hits

Fengselsledelsen skal ikke lytte til Lars Harnes, men det br vi.

Lars Harnes er en underlig skrue i norsk gangsterhistorie. Den tidligere Bandidoslederen har dommer p seg for utrolig drye handlinger. Samtidig er han en tankefull fyr. Han deltok aktivt i komme dialog med myndighetene for f slutt p MC krigen p 90tallet. Han mtte til og med davrende statsminister Bondevik - bildet av de to som hndhilser, er viden kjent. Senere ble han tatt i ett vpnet ran under en permisjon. For noen r siden fikk vi vite at han drev og studerte teologi, og skulle bli katolikk. Det ble visst ikke en stor suksess, siden han n er mistenkt for ha planlagt mord p en annen kjent luring. Han har angivelig ordnet seg mange fordeler under soning, enten via gode kontakter, eller ved hjelp av eksemplarisk oppfrsel. N er det visstnok slutt p dette. Han tler ikke sone sammen med pedofilidmte, uten komme med foraktelige bemerkninger til dem. Derfor er han tatt ut av det vanlige soningsmiljet, og sitter n p isolat. I et skriv til media utdyper han sin holdning til pedofilidmte medfanger. Han finner det problematisk ha med dem gjre. Han oppfatter at de fr en enklere og mer beskyttet soningshverdag enn andre straffedmte. Han bemerker at mange soningsfanger har kommet skjevt ut i livet nettopp p grunn av at de har blitt utsatt for overgripere i oppveksten. Han sier at han selv ikke har problemer med sitte p isolat, men at han fler for de andre fangene som opplever soningssamvr med pedofilidmte som veldig belastende. Og det m jo kunne sies: Det er kanskje en umenneskelig tilleggsstraff for de som har traumer fra overgrep, og skulle forholde seg til overgripere i soningen.

Fengselsledelsen kommenterer av prinsipp ikke Harnes uttalelser, av helt penbare grunner: De vil ikke g i en offentlig dialog med sine soningsfanger. Det skal de ikke heller. Kriminalomsogen skal ikke la de innsatte designe sine egne soningsforhold i det offentlige rom. Men vi andre, borgere i dette landet, br forholde oss til hva som skjer i norske fengsler. Det angr oss i aller hyeste grad. Vi har valgt ha en skalt human kriminalpolitikk, hvor ingen dmmes til et helt liv i fengsel, eller til dden. Vi har ogs valgt g for en form for rehabiliterende soning, i den grad det lar seg gjre. Dette er fordi alle straffedmte skal ha en mulighet til komme tilbake til samfunnet etter endt soning, og kunne bli lovlydige borgere igjen. De br da i strst mulig grad ikke pfres direkte skade av soningen, slik at motivasjonen til delta i samfunnet igjen, forsvinner. Samtidig skal soningen  vre en straff. De har begtt forbrytelser, og den lovlydige delen av befolkningen har krav p se at kriminelle straffes for sine ugjerninger. Det handler om rettferdighet for kriminalitetens ofre. Men her er alts et dilemma: Den kriminelle er selv et offer for kriminalitet, og m sone sammen med sine overgripere. Kanskje det er en ide ha egne avdelinger for overgripere, med egne behandlingsopplegg osv osv? Det vil isfall bli et sprsml om penger og metodikk. 

Det er ikke egentlig noen heksekunst reformere kriminelle. Det er bare kostbart. S viljen til bruke ressurser p dette m vre tilstede hos politikere og byrkrater. Selvflgelig vil samfunnet p lang sikt tjene p rehabilitere, slik at fangene ikke kommer tilbake. For det er veldig dyrt drive fengsler. Det er dyrere enn staten Norge er villig til bruke. Et eksempel p dette er etableringen av Halden fengsel i 2010. Dette regnes i dag som verdens mest humane fengsel. Soningen der skal i strst mulig grad motivere og tilrettelegge for at den insatte kan utdanne seg og komme tilbake i samfunnet som en lovlydig borger. Det finnes tilbud om utdanning, kulturtilbud, selvutvikling i form av kurser, meditasjon, samtalegrupper. Innenfor murene vokser det skog med hye trr. Det er fine idrettsanlegg osv osv. Da fengselet pnet i 2010 lovte justisministeren Knut Storberget at dette fengselet var forbeholdt insatte som skulle ut i det norske samfunn etter endt soning. Desverre ble dette lftet brutt. Fler og fler soningsfanger er utlendinger som skal utvises etter endt soning, mens mange norske soningfanger m sone i tyngre og mer gammeldagse fasiliteter. S satt p spissen kan en utenlands smugler, bli tatt p grensa i Svinesund, sendt p lang dom i Halden, utdanne seg til kokk og snekker, og s settes p flyet etter endt soning, og sendt hjem. Samtidig er norske fengsler s fulle at mange norske soningsfanger sendes til fengsler i Holland, for sone der. Holland har en stadig synkende kriminalitet, s de legger ned fengsler pga drlig besk. Det er jo litt av en mulighet f sone i Holland, srlig hvis du liker ryke litt hasj for f tida til g. Fengslene er ikke s nye med hasj der, som her. Men noen reform for norske fanger i Holland? Jeg tviler.

Det er uansett et sunnhetstegn at vi diskuterer hvilke forhold vre soningsdmte skal sone under. Dette tjener ikke bare de innsatte og de ansatte. Det tjener oss som samfunn. Det viser at vi er villige til favne reformer og endringer til det bedre. Og endrer man noe til det bedre, blir det jo bare bedre. USA gr motsatt vei. De har lagt hele fengselsvesenet ut p anbud, og private fengsler gjr hva de kan for tjene mest mulig p sine fanger. Dvs at fangenes velferd er uinteressant. Mange skal uansett d i fengsel, s samfunnet behver ikke bry seg. Derfor kan de innfre soningsforhold som ligner de som fantes p 1800 tallet: Innelst 23 timer i dgnet. Ingen kontakt med medfanger. Minimal kontakt med fengselsbetjenter. Total kameraovervking - selv p cella. Vi snakker om lage et helautomatisk helvete p jord. Og fengselskjedene tjener milliarder p slike nye fengsler. Slik vil vi ikke ha det her i Norge. Og takk og lov for det.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar