hits

Min bror muslimen

" ber fr d hvr dag, Hans-Erik." srlandsdialekten hans er nesten parodisk. Bibelbeltet vrt er jo p srlandet. Med skarring og sang, snakkes det hyt og fritt om Gud og frelse. Himmel og helvete. Like fritt og utvungent som vi snakker om diagnoser og legninger her p stlandet. Ingen rdmer. Ingen blir brydd. vre troende p srlandet regnes som det naturligste av ting. Selvflgelig er det ikke alle som setter pris p dette. En kompis av meg som jobber i psykiatrien der nede, er mektig frustrert over all denne kristendommen og trosutvelsen blant folk. Det regnes tross alt som den rene galskap tro p det vi ikke kan se og ta p, i det faget. S er ogs diagnosen: "Religis Vrangforestilling" mye mer vanlig i denne delen av Norge. Folk har sin tro, og den troen flger dem i det daglige. S de kan f visjoner og syner. Eller forferdelige lidelser, nr de har sine kamper mot indre demoner. Da man skal vre ganske skrsikker p seg selv for dmme et annet menneskes ndelige liv som sinnssykdom og vrangforestilling. Det er forresten ogs regnet som et brudd p FNs menneskerettigheter; Alle har rett til tro hva de tror, og praktisere sin tro. S lenge de ikke bryter FNs menneskerettigheter, da.

Ja han ber for meg hver dag. Og han er srlending. Fdt i bibelbeltet. Men Mehdi ble muslim for godt og vel 25 r siden. Han konverterte og tok det muslimske navnet Mehdi - en som er veiledet av Gud. Han bruker selvflgelig sitt norske navn ogs. Og han han er mildt sagt like srlending som han alltid har vrt. Med sin trre humor. Stoisk i alle sine betraktninger. Et pussig lite smil som aldri blir borte. Nr han gr alene og ingen ser (tror han), sitter det der rare smilet p han. Som om han er et tipp tipp tipp oldebarn av selveste Mona Lisa. Han forklarer dette smilet sitt ganske enkelt: Jeg fryder meg i Guds Nde. Alts: Han har funnet en tro som gir han sjelefred og godt humr. Han kunne like godt ha vrt en pinsevenn som tffet rundt i skjrgrden i ei gammel tresjekte, med ei snadde i munnen. Men han fant sannhet i Koranen, og frelsen i Muhammed. Og nde i Allah - Gud.

Det har ikke alltid vrt slik. Da jeg ble kjent med han, var vi begge tungt avhengige av heroin. Han er endel eldre enn meg, og han hadde en fortid som gangster, utelivsbaron, illegal gambling og prostitusjon. Han hadde surret det skikkelig til for seg selv. Sinte ekser. Unger han ikke fikk se, men savnet inderlig. Boligls og blakk. Og en sviende, smertefull avhengighet til dette ndelse heroinet - som pisker deg opp hver morgen og jager deg ut i gatene - skjelven og kvalm. Skammen og fortvilelsen blander seg med den grusomme fysiske smerten. Kun en dose til kan dempe den fysiske og eksistensielle smerten vi kaller abstinens. Jeg har sagt det fr, og jeg sier det igjen: Jeg unner ikke engang min verste fiende lide under heroinavhengighet. 

Mehdi var ogs smugler. Det var faktisk noe av grunnen til at han oppdaget Gud. At Gud er umulig forst. I de smuglerkretsene han opererte i var troen p det guddommelige sterk. Gud hjalp deg gjennom tollen med kiloet ditt med heroin. Han vket over deg og s til at tollerens yne ble blindet slik at de ikke oppdaget den pakken med sterkt heroin - konsentrert dd - du hadde med deg. Han gikk gjerne i en lilla skjorte, med hvit krave. Som en prest. Han tok kanskje en valium eller to, s skjelvingen skulle slutte. Men den viktigste kunnskapen han plukket opp i sitt virke som smugler var: Insha Allah! Hvis Gud vil. Filosofien handlet ikke om at Gud ville at han skulle lykkes med smugle ddelig narkotika til fortvilede avhengige. Nei, Guds vilje handlet om at Gud har en plan med mennesker. En plan vi ikke er i stand til forst. S om Gud gjorde tolleren blind slik at heroinet slapp gjennom, s var det av rsaker vi mennesker ikke kan forst. Samtidig slo denne virkelighetsforstelsen ut i begge retninger. S om smugleren ble arrestert og fengslet, s var dette ogs Guds vilje. Da sendte Gud deg til soning, slik at du skulle lre noe i livet, mens du satt i fengsel.

Gud satte en endelig stopper for sin nye troende; Mehdi ble tatt. Han hadde reist til Tyrkia og hentet et kilo heroin han skulle smugle hjem til Norge. Sjefen for en avdeling i det tyrkiske narkotikapolitiet hadde tatt imot han og hjulpet han. Tyrkisk narkotikapoliti er korrupt. De styrer herointransporten inn til Europa. Jeg kan ikke utdype mer om hvordan jeg vet dette, enn det jeg skriver her. Men du kan jo se selv p hvilke mennesker som sitter i ledelsen i det Tyrkiske regimet. Blir du forbauset nr jeg sier de har herointrafikk som en av sine strste bi-gesjefter? Det Mehdi har fortalt meg er mrkere en du noensinne tr forestille deg. Det Erdogan fremviser av sinnsykt diktatorisk lederskap, burde f deg til innse at ingen forbrytelse er utenkelig for denne mannen og hans medlpere. Jeg vet ikke om det var folk fra denne gjengen som utstyrte min gamle bror Medhi med en koffert foret med en kilo heroin. Men noen var det. Og det gikk som det mtte: Det brune pulveret han tok med seg, rant ut av kofferten hans, da en spansk toller p flyplassen i Barcelona stakk en knivspiss gjennom foret. Mehdi har fortalt meg om dette yeblikket - igjen og igjen: Han takker fremdeles Allah for det han n skulle f oppleve: 9 r i et spansk fengsel. Dommen var mye lengre, men han opparbeidet seg en tidlig lslatelse og retur til Norge.

Soningen brukte han til koranstudier. Han knyttet seg til de andre muslimene i fengselet. De troende. De hadde sin egen imam. De hadde koblinger til moskeer utenfor fengselet. Han opplevde en stygg episode, da bombene eksploderte p pendlertogene til Madrid i 2004 der 197 mennesker ble drept. Vokterene kom inn p cellen hans og slepte han ut og satte han i isolat. Alle de troende muslimene som satt i spanske fengsler ble gtt grundig i smmene etter denne hendelsen. Han visste nok hvem som var involvert, min gode venn og bror. Men han var ikke involvert. Han stttet det ikke. Og han fordmmer enhver terrorhandling som begs i Allahs navn. 

Da Mehdi kom tilbake etter soning, var han redusert. Det stod ingen p flyplassen for nske han velkommen. Han hadde ingen opparbeide rettigheter i det offentlige. Kun sosialpenger, og de satt langt inne. Her skulle det utredes, og historien var ikke noe srlig glamors. Men troen var en viktig stttespiller de frste tunge rene. Og det var troen hans som til syvende og sist skulle lse de problemene han hadde pdratt seg gjennom et langt og rotete liv. Hans strste utfordring var finne en moske hvor han flte at han hrte hjemme. Det finnes ulike retninger i Islam, og ulike grader av penhet. Og det finnes ulike Imamer. Noen er sinte svovelpredikanter som roper ut om krig og fordervelse. Andre igjen er som kloke vismenn og engasjerte prester i menighetene sine. Jeg har ikke s mye kunnskap om hvilke som er hva. Jeg vet bare at det finnes forskjeller. Og jeg vet at noen moskeer br holdes litt nyere under oppsikt enn andre. Men Mehdi fikk endelig orden p livet sitt. I dag er han en vanlig norsk borger, med kjreste og leilighet. Han har sine muslimske venner og han har sine kristne venner. Og ikketroende venner. Han liker reise, men n i fredelig og lovlydig rend. Han takker sin Gud for denne lykkelige endringen i livet hans.

Mehdi og jeg har av og til lange ndelige samtaler. Vi er forskjellige i noen sprsml, men overraskende like i andre. Men det viktigste jeg har lrt er at det finnes like stor valgfrihet i hvilke koranvers du vil vektlegge, som i bibelen. Religise skrifter er som regel fulle av paradokser: Det str bde "ye for ye, tann for tann" og "Vend det andre kinnet til" i den kristne bibelen. I Koranen str det ogs vers som klart forbyr mord og terror. Helvete venter p den som dreper uskyldige. Og s str det andre vers som kan tolkes dit hen at man skal erobre land og bekjempe vantro. Noen muslimer er mer hissige enn andre. Men det gjelder jo ateister, kristne og alle andre trosretninger og ideologier. Ateister har ogs gtt amok p troende, og myrdet millioner, i kommunismens navn. Og hvor mange av oss er klare over at fredsreligionen Buddhismen praktiseres med stor brutalitet i Myanmar/Burma? Den muslimske minoritetsbefolkningen Rohingya utsettes daglig for lynsjinger, massedrap, tortur, voldtekter og trakasseringer. Hatet mot muslimer str veldig sterkt i dette landet.

Ja jeg har hatt ulike opplevelser i mine mter med islam og muslimer. Noen har vrt skremmende og andre har vrt givende og interessante. At mennesker tar til seg en tro, som gir dem mulighet til komme seg ut av skyene som formrker deres liv, er selvflgelig bde prisverdig og lovlig. At andre veiver en hissig brennende fakkel, og marsjerer rasende rundt og sprer dd og undertrykkelse, er like selvflgelig forkastelig og grusomt. Akkurat n, er det tendenser til at aggressiv og voldelig islamisme er p fremmarsj. Og det er en stor misforstelse og ikke ta den p alvor. Det er ikke xenofobi adressere dette fenomenet. Det finnes reell frykt og irrasjonell frykt. Det finnes ingen grunn til frykte Mehdi og hans tro. Men det finnes grunn til frykte islamistene som trengte seg inn i en rockeklubb i Paris og myrdet 130 publikummere p konsert. Det er en stor unnlatelsessynd forske og bagatellisere eller bortforklare dette som enkelthendelser og isolerte tilfeller. For hendelsene begynner bli litt vel mange n. Det nytter heller ikke forske og underrapportere utviklingen. Det vil bare fre til mistillit og radikalisering i den andre retningen. Man risikerer gi definisjonsmakten til ekstreme krefter her i Europa. 

Vi er heldige her i Norge. Ekstrem islam tilhrer fremdeles sjeldenheten i samfunnet vrt. Men den finnes. Og det kan ikke bare bortforklares. Det m snakkes om. Ellers vil det g ut over rlige og anstendige borgere som praktiserer sin tro i fred. Slik som min bror Mehdi her. Som ber for meg hver dag. Noe jeg er veldig glad og takknemlig for.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar