hits

februar 2018

Kald kreps og kokende suppegjk - Lagde jeg suppa til Svein?

Det begynner bli alvor p kjkkenet

 

Dag to p Camp Kulinaris, og vi ser allerede at vre ulike roller setter seg. Vi skal bde lage mat, og lage underholdning. Ingen av oss er tilfeldig valgt av Kjartan og TV gjengen. Vi er der for en grunn: Vi skal drive en restaurant, uten ha den minste peiling p hvordan i all verden det skal gjres. Det har allerede etablert seg en stor enighet om at det er jeg som er den best egnede sprre om man sitter fast p kjkkenet. Det er selvflgelig litt deilig faktisk kunne svare p de fleste sprsmlene. Men helt rlig: Jeg finner ofte bare p noe svare, som jeg synes selv hres troverdig ut. Det er ikke bare for opprettholde imaget mitt som foodie og matekspert. Det handler faktisk mye mer om gi de andre et lite snev av trygghet. Fortvilelsen og desperasjonen lyser ut av den ene etter den andre nr de kommer til meg med skjelvende rst og spr: "Hans-Erik. Hvor mye olje skal det vre her n? Hvor lenge skal dette koke?" Jeg svarer s godt jeg bare kan. Som regel oppdager de det selv: lage mat handler ikke bare om flge oppskrift - det handler minst like mye om erfare. Det handler om prve og feile, til man skjnner det selv. Fr det inn under huden.

f ekspert og favorittstempel er uansett en re med bismak i dette spillet. Selv om jeg regner meg selv som en habil hobbykokk, er jeg bare det: En hobbykokk. Jeg er ikke en uslelig ekspert. Jeg gjr masse feil hele tiden nr jeg lager mat. Slike feil som Kjartan ikke godtar. Slike feil som ser idiotiske ut i ettertid. Jeg gjr feil som alle de andre p kjkkenet, men nr favoritten gjr det, blir det ti ganger mer synlig. 

gratinere sjkreps er ingen heksekunst. Man m bare slakte ned en haug med levende sjkreps og gratinere de. Det gjelder bare vite hvordan man gjr det. 

lage skalldyrsuppe derimot, er litt mer omfattende. Man trenger faktisk skall og rester fra de sjkrepsene jeg har slaktet. Det er basen. S skal det kokes inn, med vin, sauser, krydder og grnnsaker, og kraften skal siles. Den skal monteres opp igjen med flte, og serveres fra snn spuma-flaske s den blir luftig og skummete. Svein aner ikke dette. Han er helt blank. Det er ikke noen hemmelighet. Han sier det selv. Og Svein har fokuset sitt snn ca over alt hele tiden. Han er som Kong Julian i Madagaskar - filmene. Han forelsker seg i hvert yeblikk han opplever. Kaster seg logrende rundt halsen p deg det ene yeblikket. Lper grtende ut det neste, og rekker stifte skogbrann og redde et barn fra bli overkjrt i samme slengen. Han tenker hyt, og da mener jeg hyt- utestemme.Vel helt rlig: Svein roper tankene sine.  Det er lett elske Svein. Men det er ogs lett bli dratt med i Sveins univers, selv om det kanskje ikke passer. Og nr han skal lage suppe, m han ha hjelp. Ellers gr det ikke. Og jeg kan lage suppe. 

Han fr gjre alt selv. Jeg gr ved siden av han og peker og gir han beskjed om hva han skal gjre. Han fr hjelp til lre seg lage suppa av meg. Og den m han kunne nr han skal lage litervis med suppe til gjestene som kommer i morgen. Han m ha gjort hvert steg selv, slik at han forstr det. Men om han husker det? Hvert steg? Steg for steg? Vi fr se.

Sjkrepsen lager jeg uansett som jeg skal - en time for tidlig. S den blir kald. Det smaker ikke s godt med kald gratinert sjkreps. Faktisk litt ekkelt. Men suppa blir bra. 

Hvem fr re for suppa? Det diskuteres heftig. Jeg er ikke egentlig s opptatt av det. Svein har laget suppa som han fikk beskjed om. Og n kan han faktisk servere denne suppa til gjester hjemme hos seg selv, om han vil. 

Jeg begynner pne ynene opp for noen av de jeg ikke kjenner s godt fra fr: Lipgloss-brigaden - Kristin, Linni og Alexandra. Snne jenter er lett undervurdere. De er perfekt sminket. Har flotte antrekk. Aldri en en drlig dag p hret. De er influencere og trendsettere. Man kan lett la seg forlede til tro at de er helt innesndde og sandblste. Men det ville vre en gedigen feil tro. De er smarte disse jente. Og de er flinke. Alexandra jobber stille og metodisk p kjkkenet. Hun er dessuten dyktig. Hun fr til en fantastisk karamellpudding. 

Kim har bestemt seg for lre seg lage mat. 

Lorden mter seg selv i dra.

Jenny og Brita setter ord p noen viktige ting.

Bjrnar stakkar, har ftt en steinrys av noen kantareller. Jeg har faktisk selv aldri opplevd et parti kantareller med s mye pukk og singel. Han har en umulig oppgave. Derfor melder han seg mer eller mindre ut av gjengen for en stund, og str alene til langt p natt og skrubber sopp.

Om bare noen timer pner restauranten og gjestene kommer. Jenny begynner merke alvoret og hun er ndt til legge en plan for hvordan serveringen skal foreg.

Etter bare to dager p Camp Kulinaris begynner vi alle kjenne p en ny og litt sr flelse: Dette blir mye mye tyngre enn vi trodde i dagene og ukene som kommer.

Premiere p Camp Kulinaris - Tilfellet Svein

(Foto-Haakon Hoseth)

En av mine store lidenskaper er god mat og god drikke. Fr jeg bruk for dette i Camp Kulinaris?

 

Plutselig ble jeg borte en lang periode i fjor sommer, og ingen mtte f vite hvor jeg var og hvorfor. Mange ble til og med bekymret for om det var noe alvorlig galt som skjedde i livet mitt. Vel, n vet alle at jeg var med som deltager p Camp Kulinaris med en helt fantastisk, spr, st, herlig, irriterende, elskverdig og nydelig bukett av norske kjendiser. Alvorlig? Nei. Galt? Ja. Uhytidelig Galt. For det er jo egentlig helt galskap for meg, og sikkert de fleste andre la oss isolere p et lite pensjonat og vertshus i idylliske Portr utenfor Krager, og leve tett innp hverandre. Vi blir jo selvflgelig litt tussete hele gjengen, og akkurat det er jo hele poenget. Alle vre spontaniteter, nykker, uvaner og forvirringer blir jo filmet hele tiden. Men samtidig blir alle vre gode sider, humor, varme, medmenneskelighet og spontanitet ogs filmet. Og til sammen blir dette et aldri s lite manifest p hvordan livet kan vre, i et lite format.

 

Frste uke blir en brutal overgang fra et fritt liv, til den lille bobla vi skal leve og bo i. Vi skal bli kjente med hverandre. Noen har mttes fr. Andre har man lenge nsket og mte. Og noen nye bekjentskaper skal vise seg fre til gode vennskap, p tross av forskjeller og ulike tilhrigheter. 

Jeg gledet meg veldig til mte Brita. Litt snn endelig faktisk. Vi hadde lenge kompis-flrtet p FB, og vi har snn ca samme syn p noen ting, og morer oss godt over at vi har totalt ulike syn p andre ting. Men jeg og Brita har noe viktig til felles: Vi er Rednecks. Vi elsker grill og pick-up biler, caps og banjo. Og vi har et litt misantropisk skrblikk p verden. Da vi mttes, var det som fortsette en dialog som hadde pgtt i revis, kun avbrutt av vr egne hule "Beavis and Butthead" - fliring. 

Mette var ogs en snn en jeg gledet meg til mte: Et lite ekorn med et uskyldig stt smil, som plutselig bare kan fyre ls en verbal salve som plasserer alle skap der de skal st. Drivende intelligent og sterk. Det var et berikende bekjentskap. Men f jenta til senke skuldra og ikke skulle erobre hele verden p en og samme tid? Lykke til. Hun gir seg aldri. Jeg blir glad i henne med en gang.

Vi kan ikke bli kjente med alle p en gang. Det er godt ha Jenny der, som jeg kjenner s godt fra fr. Og vi vet hvor vi har hverandre. Men hvor lenge vil det vare? Vil gode vennskap bli satt p prve?

Svein og Lorden er brdre fra dag en. De har allerede blitt enige om ha hverandres rygger. "Bromance" kalles dette. Nr man er s nre brdre, kan man feire dette med et forfriskende bad, og med leik og moro. Sammen er de jo uslelige, og kommer til  mestre matlaging og kjkken, uten ha den minste snring fra fr. "Bromance" gir superkrefter. Det vet alle vi gutta. Jeg kjenner dette fenomenet godt. Og jeg tror det er bra. Men det skal ogs lages mat p Camp Kulinaris. 

Jeg skjnner snart at det som skal skje p kjkkenet blir tft. Jeg kjenner Kjartan. Han har jeg vrt borti fr. Han er verdens fineste fyr. Det er bare en ting som provoserer Kjartan, og som fr frem en uforsonlighet som kan skremme vannet av den beste av oss: Drlig mat. Han hater drlig mat. Han blir fortvilet og forbannet nr folk ikke behandler mat med den aller strste respekt. Vi skal nok f oppleve dette p kroppen alle som en.

Kjkkenet er fremmed og faktisk litt vanskelig. Gasskomfyrer lever sine egne liv. Du m bli venn med hver enkelt komfyr, om det er gass. Jeg er hobbykokk. Ikke s vant til storkjkken. Jeg skjnner at jeg skal f litt bryne meg p her.

Svein klarer p mesterlig vis bli bde maskot, kjledegge, tilfelle og katastrofe kun 25 minutter inn i frste episode av Camp Kulinaris. Jeg har mtt Svein fr, men dette er frste gang vi skal bli kjente med hverandre. Svein er fra et land som heter Syden, der alt er lek og moro. Men der man ogs har hjertet utenp kroppen, og fler spontant og hyt. Impulskontroll eksisterer jo ikke i Syden. Det vet alle vi som har vrt der. Lorden som er fra Paradis - et sted hvor ingen kan gjre noe feil og alle er vakre og perfekte, bryr seg ikke om at Svein ikke har impulskontroll. Lorden har uansett ingen impulser som m kontrolleres. Derfor er de bestiser.

Svein er en fyr man lett blir glad i, men som ikke alltid er like lett leve med. P et lite kjkken, med s mange ulike personligheter samlet, klarer han selvflgelig irritere p seg de som gjerne vil konsentrere seg og f jobben gjort. Jeg fler at jeg har et bein begge leire nr campen deler seg i to fraksjoner - for og imot Svein. Jeg liker ikke slike ting. Jeg er litt konfliktsky. Og jeg tror at Svein kan loses gjennom oppgaven sin med litt support. Jeg tror kanskje jeg har en lettere oppgave enn jeg trodde da jeg tok den p meg. S jeg bestemmer meg for hjelpe de andre, og srlig Svein litt n denne frste uka p Camp Kulinaris. Om det er et klokt valg? Vi fr se.

 

Se frste episode av Camp Kulinaris her: 

https://www.viafree.no/programmer/underholdning/camp-kulinaris