hits

O jul med din ste sorg.

En juleblogg om sorg er kanskje en klisj. Men hva er vel julen uten klisjeer?

Jeg mtte ikke alltid feire jul fr. Det er faktisk slik enn, at jeg lekende lett kan reise utenlands og bare glemme hele jula n og da. Og jeg prver bevisst variere julefeiringen for datteren min. Gjre litt forskjellig fra r til r. Ikke bli sittende fast i en enkelt form for juletradisjon. Jeg er rett og slett redd for at vi skal f hjertene vre knust om jula plutselig skal bli dramatisk anderledes. Misforst meg rett. Jeg er veldig glad i jula. Men jeg vil ikke vre redd for miste den. 

Jeg mistet min frste jul som femring. Vi mtte reise til Krisiansund og feire jul hos min tante. Mamma og Pappa mtte dra til Oslo. Til Radiumhospitalet, Mammas kreft spredte seg og den ville ikke gi seg. De var ndt til gi henne kraftigere behandling enn sykehuset i Bod kunne tilby. Jeg husker at jeg snakket med mamma p telefon p julaften. Det er faktisk en av de veldig f samtalene jeg kan huske at jeg har hatt med min mor. Det var ikke trist. Det var fint. Jeg husker at alle de voksne sa at denne gangen, skulle behandlingen virke. Denne gangen skulle hun bli frisk. Jeg stolte p dem. Trodde at dette var frste og siste gang jeg skulle feire jul uten mamma. Hun dde et halvt r etter. P seksrsdagen min. S min siste jul med min mor hadde vrt ret fr denne julen, da jeg snakken med henne p telefon.

ret etter feiret jeg jul to ganger. En gang hjemme, med pappa og bruttern. Det var noen dager fr selve julaften. S ble vi sendt til tante i Kristiansund igjen. Pappa skulle hvile. Denne jula var sr. Vi prvde vre s tapre vi kunne, broren min og jeg. Hjelpe de voksne ved ikke srge s de s p. Vi ville ikke at de skulle oppleve noe s hjerteskjrende som hre to sm barn grte og rope p mammaen sin. S vi grt stille p kveldene. S ingen s. Rart med barn. De har en enorm ansvarsflelse for de voksne. De voksne - min far, min mormor og min tante, og de andre i familien var ogs tapre. Frste julen etter min mor dde av kreft, m ha vrt en sann prvelse for oss alle. Men jeg har egentlig gode flelser fra akkurat denne julen. Vi gikk p den stille kirkegrden og fant mammas gravsten. Snen falt i store flak og la seg som et teppe over gravene som var opplyst med gravlys. Hundrevis av lys p et hvitt tykt teppe. Jeg s gravstenen hennes for frste gang. Den er ikke sort eller gr, sam de fleste andre sttter. Den er skret ut i Fauskemarmor - en unik marmorart som kun finnes utenfor Fauske. Den er verdenkjent for sine vakre rosa, hvite og grnnlige farver. Min tante,mormor, min bror og jeg satte oss rundt gravstene og brstet vekk snen rundt. S tente vi fire gravlys, og la ned en juledekorasjon med rsslyng og reinsdyrlav. S sto vi der og s - lenge. Trene trillet, men vi sa ingenting. Vi bare holdt rundt hverandre og var stille. Det var den vakreste graven i verden, syntes jeg. Da vi kom tilbake til tantes hus, sang slvguttene inn jula. Vi var ekstra snille med hverandre den jula.

Det ble mange forskjellige former for julefeiringer i rene som fulgte. Hos mammas familie i Kristiansund. Hos farmor og farfar p i Lofoten. Andre ganger var vi hjemme med vre nye familier, med stemdre og stessken. Det var ingen drlige juler. Men det var ofte mye styr. Det ble mer og mer en tradisjon reise til Kristiansund i romjula, og s bli over nyttr. Da fikk vi tatt den rlige turen p mammas gravsted og tent lys. Den dype akutte sorgen og savnet, gikk etterhvert over i en slags bitterst melankoli. Jeg kjenner p den fremdeles hver jul, selv om jeg ikke drar s ofte til min mors hjemby, hvor hun ligger gravlagt.

Utp nittitallet ville jeg ikke feire jul med familien s ofte. Jeg var p en annen planet. Vi var en gjeng p Grunerlkka, som hadde ramla skikkelig utp kjret. Vi orket ikke tanken p vre hjemme med foreldre og slektninger i den tilstanden vi var i. Leken vr hadde blitt alvor. Utagerende festing, med utstrakt blandingsmisbruk, hadde blitt til tung avhengighet. Ikke noe srlig komme hjem etter da. Men jul skulle vi ha. S jeg inviterte gutta til julaften. Vi spleiset p julemat. Det ble rikelig med klassiske retter. Rakfisk hadde vi til og med skaffet oss. Men hovedretten var kalkun, som jeg stuffet med sopp, bacon og lk. S vispet jeg enn i tykk appelsinsaus. Vi hadde ogs rikelig med drikke og selvflgelig de stoffer som trengtes for holde alle flelsene vre pakket inn i en  bommulsaktig sky av likegyldighet og eufori. Det var ikke synd i oss. Men vi syntes nok veldig synd i oss selv der vi satt: Utmeldt av folkeskikken. Utsttt av normen. Ingen liker en narkoman drligere enn narkomanen selv. Skam og selvforakt er vonde flelser. Men akkurat denne julaftenen husker jeg ogs med gode flelser. Vi hadde femdeles en slags julestemning. Og vi passet p ha det s hyggelig som mulig. Det var ogs da siste gang denne gjengen av mine nrmeste venner, som sammen rotet oss inn i tungt misbruk, var samlet. Etter dette gikk det ganske bratt nedover med hver enkelt av oss, og vi ble spredt utover. De er dde n, de andre. Overdoser og selvmord. S jeg har brer minnet om denne julefeiringen i hjertet. Og det gr ikke en jul uten at jeg sitter og reflekterer over hvordan og hvorfor det gikk som det gikk med oss som satt rundt det bordet den julaftenen. Hva som gjorde at akkurat jeg skulle klare meg, mens de andre mistet livene sine. Dette var gode gutter. Gode venner. Jeg synes de fortjener savnes i jula. S jeg tillater meg gjre det.

Hun er oppkalt etter min mor, den lille engelen min. Hun har skjnt n at farmor egentlig ikke er farmor, men farfars samboer. Den egentlig farmor dde da pappa var barn. Vi har det fint sammen vi to. Vi finner ut selv hva vil gjre denne jula. Vi skal p besk. Det blir mange besk. Gode venner. Familie. Alt ble ikke som det skulle i livene vre. Det som ble er likevel ikke s verst. Vi har jo hverandre, og s mange flotte venner. Og vi har julebrus. Vi elsker julebrus. Vi elsker jula.

Samlivsbrudd. Ddsfall. Sykdom.Bekymringer. konomi.Rus.Tap av jobb. Konflikter. Opprrthet. Det er s mange grunner til at vi mennesker brer p sorg. Og i jula blir det ekstra tydelig at srene vi brer inni oss aldri gror helt. De skal vel ikke gro helt heller. De er en del av jula vr de ogs. Alt fra st melankoli til "den frste jula uten". Det varierer fra jul til jul, for den enkelte. Avhengig av omstendighetene, selvflgelig. Men en viss porsjon sorg og savn, m det alltid vre. Det er det som gjr oss til mennesker. Det nytter jo heller ikke  prve og fortrenge sorgen. Den vil ikke la seg glemme. Det er nok bedre og favne den, og la den slippe inn i lyset og i varmen, der alt det gode bor. Slipp inn savnet og la det sitte ved ditt bord. I varmen og lyset finnes det hp. Om bedre tider. Om styrke til bre videre, de tyngste brene. Om at neste r skal bli litt bedre enn det forrige, slik at neste jul ogs kan feires. 

Jeg vger meg p legge ut en liten julesang jeg var med lage i r. Til alle de som trenger litt hp.

https://www.youtube.com/watch?v=OHNtTLicWqI&t=648s

God Jul til alle mine blogglesere.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar