var for de bloggjentene som hadde blitt hetset p siden han hadde skapt. P hans vakt. "Jeg har jo barn selv." sa han. 

Jeg selv fikk pne og skjulte trusler. "Jeg ser at du er med i Mannegruppa Ottar. Tenk p dine nrmeste." "Tenk p karrieren din" "Tenk p de du krenker" "Tenk p media." Aldri fr s jeg mine venner og bekjente s tarvelige. Det var en ekte heksejakt. Det minnet meg om historien om de to unge jentene Abigail Williams og Betty Parris i den amerikanske smbyen Salem i USA i 1692. De hadde penbare personlighetsforstyrrelser, og fikk til slutt masse oppmerksomhet. Og da de oppdaget at hele landsbyens elite gav dem full annerkjennelse, hvis de stod frem som ofre for svart magi, begynte de navngi hekser i st og vest. Trevte sto de to unge jentene i rettsalen til den dystre dommeren Mr Hathorne, og pekte p folk som de mente burde tas. Og dommeren nlte ikke med sende hver og en de pekte ut, til galgen, p gunn av disse smjentenes pfunn. Jeg har sett det fr, og jeg kjenner det igjen hver gang: Det gjelder holde seg i live, nr fingrene peker. Jeg snakket med Kay: "Jeg kan ikke st for det som har sttt p facebookgruppa. Og jeg tar i hvertfall ikke styten for noe jeg ikke har skrevet eller lest engang bare fordi jeg er kjendis. Og jeg gidder ikke prve forklare noe til denne mobben. De er ikke ute etter forsoning og fornuft. De vil ha blod." Kay og jeg ble enige om at jeg bare meldte meg ut. Det var fortsatt viktig at han tok et alvorlig grep - med hvem som fikk skrive hva der. Ingen av oss syntes det var morsomt at sm bloggepiker skulle f mobbing og tyn i gruppa. Og de skulle heller ikke f st og peke i st og vest og skylde p feil folk, for egen vinnings skyld. Jeg hadde uansett helt andre ting jeg ville vre i media for. Sang, musikk og underholdning. Og jeg ville at folk skulle bry seg om de som ikke har det s lett i samfunnet. De som ikke er superbloggere og mediehyener. De som kjemper en daglig kamp - i skyggen av radiomastene. De som kjemper mot ddelige sykdommer. De som sliter med senskader etter ha vrt i krig. De som ikke orker leve mer, og som trenger noen snakke med, slik at de ikke tar livet av seg. Det var det jeg ville st for i hst. Ikke forsvare en gjeng fulle karer, jeg ikke kjenner, som hadde gtt amok i dryhet: "Klarer du rydde opp i dette Kay, kommer jeg tilbake." Han var enig.

Jeg hadde meldt meg ut av Ottar, da telefonene fra media begynte komme. Jeg stod p tunet utenfor Alf Pryssens barndomshjem, og skulle inn i det nybygde Pryssenhuset - et kultur og konferansesenter. Der ventet ca 200 NAV ansatte p et foredrag fra meg. De hadde lest bloggen jeg skrev om da jeg gikk p atter en smell, og ville d. Men Kirkens SOS var der for meg da jeg trengte dem som mest. Her er bloggen jeg skrev: http://hankvonhell.blogg.no/1472777000_bare_i_fjor_trengte_j.html De ansatte i NAV ville hre litt om hvordan de skal takle en klient som er s nedfor at han er umulig n frem til. Mrket har overtatt han helt, og han ser ingen utvei. Han vil ikke hre p fornuft. Og akkurat da ringte avisen. Den avisen jeg kjenner s godt som aldri noengang har villet hre p fornuft. Fornuft selger nemlig ikke. Kaos og flelser i full forvirring, selger som bare rakkern. Jeg gikk inn og holdt foredraget, uten ta telefonen. En sms ventet meg da jeg kom ut: "Vi vil gjerne snakke med deg om ditt forhold til Mannegruppa Ottar." "Har ikke noe forhold. Meld meg ut" svarer jeg kjapt, mens jeg gr ned til den lille tmmerstua der selveste Alf Pryssen vokste opp. En av Norges strste kunstnere. "Vil du kommentere hvorfor du har meldt deg ut da?" "Helst ikke" svarer jeg. "Ser den" kom det i retur fra journalisten. Jeg slapp unna galgen denne gangen. Men jeg hadde en vond smak i munnen. Mobben. Lynsjestemningen. Truslene. Massepsykosen. Jeg slapp unna, men Kay og gutta stod der igjen. De mtte rydde opp, javel. Men de var stemplet og spottet. 

I gr gikk jeg inn i facebookgruppa igjen. I Mannegruppa Ottar. Kay og gutta har ryddet opp s langt det er mulig. N er det ikke verre det enn i en hvilken som helst kvinnegruppe, med litt futt. Griseprat, vitser, sprsml om samlivsbrudd og en og annen dustekommentar som m fjernes. Jeg fler jeg kan st inne for dette forumet n. Et skikkelig forum for freskaller. Jeg ser at Radiumhospitalet ikke ville ta imot donasjonene fra gruppa, og kaldte det "ulovlig innsamlede midler". Det er en grov pstand. I trd med den kriminelle lynsjestemningen som var i hst. Men det er mest bare trist. Jeg vet om gutter i Mannegruppa Ottar som har kreftsyke barn. Som kjemper en daglig kamp for barnet sitt, og som gr med et hjerte knust i smbiter av sorg og angst. De setter s utrolig stor pris p f ha en liten oase med tullprat og mannetv. Men de er like srbare og redde for miste barna sine som resten av verden. De fikk ikke lov til vise dette. Fattighuset dreimot, tok fordomsfritt imot pengene som disse gutta har samlet inn. Vi ER ikke vitsene vre. Vi forteller dem. Vi ER menn. P godt og vondt. Vi kan vre teite og dumme og harry og flsete. Men vi gr p jobbene vre. Og vi gjr alt vi kan for at de vi elsker skal ha det godt. Vi er like redde for fremtiden som alle andre. Vi har ogs like stort behov som alle andre, for slippe taket litt, i kampen for tilvrelsen. Kjre Sofie Elise og alle andre jenter som kom i konflikt med denne gruppen. Unnskyld for srene. Det var ikke greit. Dere er flotte jenter hele gjengen. Og dere trengs og er viktige. Men akkurat her holder vi p med vrt tv. Og det er bare tv. Jeg vil ikke godta at du eller noen av dine sstre opplever no mer personlig stygt herfra. Og jeg tror p Kay nr han sier at ingen fr lov til bruke dette lille nettstedet, til hets og fornedring. S gi n litt julefred til dette spetakkelet som har vrt. Ingen av oss ble noe lykkeligere. Kanskje litt klokere. Og da m jo det f leve.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar