Velkommen til julemørket. Lystenning forbudt.

15.12.2016 - 04:01 Ingen kommentarer

Én surpomp er alt som skal til. Én selvhøytidelig pompøs liten person. En grinch. Høy på sin enetale. Et geni av en kulturanalytiker? En sosiopatisk kverulant? Denne adferden er ikke ny for verden. Kulturrevolusjoner har vi sett før. "Vekk med det gamle! Inn med det nye!" Det finnes et kaldt blåskjær av is i de flammende øynene på slike folk, når de får for seg at egen kultur og tradisjon er et onde som må utryddes. Og det finnes en skjult selvdestruktivitet i dem, når all annen kultur ukritisk hylles og favnes, under en slags progressiv parole om alle kulturer er tolerert - bortsett fra vår egen. For den er slem. Det rare her, er jo faktisk at julens mytologiske og folkloristiske historier, snakker om disse julehaterene og hvordan de år etter år forsøker å slukke julelysene og spre dystert mørke. I julehistoriene skal jo slike folk møtes med masse juleglede og julekjærlighet, slik at de får muligheten til å kjenne julekraften fra julestjerna osv osv.

Jeg vokste opp i den ånden der, jeg: Være rause og tilgivende mot hverandre, og la folk få sjansen til selv å oppdage lys og varme i sine liv. Charles Dickens beskrev denne julens ånd, i historien "En julefortelling" : Om den hardehjertede ateisten og pengesamleren Scrooge, som ropte ut "Humbug!" til alt som luktet av mellommenneskelig varme, åndelig mystikk og raushet. "Humbug!" ropte han og kjeftet på sin eneste slektning, sin nevø, for hans mange karaktersvakheter, feil og mangler. Sin eneste ansatte, en fattig familiefar med et dødsykt barn, ble hundset og mishandlet. Selv ikke en ydmyk bønn om et forskudd til julaften, ble møtt med  annet enn kjeft og skjellsordet: "Humbug!". Og dette syke barnet? Nei der ville han ikke løfte en finger for å hjelpe. Han hadde tross alt betalt sin skatt til Staten, og det var Statens jobb og ta seg av krøplinger og stakkarer. (Pussig hvordan enkelte simple sjeler roper på en ansiktsløs stat når de står ansikt til ansikt ovenfor enkelte individers lidende ansikt?) Til slutt ble han så smålig og simpel at de høyere makter så seg nødt til å røske litt opp i virkelighetsforståelsen hans. Han ble oppsøkt av en gjeng spøkelser som viste han et speilbilde av han selv, og hvordan det villa gå med han om han fortsatte å ramponere alt og alle som ville vel her i verden. Og denne skrekknatten før juledagen, var nok til å få den gamle gjerrigknarken og julehateren over på bedre tanker. Julemirakelet var et faktum: Scrooge ble verdens snilleste mann. Og pengene hans brukte han til å gjøre gode ting for andre, på eget initiativ - for egen regning. Dette er vel sånn ca hvordan jeg lærte at man skulle være mot hverandre. Særlig i julen, når alle trenger at sola snur, og at det blir lysere tider der fremme i horisonten. Virkelighetens små "Scrooger", liker ikke historien om Scrooge. De roper fremdeles "Humbug!" og skulle helst sett hele lysfesten skrudd av. "Er det mørketid, for det fader meg være mørkt også." tenker de, og gruer seg til den dagen sola kommer og de sprekker.

Vi hadde kinobursdag, lille arvingen min og jentene i klassen. Jeg har et desemberbarn - født selveste vintersolverv 21 desember. Det er da sola snur. Dette er den egentlige julaften, slik den ble feiret i førkristen tid. Ja - "kristne meg" vet at Jesus ikke har bursdag 24 desember. Jeg vet at jul er en eldgammel høytid for å feire lyset, på den mørkeste tiden av året. Alle kulturer har en lysfest i mørketiden. Og de fleste kulturer har som tradisjon om å spise av all den lagrede maten og drikken, som man la ned på lake, saltet og røykte på høsten, før man måtte begynne å rasjonere igjen til lamming og fiskesesong på våren. Jeg er også helt inneforstått med de første kirkefedrenes behov for å flette kristendommen inn i disse urgamle tradisjonene, bare for å i det hele tatt få folk til å være kristne. Og jeg har ingen problemer med å la et hvilket som helst individ eller gruppe sette sitt eget preg på denne høytiden, for å få det til å passe inn med deres egen filosofi og tro. Derfor gjør det ingenting for de fleste kristne trossamfunn, og blande masse nisser og troll og vikingetradisjoner i den norske jula. Budskapet er uansett det samme: Det er mørkt - la oss tenne lys. Det er kaldt - la oss spre varme. Vi er sultne - la oss dele maten vi har. Det er et nytt år i vente - ingen vet om vi vil overleve det - så la oss holde sammen. La oss elske hverandre som om vi aldri skulle sees igjen. La oss vise hverandre hvor viktige vi alle er. Gi hver enkelt en gave, så de vet at de er elsket. Syng og takk det store ukjente universet som har holdt oss i live så langt, og be om noen flere gode år. 

Vi satt der med ti norske småjenter og så på filmatiseringen av juleklassikeren "Snekker Andersen og Julenissen". De fleste kjenner den, for den er ikke forbudt ennå. En nydelig vakker julefortelling fra Alf Prøysen. En av Norges beste forfattere og poeter. Han vokste opp i en et fattig lite husmannshus utenfor Brummundal, i små kår. De snakka bondsk dialekt oppi der. Familien Prøysen bodde i et hus med bare et rom og et iskaldt kjøkken. Lafteverk og peis murt opp med gråstein. Han skrev denne historien på 50 tallet, da Norge skulle bygge seg selv etter krigen. På den tiden var det økonomisk mulig for en familie å ha én forsørger som skaffet pengene, og én forsørger som holdt heimen. Denne moderene ansiktsløse staten hadde ikke kommet så langt at den hadde innført dobbelt beskatning på småbarnsfamilier, og ekstra fordeler for ødelagte familier. Krigen mot familene hadde liksom ikke kommet helt i gang da. Men de jobbet hard med å innføre ordningen. Nå er det jo galehus med familiepolitikk i Norge, og jeg gidder ikke engang begynne - alenefar som jeg er.( Det er nok best at jeg klarer meg selv,jeg og arvingen, med det utstyret jeg har nedentil. "No country for lonely dads").

En rasende "forelder" hadde skrevet om filmen i en avis: "Den sinna husmora til Snekker Andersen. Jula som ble nesten ødelagt. Snekkeren som gikk med et fårete flir, pyntet over alt og skulle være julenisse, og den fæle kona som bare skulle ha ribbe til jul. FOR ET KVINNESYN?!" Nei denne filmen gav oss bare vonde minner fra de grusomme 50 åra hvor kvinner var sure og menn var teite.. Jeg leste denne tiraden mot en vakker liten julefilm, som minnet meg om de gode tingene i livet. Den var altså ikke noe særlig grei, den da. Og mora som hadde skrevet denne tiraden, kunne stolt fortelle at mannen hennes - ja, han var enig i alt det hun skrev. Han kjente seg absolutt ikke igjen i et 50 talls kjønnsrollemønster. Dette var da ikke en filmanmeldelse, men et leserinnlegg. Et leserinnlegg mot filmen "Snekker Andersen og Julenissen." Så der ble den lille julefortellingen myrdet av atter en ukjent enkelt forelder. En som vi ikke skal vite hvem er, men bare adlyde, og slutte og tenke på "Snikker Ændersen, Skomaker Ændersen og Skomaker Snikkersen"., og ønske dem til Helvete: En hund i hundegården har bjeffet. Vi andre må stå i stram giv akt og forbedre oss. Slutte med dette snikkeriet, skomakeriet og juleriet. I alvorets navn.

 

Winston Smith er navnet på hovedpersonen i den grusomme boken "1984" av George Orwell. Boken ble også skrevet på 50 tallet, og den så for seg en trist og dyster fremtid: En fremtid der alle gikk i lignende kjeledresser. Der alle ble overvåket. Der alle risikerte å bli arrestert for tankeforbrytelser. Der politisk ukorrekte tenker er regnet som en forbrytelse. Jul er da en klassisk tankeforbrytelse. Alle mulige høytider ble sett på som kriminellt i boken "1984". Jul, bursdag, nasjonaldag - bare dekadent og egoistisk kulturjippo. Straffen er døden.  Winston Smith var dressert til å vaske slik styggedom vekk fra et offentlig og sosialt samfunn. Hans jobb i staten var å fjerne ord fra ordboken. Han satt dag ut og dag inn og fjernet ord: "Juleavslutning - desemberfest". "Julebord - dobbeltfest." "Juletre =  tankeforbrytelse - herved gjort illegalt under folkeparole 130 - J". Tanken på en fullmåne, en snøengel eller en julemorgen, er forbudt. Akkurat som de få rasende, som sammen skal utrydde julen og alle ord som har med jul å gjøre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits