hits

Disse "jvla somalierne".

Den pakistanske taxisjfren sa det hele stkanten tenkte. P 90 og 2000 tallet var det stkantens paria. Selv aktive antirasister p ytterste venstre fly ble overhrt mens de snakket foraktelig om denne helt spesielle innvandregruppen. Det var lov si. Ikke svarting. Ikke pakkis. Ikke neger. Men "jvla somaliere" kunne du hre overalt. P kabasjapper. I taxier. P brune pubber. P gata.

De kom frst p 90 tallet, de frste store gruppene med somaliske asylskere til Norge. Det hadde brutt ut borgerkrig der hjemme. Den enerdende presidenten Siad Barre hadde regjert landet siden 1970. N var han avsatt. De frste som flyktet var landets konomiske og politiske elite. Barres menn og kvinner.

Det var en klassisk afrikansk historie. Oldtidsriket Punt. Bermt for sin handel og lette tilgang til araberlandene, India, Kina og yriker i det Indiske hav og Rdehavet. Det m ha sett eventyrlig ut. Som i en havneby i Conanbladene, eller Game of Thrones. Skuter fra hele sten. Sheiker. Karavaner. Egyptiske diplomater. Oldtidsuniversiteter med stjernetydere, historikere og prester. Hoff med vakre prinsesser og haremsjenter. Markedsplasser med eksotiske rovdyr, p vei til romerske arenaer: Lver, elefanter, hyener og geparder, som skulle vises frem, og kjempe for livet mot gladiatorene. Vel, det er mange tusen r siden n. Landet ble okkupert og kolonialisert. Franskemenn, italiener og engelskmenn. Vanskelig holde fingrene av fatet, nr det ligger s mange verdier p et sted. S - etter andre verdenskrig - kom de afrikanske uavhengighetskrigene. Koloniene rev seg ls, og ville bli selvstendige nasjoner. De europeiske kolonimaktene ble - i anstendighetens navn - ndt til gi opp sine kolonier. Men de gav aldri opp tilgangen til de enorme verdiene. Med den strste nidkjrhet, passet vesten p underminere ethvert forsk i disse nye nasjonene, p bygge noe som lignet p brekraftige samfunn. Fornedrende konspirasjoner og simpelt kuppmakeri. Ble ledelsen for sterk og selvstendig, var det bare henge dem ut som sinnsyke diktatorer, i vestlige medier. S kunne vestlige agenter bygge opp "motstandsbevegelse", og iverksette kupp. Den gamle korrupte diktatoren ble byttet ut med en ny korrupt diktator.

Timing er alt, sies det. Men all flukt er drlig timet. Det ligger i selve begrepet. flykte er en panikkhandling. Desperat. Men komme til Srlandet tidlig p 90 tallet som somalisk asylsker, m ha vrt toppen av drlig timing. Folkebevegelsen mot innvandring hadde sin hyborg der p den tiden. Det pgikk en heftig krangel mellom innvandreingsfientlige grupper, og en bevegelse av venstreorienterte akademikere. Barna deres sloss. Leserinnleggene fylte lokalavisene. Underskriftslister for og imot - somaliere. Men de kom. Flest unge gutter. De frste som kom var barn av eliten. Mange var tidligere playboys. De hadde vrt konger p Mogadishus mange nattklubber. De dro til lukserise resorts ved kysten i helgene. Ja, de hadde hatt det fett under diktatoren Siad Barre. N var det kaos. De var jaget av ulike militser. De drev klappjakt p den gamle elitens barn. Og de kriget seg imellom om hvem som skulle bli ny statsleder. N kom det grupper av somalisk ungdom til sm srlandsbyer. De var bare snn passe velkomne. Jeg hadde nettopp flyttet til hovedstaden fra Tvedestrand. Og jeg husker godt hvor mye praten gikk.

Ut over 90 tallet og inn i 2000 tallet kom en mer skadet gruppe somaliere. Borgerkrigen raste. Islamistiske grupper. Stammemilitser. De lukserise kysthotellene forfalt. Nattklubbene sprengt i filler. FN forskte seg p en slags politiaksjon. Det gikk til helvete. Sharialover ble innfrt i store omrder. Overgrep. Drap. Masseslakt. S grusomt at inget menneske kan bre slike opplevelser med seg i livet, uten f hjelp. De somaliske flyktningene som da kom, var alvorlig traumatiserte. De hadde opplevd det rene barbari. Norge var ikke beredt p ta seg av s skadet ungdom. Enslige somaliske barn, rmte fra asylmottakene og oppskte eldre somaliere i Oslo. Gjemte seg i Oslos stkantsgater. Gjemte seg i rus. Det var hendelser. Enkelte av disse individene gikk amok. Ble psykotiske. Avisene fortalte om meningslse drap. Psykiatrien fikk en helt ny type pasienter. Alvorlig traumatiserte unge somaliere. Ensomme og fortapte. Isolerte og mislikt.

komme inn i Norge er ikke lett. Vi er enige om at det ikke skal vre lett. Det er ikke ment som en hyre eller venstreekstrem grensebom. Det handler om administrasjon, budsjett og tilgjengelige ressurser. Vi har store helse og sosialbudsjetter i Norge, men de er ikke ubgegrensede. Det er enkel matematikk. S komme inn i Norge er ikke lett. Men det finnes et nlye til. En barriere som virkelig er utfordrende. N man frst har ftt oppholdstillatelse i Norge, havner man ganske s automatisk i en klienttilvrelse. Fra dag en, er man underlagt offentlig omsorg. Det skulle komme inn i arbeidsliv, samfunnsliv og nringsliv, m virke som nrmest uoverkommelig for enkelte. Og med den motviljen som ogs finnes i hverdagen, er sikkert ikke motivasjonen p topp hver eneste dag. Det blir en selvoppfyllende profeti. "Late snyltere - ikke prv dere inn i samfunnslivet vrt" i en og samme setning. Egentlig litt drlig gjort sette folk i snn situasjon.

Somaliske flyktninger i USA klarer seg visstnok bedre. Flere kommer i arbeid raskere. Flere starter egen nringsvirksomhet. De somaliske samfunnene er midre plaget med kriminalitet og sosial uro. Men det er en myte at somaliere er flittigere i USA, og latere i Norge, iflge forstsegpere. Det handler mest om orientering og muligheter. Det er rett og slett nsket at innvandrere i USA skal klare seg mest mulig selv, raskest mulig. Derfor orienteres de i den retningen. Gitt muligheten, vil jo de fleste vanlige mennesker nske leve et liv i egen kapasitet. Jeg vet ikke nyaktig hva som stemmer her. Jeg bare lufter noen tanker. Ekspertene fr krangle seg imellom. Men det gr visst bra "over there".

Det gr bedre i Norge ogs n - for somaliere. Frre overskrifter. Frre slengbemerkninger. Det er vanligere mte somaliere p jobb og skole. Srlig skole kanskje? Jeg vet ikke sikkert. Det er bare mitt inntrykk. Det virker som om det tilpasser seg. Kanskje synd da og starte en massedeportasjon av somaliske unge, tilbake til Somalia? Jeg er inneforsttt med ndvenigheten av returnering av ulovlige innvandrere. Men s var det dette med fornuft og flelser da. Og flelsen av at noen m f den tiden de trenger til til dette her livet, i dette her samfunnet. At det er nok tyn og stress n.

De fr mye kjeft disse somalierene. De anklages for drive en ekstrem internkontroll. Trusler og trakkasering av de som blir "for norske". Den somaliske kvinnelige forfatteren og debattanten som kritiserer forholdene i somaliske miljer, skal visstnok ha et enormt press p seg. Mens andre igjen tilbakeviser dette. Men samtidig viser dette miljet jo en stor intern omsorg. Det viser seg jo n i Kristiansand, hvor det somaliske miljet slr ring rundt den rammede familien, som mistet gutten sin i drap. Den gutten som s spydig og hatefullt ble hetset p facebook av en norsk politiker. Ja, det kan virke som om det fremdeles er skarpe kanter i sprsmlet om somalierene.

Men alt i alt. Fra 1990 ra til n, har denne gruppen utviklet seg. Og det ser ut for meg, som om utviklingen er til det bedre. Og forhpentligvis vil forholdene bedre seg i Somalia ogs. S kast en liten pil inn i femtiden: Tenk s kult om kysthotellene pnet igjen. Tenk om catwalkene i de store motebyene igjen kunne vise noen av de flotteste modellene fra Mogadishu. Den gamle storheten fra oldtidsriket Punt finnes fremdeles i det somaliske folket. Vi fr bare heie p det som har fungert, og rette opp der det har gtt feil. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar