Gavmild jul. 10 gode saker du kan støtte i jula.

17.12.2016 - 16:38 Ingen kommentarer

TV innsamlingsaksjonen til NRK i år gikk til Røde Kors.  Da jeg var guttunge og vi kun hadde NRK 1 på TV, var denne innsamlingssøndagen like viktig som en valgvake. Vi satt klistret til skjermen, med hundrelappen i hånda. Vi ville kunne løpe til døra rask, så bøssebæreren slapp å vente. Vi ville heller ikke gå glipp av så mye av sendingen. Det var tross alt ikke hver dag NRK Fjernsyn hadde en heldags maratonsending. Artister, små filmsnutter fra de som skulle få pengene (Jeg likte når det var penger til u-hjelp som skulle samles inn. Da var det masse filmer fra Afrika og annet eksotisk.) og selvfølgelig resultatlister: Hvem gav mest? Hvilken kommune var mest aktiv? Hva ble sluttsummen? Avisoverskriftene mandagen etter handlet kun om sluttsummen. Samtidig var det også hissige debatter hvert år. Hvorfor gikk pengene dit og ikke hit? Er de så fattige at trenger penger da? Hva skal egentlig pengene gå til? Får vi noengang vite det? Veldedighet har alltid vært et fenomen med mange faktorer, og noen av dem er problematiske: Innsamlerens ærlighet er vel det viktigste. Ingen liker å se pengene de gir, forsvinne i lommene på skurker og svindlere. Samtidig kommer det hele også an på øyet som ser. Altså giverens personlige verdier og smak. Noen donerer penger til saker jeg synes er meningsløse. Men da må jeg jo huske at vi er alle forskjellige. Vil en gi penger til misjon i India, må en få gjøre det. Vi en annen gi pengene sine til det lokale idrettslaget, så gi gass. Vi man så gi penger til saker, som ikke helt henger på greip, vel - det dine penger.

Røde Kors fikk litt kjeft i år fordi denne internasjonale stiftelsen forvalter enorme summer. Derfor skulle det liksom være unødvendig med mer penger. I mine øyne er det en stor misforståelse. Røde Kors driver en gigantisk virksomhet - fra redningsmannskaper i den norske fjellheimen, til dramatiske flyktning og sykehusoperasjoner i konfliktområder. I år deltok jeg i TV aksjonen ved å besøke de innsatte i Halden Fengsel. De nyter godt av Røde Kors´besøkstjeneste: Frivillige som kommer på fengselsbesøk, og gir litt medmenneskelighet til ensomme fanger som skal gjøre opp for seg etter å ha begått dumme, ofte grusomme handlinger. Denne tjenesten er virkelig verdsatt der innenfor murene. For første gang i Halden Fengsels historie, ble det samlet inn penger fra de innsatte. De har nesten ingen penger i det hele tatt. Det strenge regimet ser til at det ikke flommer over av cash - naturlig nok. Derfor ble jeg forbauset over å se at de innsatte hadde gitt totalt 2800 kroner til Røde Kors. Et forsvinnende lite beløp for hovedorganisasjonen i Geneve. Men kanskje den mest verdifulle donasjonen de fikk dette året. Som en innsatt sa til meg: "De kan fradømme meg friheten min, men de kan ikke fradømme meg retten til å være med å bidra til de jeg bryr meg om." Det var viktigere for han å få være med å gi, enn å sitte og analysere tall og summer. For han selv, er uansett Røde Kors en reell kraft i hans liv. En kraft til det bedre. Skjønner? Det handler minst like mye om giveren. Det er bra for oss å få være med å bidra av fri vilje. Ikke bare fnyse og si at skatteseddelen får rydde opp i alt. Der er det ikke snakk om frivillighet. Og frivillighet er noe av det mest dyrebare vi mennesker har.

Jeg er en kjent person og jeg har en røst ut til folk. Jeg er klinkende klar over det. Jeg sier det ikke fordi jeg er innbilsk. Jeg har mange tusen lesere her på bloggen. Sier jeg noe høyt, blir jeg hørt. Sånn er det å være kjent. Dette gjør meg til et attraktivt talerør for andre. Jeg har jo mine egne agendaer og saker jeg brenner for. Jeg gjør så godt jeg kan for disse. Men jeg er også lydhør for andre som ønsker meg til å spre deres budskap. Til en viss grense. Jeg kan jo ikke løpe rundt som en "veldedighetsgjøk" bare fordi jeg er kjent. Mange tror dette. At jeg nærmest skylder alle å stille opp gratis og frivillig for å fronte en hvilken som helst sak jeg måtte få i fanget. Fordi jeg er "så heldig å få komme i avisa".  Og mange blir blodig fornærmet hvis jeg sier: "Nei desverre, jeg kan ikke spille og jobbe og skrive gratis for din hjertesak." Sannheten er at jeg absolutt ikke kan det. Jeg lever av jobben min. Jeg har barn og forsørge. Et liv å leve, med regninger og utgifter som alle andre. Som regnskapsføreren min sa: "Det er utrolig hvordan jeg trodde du levde som Elvis, men så har du bare vært litt på TV og i blad. Og halve jobben du gjør er jo for organisasjoner. Nå får du ikke jobbe gratis for veldedighet mer." Vel, det funker jo heller ikke for meg. Jeg vet at jeg kan hjelpe andre, og da er det veldig vanskelig å si nei. Og jeg merker virkelig at det er ekkelt og skulle sile alle henvendelsene jeg får om å bidra. Og jeg er også heldig som kan være med å gjøre en forskjell. For hvis man ikke hjelper til å gjøre verden et bedre sted, uansett om det er stort eller lite, da er man jo bare en liten lort - som Astrid Lindgren sikkert ville sagt. Men jeg er jo bare en fyr. Og jeg kan ikke hjelpe alle. MEN jeg kan hjelpe noen. Sånn er det nok med deg også. Du må velge aktivt hva du vil bidra til og brenne for.

I jula flommer vi alle over av giverglede og nestekjærlighet. Det er en del av vår tradisjon. Organisasjonene er også klare over dette, og mange satser stort på juleinnsamlinger, og har gjort det i flere år. Det er fine saker. Store saker. Verdige saker. Det er saker vi kjenner igjen, og føler oss trygge på. Men det finnes mange små innsamlinger som også er fine på sine måter. Mange vil gi, men noen vil også finne en sak som ikke nødvendigvis er størst og vanligst. Som kanskje ikke har enorme PR budsjetter og en hær av frivillige, eller ansatte innsamlere.

Som jeg skrev, har mange ønsker om at jeg skal promotere deres hjertesaker her på min blogg. Jeg velger nå og komme en liten liste med forslag til saker dere kan støtte, som jeg synes er fine - alle på sin spesielle måte. Noen har spurt meg om å fronte dem. Andre har jeg funnet selv. Og til sist har jeg med den innsamlingsaksjonen, jeg selv var med å starte i sommer, og som jeg brenner veldig for. Så er det bare å velge hvilken du vil donere til. Jeg vet alle disse vil bli uendelig takknemlige for all hjelp de kan få. Så tusen takk og God Jul.

 

ECPAT Norge https://www.facebook.com/ecpatnorge/ er en organisasjon som jobber med å hjelpe barn som utsettes for trafficing og prostitusjon. De har en kampanje nå opp under jula, men det er en veldig trist og vanskelig materie å forholde seg til nå i adventstida. Det er både tragisk og tabubelagt. Men kanskje nettopp derfor skulle man vurdere å gi litt ekstra støtte til disse som jobber med et så vondt tema.

Veteranforbundet SIOPS  http://www.siops.no/i-media/445-viktig-tilbud-usikker-framtid jobber med hjemvendte veteraner fra væpnede konflikter, og deres pårørende. Dette er en av mine hjertesaker. Å kommme hjem fra krig kan være forferdelig vanskelig. Veteranet kan ha fysiske skader, men også mentale sår, som virkelig plager dem i hverdagen. Også de pårørende har store utfordringer med å se sine elskede slite så mye i hverdagen med sine traumer. Og det kan ofte oppstå dramtiske situasjoner - selvmord, rus, vold og mentale sammenbrudd. Det er derfor ekstremt viktig at de hjemvendte soldatene får muligeten til å komme ordentlig hjem, og få hjelp og veiledning med livet etter krig.

New Chance  https://www.facebook.com/pg/newchancefoundation/about/?ref=page_internal jobber i Kongo med å gi forelsdreløse barn et nytt liv. Situasjonen i visse deler av landet er veldig spent, med rivaliserende grupper som kriger mot hverandre. Barna mister sine foreldre på brutalt vis, og er overgitt til skjebnen. Mange blir gjort til barnesoldater, eller utsettes for overgrep og svik. New Chances barnehjem jobber med å fange opp disse barna og gi dem muligheten til å få et verdig liv.

Åpne Dører  https://www.facebook.com/opendoorsnorway/?fref=ts ble berømte over natten, etter at Sylvi Listhaug og Fabian Stang gikk ut med denne kampanjen for å hjelpe forfulgte kristne i ulike land. Særlig i Egypt har kristne menigheter blitt utsatt for forfølgelse. Og mange er ikke klare over at det fantes store kristne menigheter i Syria. Disse ble yndede objekter for forfølgelse av særlig IS og andre islamistgrupper. I Norge tåler vi jo nesten ikke lukten av kristenmanns blod lengre. Vi muterer og hodene våre snurrer rundt på kroppene våre og vi spyr grønt slim, bare ved tanken på kristene. Men noen av oss synes kanskje ikke kristendom er så forferdelig ille at man fryder seg over forfulgte kristne i Midt Østen. 

NOAS https://www.facebook.com/opendoorsnorway/?fref=ts er asylsøkerenes eldste og kanskje viktigste talerør. Man kan si hva man vil om asylstrømmer og utkastelser og integrering. For eller imot. Men til syvende og sist handler det om mennesker. Ekte mennesker av kjøtt og blod. Med håp og drømmer. Sorger og frykter. Noen må tale deres sak også. Og NOAS er veldig flinke til dette.

Stine Sofies Stiftelse https://www.facebook.com/StineSofiesStiftelse/?fref=ts kjenner de fleste av oss godt. De forferdelige "Baneheiadrapene" i Kristiansand i år 2000, knuste hjertene våre. To uskyldige jenter ble brutalt myrdet. Revet bort fra sine foreldre. Det knyter seg i magen min, og pappahjertet blør hver gang jeg blir påminnet om denne tragedien. Men mammaen til den ene jenta, startet denne stiftelsen, og de hjelper barn og unge som utsettes for vold og overgrep. Det ligger en imponerende styrke bak en slik handling fra en mor som mistet det kjæreste hun hadde, å brette opp ermene og hjelpe andre. Støtt denne stiftelsen og send en varm juletanke til alle de som må feire jul, etter å ha mistet sine elskede  på så brutalt vis.

Silje Benedictes stiftelse https://www.facebook.com/SiljeBenediktesStiftelsen/?fref=ts er også startet av foreldre med knuste hjerter. Jeg var forsåvidt ganske engasjert i å hjelpe Siljes foreldre - Espen og Lise Øwre - i oppstarten av stiftelsen. De mistet sin datter i et tragisk selvmord mens hun var pasient i psykiatrien. Til sin store forskrekkelse oppdaget hennes far at hun ble gitt psykiatriske og narkotiske medikamenter i gigantiske mengder - mange av dem hadde endog selmordsadferd som kjent bivirkning. Stiftelsen jobber nå aktivt med å opplyse folk flest og myndighetene om farene ved den ukritiske medisineringen som foregår i det mentale helsevesnet. De har allerede gjort en stor forskjell, og kommer til å være en god kraft i denne sektoren i menge år fremover.

Fattighuset https://www.facebook.com/pg/fattighuset/about/?ref=page_internal blir bare aldri feil. De som har føt på kroppen hva det vil si å være skikkelig blakk vet dette. Når en vanlig nordmann sier at han er blakk, betyr det bare at han må slappe av forbruket litt en uke, hvis han ikke skal måtte bruke av reservekontoen der det står noen hundre tusen - bare sånn i tilfelle. Nei her snakker vi blakk som i lut fattig. Ikke råd til mat til barna. Fattighuset har jobbet seg opp til å bli en siste livbøye for mange som sliter med fattigdom i Norge i dag. Og ja. Det finnes lutfattige nordmenn. Som har falt utenfor alle nettverk. Hjelp Fattighuset å hjelpe disse.

Leger Uten Grenser https://www.facebook.com/leger.uten.grenser/?fref=ts går inn der ingen andre går. De går alltid litt lengre. Inn i konflitområder som er så farlige at vi helst ikke tør tenke på det. Leger Uten Grenser er også en gruppe som har en sterk integritet, og våger å snakke høyt, der de litt større hjelpeorganisasjonene holder kjeft. Noen vil si at de har en politisk slagside, men sannheten er at de følger sin legeed, slik den står. De hjelper mennesker, og forteller verden om hva de ser. Respekt for det.

 

Julie Auroras kamp fpr stammcellebehandling https://www.facebook.com/Julie-Auroras-kamp-for-stamcelle-behandling-1737498703169866/?fref=ts handler om en MS syk mor. Men selv om kronerullingen handler om kun en person, så handler den egentlig om alle MS syke i Norge som trenger denne behandlingen. Den har ikke kommet ordentlig igang i Norge ennå. Og for Julie haster det. Hun kan ikke vente til tilbudet etableres her hjemme. Da jeg først forøkte å få behandling til Julie, ble hun svindlet av den såkalte "Lurelegen" - svindleren som utgav seg for å være MS spsialtist. Hendelsen utsløste at en liten gruppe av mine bekjente begynte å grave i denne svindleren, og til slutt ble politiet helt trygge på at vi hadde med en tvers gjennom bedragerinne å gjøre. Media lagde overskrifter, og svindleren ble tatt. En hel nasjon fulgte med mens saken utfoldet seg, og Julie fikk mye støtte. Desverre ble fokuset på svindleren så stort at mange glemte Julie. Men vi holder på med å samle inn den siste summen for å få Julie til behandling i utlandet. Hennes sønn Lucas på 7 år, synes nok det er vel og bra at svindleren ble tatt. Men mest av alt ønsker han seg en frisk mamma. Jeg håper vi klarer å få dette til i tide. For det begynner å haste. 

 

Så der har dere noen forslag til saker dere kan støtte denne julen, hvis dere er i det gavmilde hjørnet. Fra meg til dere.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits