hits

januar 2017

Fengselsledelsen skal ikke lytte til Lars Harnes, men det br vi.

Lars Harnes er en underlig skrue i norsk gangsterhistorie. Den tidligere Bandidoslederen har dommer p seg for utrolig drye handlinger. Samtidig er han en tankefull fyr. Han deltok aktivt i komme dialog med myndighetene for f slutt p MC krigen p 90tallet. Han mtte til og med davrende statsminister Bondevik - bildet av de to som hndhilser, er viden kjent. Senere ble han tatt i ett vpnet ran under en permisjon. For noen r siden fikk vi vite at han drev og studerte teologi, og skulle bli katolikk. Det ble visst ikke en stor suksess, siden han n er mistenkt for ha planlagt mord p en annen kjent luring. Han har angivelig ordnet seg mange fordeler under soning, enten via gode kontakter, eller ved hjelp av eksemplarisk oppfrsel. N er det visstnok slutt p dette. Han tler ikke sone sammen med pedofilidmte, uten komme med foraktelige bemerkninger til dem. Derfor er han tatt ut av det vanlige soningsmiljet, og sitter n p isolat. I et skriv til media utdyper han sin holdning til pedofilidmte medfanger. Han finner det problematisk ha med dem gjre. Han oppfatter at de fr en enklere og mer beskyttet soningshverdag enn andre straffedmte. Han bemerker at mange soningsfanger har kommet skjevt ut i livet nettopp p grunn av at de har blitt utsatt for overgripere i oppveksten. Han sier at han selv ikke har problemer med sitte p isolat, men at han fler for de andre fangene som opplever soningssamvr med pedofilidmte som veldig belastende. Og det m jo kunne sies: Det er kanskje en umenneskelig tilleggsstraff for de som har traumer fra overgrep, og skulle forholde seg til overgripere i soningen.

Fengselsledelsen kommenterer av prinsipp ikke Harnes uttalelser, av helt penbare grunner: De vil ikke g i en offentlig dialog med sine soningsfanger. Det skal de ikke heller. Kriminalomsogen skal ikke la de innsatte designe sine egne soningsforhold i det offentlige rom. Men vi andre, borgere i dette landet, br forholde oss til hva som skjer i norske fengsler. Det angr oss i aller hyeste grad. Vi har valgt ha en skalt human kriminalpolitikk, hvor ingen dmmes til et helt liv i fengsel, eller til dden. Vi har ogs valgt g for en form for rehabiliterende soning, i den grad det lar seg gjre. Dette er fordi alle straffedmte skal ha en mulighet til komme tilbake til samfunnet etter endt soning, og kunne bli lovlydige borgere igjen. De br da i strst mulig grad ikke pfres direkte skade av soningen, slik at motivasjonen til delta i samfunnet igjen, forsvinner. Samtidig skal soningen  vre en straff. De har begtt forbrytelser, og den lovlydige delen av befolkningen har krav p se at kriminelle straffes for sine ugjerninger. Det handler om rettferdighet for kriminalitetens ofre. Men her er alts et dilemma: Den kriminelle er selv et offer for kriminalitet, og m sone sammen med sine overgripere. Kanskje det er en ide ha egne avdelinger for overgripere, med egne behandlingsopplegg osv osv? Det vil isfall bli et sprsml om penger og metodikk. 

Det er ikke egentlig noen heksekunst reformere kriminelle. Det er bare kostbart. S viljen til bruke ressurser p dette m vre tilstede hos politikere og byrkrater. Selvflgelig vil samfunnet p lang sikt tjene p rehabilitere, slik at fangene ikke kommer tilbake. For det er veldig dyrt drive fengsler. Det er dyrere enn staten Norge er villig til bruke. Et eksempel p dette er etableringen av Halden fengsel i 2010. Dette regnes i dag som verdens mest humane fengsel. Soningen der skal i strst mulig grad motivere og tilrettelegge for at den insatte kan utdanne seg og komme tilbake i samfunnet som en lovlydig borger. Det finnes tilbud om utdanning, kulturtilbud, selvutvikling i form av kurser, meditasjon, samtalegrupper. Innenfor murene vokser det skog med hye trr. Det er fine idrettsanlegg osv osv. Da fengselet pnet i 2010 lovte justisministeren Knut Storberget at dette fengselet var forbeholdt insatte som skulle ut i det norske samfunn etter endt soning. Desverre ble dette lftet brutt. Fler og fler soningsfanger er utlendinger som skal utvises etter endt soning, mens mange norske soningfanger m sone i tyngre og mer gammeldagse fasiliteter. S satt p spissen kan en utenlands smugler, bli tatt p grensa i Svinesund, sendt p lang dom i Halden, utdanne seg til kokk og snekker, og s settes p flyet etter endt soning, og sendt hjem. Samtidig er norske fengsler s fulle at mange norske soningsfanger sendes til fengsler i Holland, for sone der. Holland har en stadig synkende kriminalitet, s de legger ned fengsler pga drlig besk. Det er jo litt av en mulighet f sone i Holland, srlig hvis du liker ryke litt hasj for f tida til g. Fengslene er ikke s nye med hasj der, som her. Men noen reform for norske fanger i Holland? Jeg tviler.

Det er uansett et sunnhetstegn at vi diskuterer hvilke forhold vre soningsdmte skal sone under. Dette tjener ikke bare de innsatte og de ansatte. Det tjener oss som samfunn. Det viser at vi er villige til favne reformer og endringer til det bedre. Og endrer man noe til det bedre, blir det jo bare bedre. USA gr motsatt vei. De har lagt hele fengselsvesenet ut p anbud, og private fengsler gjr hva de kan for tjene mest mulig p sine fanger. Dvs at fangenes velferd er uinteressant. Mange skal uansett d i fengsel, s samfunnet behver ikke bry seg. Derfor kan de innfre soningsforhold som ligner de som fantes p 1800 tallet: Innelst 23 timer i dgnet. Ingen kontakt med medfanger. Minimal kontakt med fengselsbetjenter. Total kameraovervking - selv p cella. Vi snakker om lage et helautomatisk helvete p jord. Og fengselskjedene tjener milliarder p slike nye fengsler. Slik vil vi ikke ha det her i Norge. Og takk og lov for det.

 

Gullbarbie: Du er ikke rett fr det er noe feil med deg.

Da jeg ble spurt om blogge for Nettavisens Side 3, falt det meg aldri inn at barn og ungdom skulle mle seg selv, og sitt selvbilde, med det redaksjonelle innholdet i en nettside for voksne menn. Men n har alts Redd Barnas ungdomsgruppe  Press, nominert denne siden til den tvilsomme prisen "Gullbarbie". Dette er en pris som gis til medier og offentlige aktrer som skaper et slags press p barn og unge, i forhold til identitet og selvflelse. Det er trist, for jeg tror faktisk Side 3s faste lesere generelt, og mine faste blogglesere spesielt, er veldig opptatte av barns oppvekstvilkr i mediejungelen som finnes p nett. Bde her i Norge og i resten av verden. Det fleste av mine lesere er faktisk fedre og en haug med mdre. De er slitere og krigere i den samme jungelen som alle andre. De lever i en medievirkelighet hvor hovedbudskapet er like ndelst som budskapene barn og unge blir utsatt for: Du er ikke bra nok! Du strekker ikke til! Du er utdatert og ingen vil ha deg! Og de lever samtidig med en evig drlig samvittighet for ikke vre like forstelsesfulle og tolerante nok for sine barn. Og de lever i en evig angst for at deres barn skal bli utsatt for overgrep, omsorgssvikt og utenforskap. Alts: Leserene her er ikke barn og ungdom, men foreldrene. Og de er ikke mer skrsikre p seg selv og p fremtiden enn barna sine.

Redd Barna er en anerkjent organisasjon har jobbet for barns rettigheter helt siden frste verdenskrig. De var med p formulere barns rettigheter i samarbeid med FN og en rekke andre internasjonale organisasjoner. Og Redd Barna gjr et unikt og fantastisk arbeid med spre og lre opp bde barn og voksne om disse rettighetene. Ved hjelp av undervisningspakker lrer barna ved hjelp av musikk, tegneserier og bker at de har rett til utdannelse, helsetjenester, vokse opp i trygge omgivelser - uten krig, overgrep, vold osv. Ingen barn skal mtte sulte ihjel, fengsles, brukes som slaver og undertrykkes. Jeg vokste opp med disse rettighetene via Jon Blund filmene som gikk i Jul i Skomakergata. Tflus var en god pedagog.

Nettavisen Side 3 er liksom "mannebladet" p nett. Der kan du lese om jetjagere, ukjente fakta fra 2. verdenskrig, livfarlige haier,l, grillmat, raske biler og sexy damer. Slike ting som menn synes er tft. Og ja: Som mann synes jeg vakre nakne damer er fint se p. Det kan sikkert analyseres og gjres feil - opp og ned og i mente, men fine damer er fint. Ferdig med det. 

Men det str ikke bare om macho testosterongreier p Side 3. Her blir ogs sprsml om menns ulike utfordringer belyst. Det kan handle om menn og mental helse: Menn topper fremdeles selvmordssattistikken dramatisk i forhold til kvinner. Menn blir oftest tapende parter i barnefordelingssaker ved samlivsbrudd. Menn lever med et evig stempel som aggressive maktsyke ktinger, og mannskulturen fremstilles som grov og undertrykkende. Side 3 gir et mer nyansert bilde av mannsrollen - p godt og vondt. "Den Slemme Mannen" propaganderes ikke p Side 3. Men Redd Barnas Gullbarbie, er da ikke enige i dette. 

Jeg har tatt en rask titt p hvilke typer medier og offentlige aktrer som faktisk fr denne tvilsome ren:  bli en barnefientlig Gullbarbie: Det handler ganske ensidig om bilder av pene kropper. Pene kropper i mannsdominerte arenaer, eller pene kropper i moteindustrien. Iflge Press, er dette barnas oppvekststrussel nummer en. Jeg er ikke s sikker p om dette er sant. Jeg gr med en vemmelig flelse av barn og ungdom blir fortalt at dette er trusselen de opplever. Fortalt av noen voksne i Redd Barna. Noen voksne med en egen ideologisk agenda. Og da blir det yeblikkelig ikke s morsomt med en slik ironisk respris mot helsekostkjeder, undertysmerker og manneblader. Jeg husker selv hvor viktig det var for mange av oss kids vise vre voksne lrere og ledere hvor flinke vi var i ta til oss politisk korrekte regler. Vi satt der i elevrdet og skulle overg hverandre i veslevoksenhet, og fordmme alt vi fikk belnning for fordmme. Elevrder og de "kule" ungdomsorganisasjonene ble til en snusfornuftig "intelligent" elite. De andre barna var teite som ikke visste sitt eget beste. Programmerte unge frihetskjempere. Det var det vi var.

Jo medievirkeligheten gjr oss usikre. Alle sammen. Ikke bare barna. Sosiale medier fr oss til fle oss ulykkeligere av se andres lykke. Moteblader gjr jenter deprimerte. Nakne damer jeg aldri fr sjangs p gjr ikke at jeg fler meg som noen supermann akkurat. Men snn er n engang verden. Vi sitter alle sammen i samme bt. Men er dette rsaken til at barn og ungdom har alvorlige problemer i hverdagen? Jeg tviler. Og jeg har en annen teori. Nr jeg ser p de mediekanalene som faktisk er rettet mot barn og unge, oppdager jeg en mye mer skremmende og undertrykkende trend. Program etter program forteller barn og ungdom at det M vre noe feil med dem, for at de skal vre hippe og kule. De M ha en psykisk lidelse, en anderledes seksuell legning, et tredje, fjerde eller syvende kjnn, en tidlig seksuell debut, et krigstraume eller noe annet dramatisk, for vre en ekteflt ungdom i sin tid. Er man flink p skolen, m det sykeliggjres og kalles prestasjonspress. Er du glad i korps og speider, br du helst bli mobbet for det, for f noen oppmerksommhet. Du m vre et offer for noe eller noen, for kunne henge med. Du m vre et "tilfelle" for vre normal. Det nytter ikke lengre og bare vre et barn.

Denne trenden er det ikke s mange som snakker om. Ingen som stiller sprsmlstegn ved. Vi blir s oppslukt av hylle tapre ungdommer som str frem med sine ulike problemer, at vi faktisk glemmer at det er helt OK bare vre et barn.

Kimchi - Verdens sunneste rett

 

Jeg er ikke bedre enn de fleste andre sm brumlebjrner i kongeriket: Jeg skal ogs begynne et nytt og bedre liv n i 2017: Slanke meg, kutte p ryk og snus, st opp tidligere, trimme mer osv osv. Etter snart 25 r med de samme nyttrsforsettene, m jeg jo klare holde disiplinen litt lengre enn til 15.januar. Vel nsk meg lykke til, og god bedring.

Men i r har jeg gjort noe anderledes. Jeg har gitt meg selv en skikkelig gave: Jeg har vrt p asiatisk supermarked og kjpt noen poser med Kimchi. Dette regnes som en av verdens kanskje sunneste rett, om ikke den sunneste. Koreansk Kimchi bestr i hovedsak av krydret, gjret kinakl. Det finnes uttallige varianter selvflgelig. I Korea lager enhver husmor med respekt for seg selv, sin egen Kimchi, og da handler det om hemmelige familieoppskrifter og egne varianter. I Korea str det alltid en stor bolle med Kimchi p bordet til ethvert mltid: Frokost, lunsj og middag. Selv ste pannekaker kan serveres med denne syrlige, sterke, gjrede salaten. I snitt spiser koreanere ca 20 kg Kimchi i ret. Mange mener Kimchi ogs er nkkelen til at Korea ikke har de samme overvektsproblemene som mange andre land.

Kimchiens helsefordeler er mange. Plantefibrene og klorofyll fra grnnsakene er bare begynnelsen. Kimchi er proppfulle av vitaminer som: Vitamin A, Vitamin B1 og B2 samt Vitamin C. Antioxidanter er det ogs masse av. Siden Kimchi er sterkt krydret med ingefr, hvitlk og ulike typer chillipepper, hjelper den styrke immunforsvaret.

Kimchiens viktigste helsefordel komme dog fra det at den er fermentert og har en veldig bra laktobakterie i seg, som virkelig gjr underverker p mage og fordyelse. Studier viser at den booster fettforbrenningen, og hjelper p holde kolestrolnivet nede. Folk med fordyelsesbesvr fr ofte god hjelp av spise litt Kimchi til mltidene. Studier har ogs vist at denne retten er gunstig for Diabetes 2 pasienter, og den har hjulpet forbyggende mot visse typer kreft.

Mot overvekt er Kimchi et supert tilskudd. De magevennlige bakteriene hjelper p forbrenning, og har ogs en mettende effekt, slik at overspising kan dempes.

Personlig fler jeg meg alltid bra etter ha spist Kimchi. Dette er jo selvflgelig den subjektive flelsen jeg har nr jeg synes jeg har vrt flink og byttet ut en cheeseburger, med en sunn, gjret klsalat. Men det er nok ogs et resultat av at Kimchi er utrolig sunt i seg selv - p ordentlig.

Det finnes ulike surhetsgrader og styrkegrader p Kimchi. Det er nesten som med rakfisk: Noen vil ha skikkelig heftig rakfisk, mens andre foretrekker litt mildere krutt. Kimchi blir bare bedre jo lengre den str og gjrer. Jeg foretrekker skikkelig syrlig og sterk Kimchi, gjerne et par r gammel. Men det finnes mer hverdagslige varianter. Stikk innom ditt asiatiske supermarked og spr om de har Kimchi, og hvilke varianter som finnes. Og hvis du vil og kan, finnes det uttallige oppskrifter p nett, om hvordan du kan legge din egen Kimchi p gjring. Det er veldig enkelt.

Det viktigste med Kimchi er at det er steike godt. Mine strste motforestillinger mot dietter, er at sunn mat ofte smaker lite. Men Kimchi er tvert imot en smaksbombe av de store. Jeg vil virkelig anbefale folk prve Kimchi, som en del av et sunnere kosthold n p nyret - de to ukene dietten kommer til vare.