hits

Min venn muslimen

Veien fra vre Grnerlkka til Tyen var for tung til g. Jeg var rett og slett for abstinent. Jeg pleide stabbe meg opp fra Lkka til Ring 2, og ta 20 bussen mot Galgeberg. Hoppe av p Tyen. Svett og smkvalm. Ofte ekstra skjelven etter grsdagens sjslag. Lkkalivet var ikke en dans p roser. Mye moro, men ogs mange tunge tak. Det var den der timen; fra jeg vknet til jeg fikk dosen min, som var verst. Noen r i forveien - da jeg var sprytenarkoman - gikk den forferdelige abstinensturen til Plata, p Jernbanetorget. Da gjaldt det kjenne rette pusheren, som jeg visste hadde ordentlig, sterk heroin. Som fikk en frisk. Frisk. Ja ,vi brukte det ordet om f en dose som tar bort abstinensene. bli frisk. N dro jeg til Tyen for bli frisk. Der var det gode varer. Rent dop. Og en pusher som ikke engang skulle ha penger. Som hadde det beste dopet farmasiaindustrien kan tilby: LAR. Legemiddelassistert rehabilitering. Metadonsenteret. Subutex. Suboxone. Rene fine apotekervarer som skulle gjre meg - frisk. P statens regning. Frisk som en fisk.

Jeg stod og ventet p bussen til Tyen. Til klinikken. Sola svei i ynene mine. Jeg flte meg som et troll som snart skulle sprekke. Sollys er vondt nr man har abstinenser. Nervene str i hygir. Men snart skulle jeg bli frisk.

Der kom han. Mitt frste mte med en islamist. En salafist. En fanatiker. En psykopat med Koran.

Han visste godt hvem jeg var. "Der er du Helvete!" ropte han. Oppsynet var forsvidt latterlig. En hvit mann. Han snakket gebrokkent p en mte som fikk meg til skjnne at han var steuropeer. Snn type Turkmenistan eller Moldova eller "Langtvekkistan", som jeg pleier si nr jeg er for lat til formulere meg etter det nye politisk korrekte sprket. Newspeak-Nysprk. Denne mannen som kom mot meg, fantes det ikke noe ord for p noe sprk. Sandaler. Hvit kjortel. En turban p hodet. Jeg stusset veldig over den der turbanen. Den hadde ingenting med Islam gjre. Turban er et religist plagg i Sikh-religionen. Og Sikher er s langt fra Islam du kan komme. Men her sto han da. Med gnistrende yne. En Koran p arabisk i hnden. Ingen oversettelser der. Det er faktisk regnet som en synd oversette Koranen fra arabisk, fortalte han meg. Men dette har Islam lst med ha oversettelse og originalsprk trykket i samme bok. Ja han var en ekspert p Islam og Koranen denne karen.

Han ble en forferdelig plage for meg denne vren. Han stod og ventet p meg annenhver morgen nr jeg skulle ta bussen til Tyen, for f den daglige dosen med statens egen narkotikagave. Han var ubehagelig. Insisterende. Belrte meg om hvordan min narkomani burde straffes med dden. Han fortalte meg hvordan jeg ville mtte skjre av meg tatoveringene mine om jeg kom til et muslimsk land. Jeg er en fredens mann, og jeg er ganske vant til snakke med sjuke folk. S jeg klarte holde en slags dialog med han. En stund. Men det ble verre. Det ble truende. Han satt der p 20 bussen. Ved siden av meg. Det var pinlig. Det var ydmykende. Det var skremmende. Han fortalte meg at snart kom Kalifatet til Norge. Da skulle halsen min skjres over. Han viste det med hendene: "Zzt" sa han, mens han dro fingeren over halsen sin, mens han stakk ansiktet sitt helt oppi mitt: "Slik skal du d kafir!". Kafir betyr visst vantro. Jeg var vantro. En vantro narkoman i mitt eget land. Et land som ville kurere narkomanien min med gratis narkotika. Og en islamist som forklarte meg hvordan jeg skulle myrdes p smertefult og ydmykende vis. Nr Kalifatet kommer. Det var deprimerende dager.

Det var visst mer enn bare Allah som red denne karen. Det var pur galskap. Ondskap. Eller var det det? Jeg ble naturligvis vettskremt etterhvert. Og takk og lov s hadde jeg venner som til slutt tok tak i uvesenet.

Det var en natt utenfor et utested p Lkka. Noen tyrkiske og pakistanske smgangstere stod sammen med meg . Vi bare tok en sigg og overgikk hverandre med teite gangsterhistorier om narkohandel og slosskamper. Alts: Jeg sloss aldri. Jeg aner ikke hvordan man gjr det. Jeg blir kvalm ved tanken p delegge en annens kropp. Vold er ikke min stil. Plutselig kom han han traskende nedover gata, som en Moses p vei ut av Egypt. Han fikk ye p meg, fr han s hvilke folk som stod ved siden av meg. "Hei! Helvete! Dd mann str og drikker!" ropte han. Gutta rundt meg kvakk til og s seg rundt til de fikk ye p denne rare skikkelsen som vandra nedover Thorvald Meyersgate, i kaftanen sin. Med sandalene sine. Med overopphyet mord i blikket sitt. Han begynte hyle p arabisk, og det tente mine venner. De var muslimer selv. Ikke "gode" muslimer. Tvert imot. Dette var gangstere og ramp. De kunne nok sin Koran, men hadde nok ikke sett for seg at de skulle havne i noen religionskonflikt den natta. Men de forsto med en gang at dette var en fyr som plaget meg. Alvorlig. De lp bort til min muslimske venn og ville ta en alvorsprat med han. Han fikk panikk og lp nedover gata s lenge sandalene holdt han, mens han hylte "Haram-haram!" Haram betyr visst noe som er mot Islam. bli jaget nedover gaten av muslimske smgangstere, opplevde han vel som haram, da.

I ettertid har jeg ftt vite at dette vesenet hadde forfulgt andre kjente artister ogs. Da mest i Hip Hop miljet. Han var ustabil. Men jeg fikk ogs vite at han tilhrte en Moske i byen som lrte han opp i sin fanatisme og blodtrst. Det satt imamer og muslimske brdre rundt denne ensomme ulven, og motiverte han. Jeg forsto ogs at han ikke lengre var en ensom ulv, men en del av en ulveflokk. 

Jeg har ikke tenkt bruke dette som et eksempel p at Islam som religion har truet og trakassert meg. Alle har sin tro. Og det finnes nok av steder i verden hvor folk er muslimer, uten at de lever etter en streng og middelaldersk praktisering av Sharia. Jeg er fullstendig klar over at Sharia ikke bare handler om hvordan kvinner skal kle seg, at man skal halshugge, steine og lemleste folk fordi de har brutt noen regler. Sharia handler ogs om hvordan man skal organisere et samfunn. Og noen av ideene er bra: Ikke sette folk i gjeldsslaveri for eksempel. En regel vi fint kunne ha nytte av her i vesten, hvor vi alle har blitt slaver av internasjonale banker og et totalitrt tyngende skattevesen. snakke med en lrd muslim om livet kan vre ganske s lrerikt og fascinerende. Jeg har ftt gode perspektiver p hvordan vr egen populrkultur korrumperer oss: Tilbakestende TV programmer om tant og fjas. Sm srbare familieenheter, med alenforeldre og f barn - totalt avhengige av nden og omsorgen til en ansiktsls stat, der store inngripener i andres liv kan gjres, uten at noen kan holdes direkte ansvarlig. Medikamentstasjoner p hvert gatehjrne (apoteker), som tilbyr medisiner som ikke gjr deg frisk, men bare demper symptomene p at livet er ganske s tft leve. Brd og sirkus. Opium til folket. Viktige nyheter rapporteres ikke. Totalt uviktige hendelser blses opp i skyene og kan dominere nyhetsbildet i ukesvis. Ja, en god og lrd muslim har ofte gode kunnskaper om hvor vi feiler her i vesten. Og religionsfrihet er for meg hellig. Det du tror er det du tror. Men det gir deg ikke rett til ta fra andre den samme friheten. Der har bde de store verdensreligionene og den vestlige sekulre humanismen er stor utfordring: Hva er din tro om den andres tro?

Vi er selektive i vr behandling av religioner og religise i Norge: Vi er ndelse i vre angrep p sm kristne samfunn; latterliggjr menighetene og demoniserer pastorer og predikanter. Samler de inn penger? Fy. Tror de p mirakler? Hjelp! Vil de regulere folks seksualitet? N begynner det bli mrkt.

MEN berringsangsten er total i mtet med den ekstreme islamismen, i det offentlige rom. Reiser gutta fra drabantbyene i vesten ned for kjempe med IS? De er bare fremmedgjort i vrt rasistiske samfunn. Er han gift med en jente under 16? Vi m forst da andres kultur. Str det grupper i tusentall og forgriper seg p jenter p offentlige plasser? (Ja det skjedde i Kln. Og det har skjedd i mindre skala p svenske musikkfestivaler) jj. N m vi passe oss for ikke hres ut som selveste Adolf Hitler.

Inkonsekvensen er ganske tydeleg, spr du meg.

Generaliserer jeg? Eller maler jeg et bilde? Du fr avgjre selv. Vi ser det vi nsker se, vi mennesker. Jeg skriver bare hva jeg observerer. Mulig jeg tar helt feil? Det spiller ingen rolle. Det viktigste for meg er at vi tr ta tak i denne materien. At vi ikke ender opp med bagatellisere, unnskylde og rettferdigjre en trend som gr i gal retning, pga av en misforstelse om at politisk korrekthet har noe med godhjertethet gjre. Politisk korrekthet er like xenofob (fremmedfrykt) som religis og politisk ekstremisme, det vre seg hyre, venstre eller religis. Jeg tar gjerne feil om det skulle vise seg at jeg har blitt paranoid etter denne ekle episoden med min "muslimske venn". Det ville jo vre en sann lykke om det skulle vise seg at islamistisk terror, kun er et bittelite problem som gr over av seg selv. Men da m vi trre se p de ubehagelige signalene om det motsatte, uten stigmatisere hverken den ene eller den andre parten i debatten.

(For ordens skyld, kommer jeg til flge opp dette innlegget med et innlegg om en annen muslimsk venn  - som jeg anser vre som en bror for meg.)

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar