hits

Velkommen til julemrket. Lystenning forbudt.

n surpomp er alt som skal til. n selvhytidelig pomps liten person. En grinch. Hy p sin enetale. Et geni av en kulturanalytiker? En sosiopatisk kverulant? Denne adferden er ikke ny for verden. Kulturrevolusjoner har vi sett fr. "Vekk med det gamle! Inn med det nye!" Det finnes et kaldt blskjr av is i de flammende ynene p slike folk, nr de fr for seg at egen kultur og tradisjon er et onde som m utryddes. Og det finnes en skjult selvdestruktivitet i dem, nr all annen kultur ukritisk hylles og favnes, under en slags progressiv parole om alle kulturer er tolerert - bortsett fra vr egen. For den er slem. Det rare her, er jo faktisk at julens mytologiske og folkloristiske historier, snakker om disse julehaterene og hvordan de r etter r forsker slukke julelysene og spre dystert mrke. I julehistoriene skal jo slike folk mtes med masse juleglede og julekjrlighet, slik at de fr muligheten til kjenne julekraften fra julestjerna osv osv.

Jeg vokste opp i den nden der, jeg: Vre rause og tilgivende mot hverandre, og la folk f sjansen til selv oppdage lys og varme i sine liv. Charles Dickens beskrev denne julens nd, i historien "En julefortelling" : Om den hardehjertede ateisten og pengesamleren Scrooge, som ropte ut "Humbug!" til alt som luktet av mellommenneskelig varme, ndelig mystikk og raushet. "Humbug!" ropte han og kjeftet p sin eneste slektning, sin nev, for hans mange karaktersvakheter, feil og mangler. Sin eneste ansatte, en fattig familiefar med et ddsykt barn, ble hundset og mishandlet. Selv ikke en ydmyk bnn om et forskudd til julaften, ble mtt med  annet enn kjeft og skjellsordet: "Humbug!". Og dette syke barnet? Nei der ville han ikke lfte en finger for hjelpe. Han hadde tross alt betalt sin skatt til Staten, og det var Statens jobb og ta seg av krplinger og stakkarer. (Pussig hvordan enkelte simple sjeler roper p en ansiktsls stat nr de str ansikt til ansikt ovenfor enkelte individers lidende ansikt?) Til slutt ble han s smlig og simpel at de hyere makter s seg ndt til rske litt opp i virkelighetsforstelsen hans. Han ble oppskt av en gjeng spkelser som viste han et speilbilde av han selv, og hvordan det villa g med han om han fortsatte ramponere alt og alle som ville vel her i verden. Og denne skrekknatten fr juledagen, var nok til f den gamle gjerrigknarken og julehateren over p bedre tanker. Julemirakelet var et faktum: Scrooge ble verdens snilleste mann. Og pengene hans brukte han til gjre gode ting for andre, p eget initiativ - for egen regning. Dette er vel snn ca hvordan jeg lrte at man skulle vre mot hverandre. Srlig i julen, nr alle trenger at sola snur, og at det blir lysere tider der fremme i horisonten. Virkelighetens sm "Scrooger", liker ikke historien om Scrooge. De roper fremdeles "Humbug!" og skulle helst sett hele lysfesten skrudd av. "Er det mrketid, for det fader meg vre mrkt ogs." tenker de, og gruer seg til den dagen sola kommer og de sprekker.

Vi hadde kinobursdag, lille arvingen min og jentene i klassen. Jeg har et desemberbarn - fdt selveste vintersolverv 21 desember. Det er da sola snur. Dette er den egentlige julaften, slik den ble feiret i frkristen tid. Ja - "kristne meg" vet at Jesus ikke har bursdag 24 desember. Jeg vet at jul er en eldgammel hytid for feire lyset, p den mrkeste tiden av ret. Alle kulturer har en lysfest i mrketiden. Og de fleste kulturer har som tradisjon om spise av all den lagrede maten og drikken, som man la ned p lake, saltet og rykte p hsten, fr man mtte begynne rasjonere igjen til lamming og fiskesesong p vren. Jeg er ogs helt inneforsttt med de frste kirkefedrenes behov for flette kristendommen inn i disse urgamle tradisjonene, bare for i det hele tatt f folk til vre kristne. Og jeg har ingen problemer med la et hvilket som helst individ eller gruppe sette sitt eget preg p denne hytiden, for f det til passe inn med deres egen filosofi og tro. Derfor gjr det ingenting for de fleste kristne trossamfunn, og blande masse nisser og troll og vikingetradisjoner i den norske jula. Budskapet er uansett det samme: Det er mrkt - la oss tenne lys. Det er kaldt - la oss spre varme. Vi er sultne - la oss dele maten vi har. Det er et nytt r i vente - ingen vet om vi vil overleve det - s la oss holde sammen. La oss elske hverandre som om vi aldri skulle sees igjen. La oss vise hverandre hvor viktige vi alle er. Gi hver enkelt en gave, s de vet at de er elsket. Syng og takk det store ukjente universet som har holdt oss i live s langt, og be om noen flere gode r. 

Vi satt der med ti norske smjenter og s p filmatiseringen av juleklassikeren "Snekker Andersen og Julenissen". De fleste kjenner den, for den er ikke forbudt enn. En nydelig vakker julefortelling fra Alf Prysen. En av Norges beste forfattere og poeter. Han vokste opp i en et fattig lite husmannshus utenfor Brummundal, i sm kr. De snakka bondsk dialekt oppi der. Familien Prysen bodde i et hus med bare et rom og et iskaldt kjkken. Lafteverk og peis murt opp med grstein. Han skrev denne historien p 50 tallet, da Norge skulle bygge seg selv etter krigen. P den tiden var det konomisk mulig for en familie ha n forsrger som skaffet pengene, og n forsrger som holdt heimen. Denne moderene ansiktslse staten hadde ikke kommet s langt at den hadde innfrt dobbelt beskatning p smbarnsfamilier, og ekstra fordeler for delagte familier. Krigen mot familene hadde liksom ikke kommet helt i gang da. Men de jobbet hard med innfre ordningen. N er det jo galehus med familiepolitikk i Norge, og jeg gidder ikke engang begynne - alenefar som jeg er.( Det er nok best at jeg klarer meg selv,jeg og arvingen, med det utstyret jeg har nedentil. "No country for lonely dads").

En rasende "forelder" hadde skrevet om filmen i en avis: "Den sinna husmora til Snekker Andersen. Jula som ble nesten delagt. Snekkeren som gikk med et frete flir, pyntet over alt og skulle vre julenisse, og den fle kona som bare skulle ha ribbe til jul. FOR ET KVINNESYN?!" Nei denne filmen gav oss bare vonde minner fra de grusomme 50 ra hvor kvinner var sure og menn var teite.. Jeg leste denne tiraden mot en vakker liten julefilm, som minnet meg om de gode tingene i livet. Den var alts ikke noe srlig grei, den da. Og mora som hadde skrevet denne tiraden, kunne stolt fortelle at mannen hennes - ja, han var enig i alt det hun skrev. Han kjente seg absolutt ikke igjen i et 50 talls kjnnsrollemnster. Dette var da ikke en filmanmeldelse, men et leserinnlegg. Et leserinnlegg mot filmen "Snekker Andersen og Julenissen." S der ble den lille julefortellingen myrdet av atter en ukjent enkelt forelder. En som vi ikke skal vite hvem er, men bare adlyde, og slutte og tenke p "Snikker ndersen, Skomaker ndersen og Skomaker Snikkersen"., og nske dem til Helvete: En hund i hundegrden har bjeffet. Vi andre m st i stram giv akt og forbedre oss. Slutte med dette snikkeriet, skomakeriet og juleriet. I alvorets navn.

 

Winston Smith er navnet p hovedpersonen i den grusomme boken "1984" av George Orwell. Boken ble ogs skrevet p 50 tallet, og den s for seg en trist og dyster fremtid: En fremtid der alle gikk i lignende kjeledresser. Der alle ble overvket. Der alle risikerte bli arrestert for tankeforbrytelser. Der politisk ukorrekte tenker er regnet som en forbrytelse. Jul er da en klassisk tankeforbrytelse. Alle mulige hytider ble sett p som kriminellt i boken "1984". Jul, bursdag, nasjonaldag - bare dekadent og egoistisk kulturjippo. Straffen er dden.  Winston Smith var dressert til vaske slik styggedom vekk fra et offentlig og sosialt samfunn. Hans jobb i staten var fjerne ord fra ordboken. Han satt dag ut og dag inn og fjernet ord: "Juleavslutning - desemberfest". "Julebord - dobbeltfest." "Juletre =  tankeforbrytelse - herved gjort illegalt under folkeparole 130 - J". Tanken p en fullmne, en snengel eller en julemorgen, er forbudt. Akkurat som de f rasende, som sammen skal utrydde julen og alle ord som har med jul gjre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar