hits

mars 2017

Premiere p videoen "For Deg" til norske veteraner og prrende.

Endelig er videoen ferdig. Se den her: 

 


Da jeg la ut et blogginnlegg om norske krigsveteraner i fjor hst, En AG3 har 17 deler - Til norske veteraner ble det starten p noe veldig viktig for meg: Jeg kom i god kontakt med mange norske veteraner, og fikk lov til bidra litt til Veteranforbundet Siops og prrendeorganisasjonen Hjemmesonen. Jeg spilte litt p en frjulsfest, og s ble kontakten etablert.

Dette ledet til at vi n har laget denne videoen til lta "For Deg". Lta er oversatt til norsk fra den amerikanske lta "For You" som ble spilt i krigsfilmen "We were Soldiers" - en film om Vietnamkrigen. Jeg ville at denne oversettelsen skulle vre en hyllest til norske krigsveteraner og deres prrende.

Jeg har vrt s heldig mte mange krigsveteraner i ulike sammenhenger. I mange andre land blir veteranene verdsatt, sett og forsttt p en helt annen mte enn her i Norge. Det skyldes nok at det er nytt for oss at flere tusen nordmenn har deltatt i militre operasjoner i utlandet. De har vrt utsatt for dramatiske hendelser og levd under ekstremt stress. Mange kommer hjem fra krigsomrdene med vonde traumer og minner. Det kan vre vanskelig leve med, og det kan vre en prvelse for deres nrmeste - de prrende. Vi som samfunn skylder vre veteraner og deres prrende vr oppmerksomhet, forstelse og takknemlighet. Jeg hper denne lta, og videoen, kan vre med p ke vr bevissthet og kjrlighet til de mange veteranene som gikk den "ekstra mila" for oss alle, og som n trenger f komme helt hjem igjen.

Som ung var jeg veldig opptatt av Vietnamvetranenes hjemkomst, var s preget av deres situasjon at jeg til og med reiste til Vietnam for se med egne yne hvor de hadde vrt og hva de hadde gjennomgtt. Jeg har ogs mtt utallige veteraner p mine USA turneer med Turboneger. Mange har det tft der ogs, men det slo meg at amerikanerene hadde mange fler frivillige i organisasjonene rundt seg og at de til og med har sin egen Veterans Day. Jeg har lenge nsket bidra til et slikt lft i Norge. Og n er behovet og muligheten der at vi bare br f dette gjort. Tenk-en egen veterandag? Dette ville vre fantastisk. 

Tusen takk til regissr Finn Erik Rogne og hans team for denne flotte videoen. Tusen takk til teamet i Siops og Hjemmesonen for deres iver og gld etter dette gjort. Og til slutt: Tusen takk til de tapre og vakre veteranene og deres familier som stilte opp i videoen som seg selv. Det var en re og en glede f mte dere.

Min bror muslimen

" ber fr d hvr dag, Hans-Erik." srlandsdialekten hans er nesten parodisk. Bibelbeltet vrt er jo p srlandet. Med skarring og sang, snakkes det hyt og fritt om Gud og frelse. Himmel og helvete. Like fritt og utvungent som vi snakker om diagnoser og legninger her p stlandet. Ingen rdmer. Ingen blir brydd. vre troende p srlandet regnes som det naturligste av ting. Selvflgelig er det ikke alle som setter pris p dette. En kompis av meg som jobber i psykiatrien der nede, er mektig frustrert over all denne kristendommen og trosutvelsen blant folk. Det regnes tross alt som den rene galskap tro p det vi ikke kan se og ta p, i det faget. S er ogs diagnosen: "Religis Vrangforestilling" mye mer vanlig i denne delen av Norge. Folk har sin tro, og den troen flger dem i det daglige. S de kan f visjoner og syner. Eller forferdelige lidelser, nr de har sine kamper mot indre demoner. Da man skal vre ganske skrsikker p seg selv for dmme et annet menneskes ndelige liv som sinnssykdom og vrangforestilling. Det er forresten ogs regnet som et brudd p FNs menneskerettigheter; Alle har rett til tro hva de tror, og praktisere sin tro. S lenge de ikke bryter FNs menneskerettigheter, da.

Ja han ber for meg hver dag. Og han er srlending. Fdt i bibelbeltet. Men Mehdi ble muslim for godt og vel 25 r siden. Han konverterte og tok det muslimske navnet Mehdi - en som er veiledet av Gud. Han bruker selvflgelig sitt norske navn ogs. Og han han er mildt sagt like srlending som han alltid har vrt. Med sin trre humor. Stoisk i alle sine betraktninger. Et pussig lite smil som aldri blir borte. Nr han gr alene og ingen ser (tror han), sitter det der rare smilet p han. Som om han er et tipp tipp tipp oldebarn av selveste Mona Lisa. Han forklarer dette smilet sitt ganske enkelt: Jeg fryder meg i Guds Nde. Alts: Han har funnet en tro som gir han sjelefred og godt humr. Han kunne like godt ha vrt en pinsevenn som tffet rundt i skjrgrden i ei gammel tresjekte, med ei snadde i munnen. Men han fant sannhet i Koranen, og frelsen i Muhammed. Og nde i Allah - Gud.

Det har ikke alltid vrt slik. Da jeg ble kjent med han, var vi begge tungt avhengige av heroin. Han er endel eldre enn meg, og han hadde en fortid som gangster, utelivsbaron, illegal gambling og prostitusjon. Han hadde surret det skikkelig til for seg selv. Sinte ekser. Unger han ikke fikk se, men savnet inderlig. Boligls og blakk. Og en sviende, smertefull avhengighet til dette ndelse heroinet - som pisker deg opp hver morgen og jager deg ut i gatene - skjelven og kvalm. Skammen og fortvilelsen blander seg med den grusomme fysiske smerten. Kun en dose til kan dempe den fysiske og eksistensielle smerten vi kaller abstinens. Jeg har sagt det fr, og jeg sier det igjen: Jeg unner ikke engang min verste fiende lide under heroinavhengighet. 

Mehdi var ogs smugler. Det var faktisk noe av grunnen til at han oppdaget Gud. At Gud er umulig forst. I de smuglerkretsene han opererte i var troen p det guddommelige sterk. Gud hjalp deg gjennom tollen med kiloet ditt med heroin. Han vket over deg og s til at tollerens yne ble blindet slik at de ikke oppdaget den pakken med sterkt heroin - konsentrert dd - du hadde med deg. Han gikk gjerne i en lilla skjorte, med hvit krave. Som en prest. Han tok kanskje en valium eller to, s skjelvingen skulle slutte. Men den viktigste kunnskapen han plukket opp i sitt virke som smugler var: Insha Allah! Hvis Gud vil. Filosofien handlet ikke om at Gud ville at han skulle lykkes med smugle ddelig narkotika til fortvilede avhengige. Nei, Guds vilje handlet om at Gud har en plan med mennesker. En plan vi ikke er i stand til forst. S om Gud gjorde tolleren blind slik at heroinet slapp gjennom, s var det av rsaker vi mennesker ikke kan forst. Samtidig slo denne virkelighetsforstelsen ut i begge retninger. S om smugleren ble arrestert og fengslet, s var dette ogs Guds vilje. Da sendte Gud deg til soning, slik at du skulle lre noe i livet, mens du satt i fengsel.

Gud satte en endelig stopper for sin nye troende; Mehdi ble tatt. Han hadde reist til Tyrkia og hentet et kilo heroin han skulle smugle hjem til Norge. Sjefen for en avdeling i det tyrkiske narkotikapolitiet hadde tatt imot han og hjulpet han. Tyrkisk narkotikapoliti er korrupt. De styrer herointransporten inn til Europa. Jeg kan ikke utdype mer om hvordan jeg vet dette, enn det jeg skriver her. Men du kan jo se selv p hvilke mennesker som sitter i ledelsen i det Tyrkiske regimet. Blir du forbauset nr jeg sier de har herointrafikk som en av sine strste bi-gesjefter? Det Mehdi har fortalt meg er mrkere en du noensinne tr forestille deg. Det Erdogan fremviser av sinnsykt diktatorisk lederskap, burde f deg til innse at ingen forbrytelse er utenkelig for denne mannen og hans medlpere. Jeg vet ikke om det var folk fra denne gjengen som utstyrte min gamle bror Medhi med en koffert foret med en kilo heroin. Men noen var det. Og det gikk som det mtte: Det brune pulveret han tok med seg, rant ut av kofferten hans, da en spansk toller p flyplassen i Barcelona stakk en knivspiss gjennom foret. Mehdi har fortalt meg om dette yeblikket - igjen og igjen: Han takker fremdeles Allah for det han n skulle f oppleve: 9 r i et spansk fengsel. Dommen var mye lengre, men han opparbeidet seg en tidlig lslatelse og retur til Norge.

Soningen brukte han til koranstudier. Han knyttet seg til de andre muslimene i fengselet. De troende. De hadde sin egen imam. De hadde koblinger til moskeer utenfor fengselet. Han opplevde en stygg episode, da bombene eksploderte p pendlertogene til Madrid i 2004 der 197 mennesker ble drept. Vokterene kom inn p cellen hans og slepte han ut og satte han i isolat. Alle de troende muslimene som satt i spanske fengsler ble gtt grundig i smmene etter denne hendelsen. Han visste nok hvem som var involvert, min gode venn og bror. Men han var ikke involvert. Han stttet det ikke. Og han fordmmer enhver terrorhandling som begs i Allahs navn. 

Da Mehdi kom tilbake etter soning, var han redusert. Det stod ingen p flyplassen for nske han velkommen. Han hadde ingen opparbeide rettigheter i det offentlige. Kun sosialpenger, og de satt langt inne. Her skulle det utredes, og historien var ikke noe srlig glamors. Men troen var en viktig stttespiller de frste tunge rene. Og det var troen hans som til syvende og sist skulle lse de problemene han hadde pdratt seg gjennom et langt og rotete liv. Hans strste utfordring var finne en moske hvor han flte at han hrte hjemme. Det finnes ulike retninger i Islam, og ulike grader av penhet. Og det finnes ulike Imamer. Noen er sinte svovelpredikanter som roper ut om krig og fordervelse. Andre igjen er som kloke vismenn og engasjerte prester i menighetene sine. Jeg har ikke s mye kunnskap om hvilke som er hva. Jeg vet bare at det finnes forskjeller. Og jeg vet at noen moskeer br holdes litt nyere under oppsikt enn andre. Men Mehdi fikk endelig orden p livet sitt. I dag er han en vanlig norsk borger, med kjreste og leilighet. Han har sine muslimske venner og han har sine kristne venner. Og ikketroende venner. Han liker reise, men n i fredelig og lovlydig rend. Han takker sin Gud for denne lykkelige endringen i livet hans.

Mehdi og jeg har av og til lange ndelige samtaler. Vi er forskjellige i noen sprsml, men overraskende like i andre. Men det viktigste jeg har lrt er at det finnes like stor valgfrihet i hvilke koranvers du vil vektlegge, som i bibelen. Religise skrifter er som regel fulle av paradokser: Det str bde "ye for ye, tann for tann" og "Vend det andre kinnet til" i den kristne bibelen. I Koranen str det ogs vers som klart forbyr mord og terror. Helvete venter p den som dreper uskyldige. Og s str det andre vers som kan tolkes dit hen at man skal erobre land og bekjempe vantro. Noen muslimer er mer hissige enn andre. Men det gjelder jo ateister, kristne og alle andre trosretninger og ideologier. Ateister har ogs gtt amok p troende, og myrdet millioner, i kommunismens navn. Og hvor mange av oss er klare over at fredsreligionen Buddhismen praktiseres med stor brutalitet i Myanmar/Burma? Den muslimske minoritetsbefolkningen Rohingya utsettes daglig for lynsjinger, massedrap, tortur, voldtekter og trakasseringer. Hatet mot muslimer str veldig sterkt i dette landet.

Ja jeg har hatt ulike opplevelser i mine mter med islam og muslimer. Noen har vrt skremmende og andre har vrt givende og interessante. At mennesker tar til seg en tro, som gir dem mulighet til komme seg ut av skyene som formrker deres liv, er selvflgelig bde prisverdig og lovlig. At andre veiver en hissig brennende fakkel, og marsjerer rasende rundt og sprer dd og undertrykkelse, er like selvflgelig forkastelig og grusomt. Akkurat n, er det tendenser til at aggressiv og voldelig islamisme er p fremmarsj. Og det er en stor misforstelse og ikke ta den p alvor. Det er ikke xenofobi adressere dette fenomenet. Det finnes reell frykt og irrasjonell frykt. Det finnes ingen grunn til frykte Mehdi og hans tro. Men det finnes grunn til frykte islamistene som trengte seg inn i en rockeklubb i Paris og myrdet 130 publikummere p konsert. Det er en stor unnlatelsessynd forske og bagatellisere eller bortforklare dette som enkelthendelser og isolerte tilfeller. For hendelsene begynner bli litt vel mange n. Det nytter heller ikke forske og underrapportere utviklingen. Det vil bare fre til mistillit og radikalisering i den andre retningen. Man risikerer gi definisjonsmakten til ekstreme krefter her i Europa. 

Vi er heldige her i Norge. Ekstrem islam tilhrer fremdeles sjeldenheten i samfunnet vrt. Men den finnes. Og det kan ikke bare bortforklares. Det m snakkes om. Ellers vil det g ut over rlige og anstendige borgere som praktiserer sin tro i fred. Slik som min bror Mehdi her. Som ber for meg hver dag. Noe jeg er veldig glad og takknemlig for.

 

Min venn muslimen

Veien fra vre Grnerlkka til Tyen var for tung til g. Jeg var rett og slett for abstinent. Jeg pleide stabbe meg opp fra Lkka til Ring 2, og ta 20 bussen mot Galgeberg. Hoppe av p Tyen. Svett og smkvalm. Ofte ekstra skjelven etter grsdagens sjslag. Lkkalivet var ikke en dans p roser. Mye moro, men ogs mange tunge tak. Det var den der timen; fra jeg vknet til jeg fikk dosen min, som var verst. Noen r i forveien - da jeg var sprytenarkoman - gikk den forferdelige abstinensturen til Plata, p Jernbanetorget. Da gjaldt det kjenne rette pusheren, som jeg visste hadde ordentlig, sterk heroin. Som fikk en frisk. Frisk. Ja ,vi brukte det ordet om f en dose som tar bort abstinensene. bli frisk. N dro jeg til Tyen for bli frisk. Der var det gode varer. Rent dop. Og en pusher som ikke engang skulle ha penger. Som hadde det beste dopet farmasiaindustrien kan tilby: LAR. Legemiddelassistert rehabilitering. Metadonsenteret. Subutex. Suboxone. Rene fine apotekervarer som skulle gjre meg - frisk. P statens regning. Frisk som en fisk.

Jeg stod og ventet p bussen til Tyen. Til klinikken. Sola svei i ynene mine. Jeg flte meg som et troll som snart skulle sprekke. Sollys er vondt nr man har abstinenser. Nervene str i hygir. Men snart skulle jeg bli frisk.

Der kom han. Mitt frste mte med en islamist. En salafist. En fanatiker. En psykopat med Koran.

Han visste godt hvem jeg var. "Der er du Helvete!" ropte han. Oppsynet var forsvidt latterlig. En hvit mann. Han snakket gebrokkent p en mte som fikk meg til skjnne at han var steuropeer. Snn type Turkmenistan eller Moldova eller "Langtvekkistan", som jeg pleier si nr jeg er for lat til formulere meg etter det nye politisk korrekte sprket. Newspeak-Nysprk. Denne mannen som kom mot meg, fantes det ikke noe ord for p noe sprk. Sandaler. Hvit kjortel. En turban p hodet. Jeg stusset veldig over den der turbanen. Den hadde ingenting med Islam gjre. Turban er et religist plagg i Sikh-religionen. Og Sikher er s langt fra Islam du kan komme. Men her sto han da. Med gnistrende yne. En Koran p arabisk i hnden. Ingen oversettelser der. Det er faktisk regnet som en synd oversette Koranen fra arabisk, fortalte han meg. Men dette har Islam lst med ha oversettelse og originalsprk trykket i samme bok. Ja han var en ekspert p Islam og Koranen denne karen.

Han ble en forferdelig plage for meg denne vren. Han stod og ventet p meg annenhver morgen nr jeg skulle ta bussen til Tyen, for f den daglige dosen med statens egen narkotikagave. Han var ubehagelig. Insisterende. Belrte meg om hvordan min narkomani burde straffes med dden. Han fortalte meg hvordan jeg ville mtte skjre av meg tatoveringene mine om jeg kom til et muslimsk land. Jeg er en fredens mann, og jeg er ganske vant til snakke med sjuke folk. S jeg klarte holde en slags dialog med han. En stund. Men det ble verre. Det ble truende. Han satt der p 20 bussen. Ved siden av meg. Det var pinlig. Det var ydmykende. Det var skremmende. Han fortalte meg at snart kom Kalifatet til Norge. Da skulle halsen min skjres over. Han viste det med hendene: "Zzt" sa han, mens han dro fingeren over halsen sin, mens han stakk ansiktet sitt helt oppi mitt: "Slik skal du d kafir!". Kafir betyr visst vantro. Jeg var vantro. En vantro narkoman i mitt eget land. Et land som ville kurere narkomanien min med gratis narkotika. Og en islamist som forklarte meg hvordan jeg skulle myrdes p smertefult og ydmykende vis. Nr Kalifatet kommer. Det var deprimerende dager.

Det var visst mer enn bare Allah som red denne karen. Det var pur galskap. Ondskap. Eller var det det? Jeg ble naturligvis vettskremt etterhvert. Og takk og lov s hadde jeg venner som til slutt tok tak i uvesenet.

Det var en natt utenfor et utested p Lkka. Noen tyrkiske og pakistanske smgangstere stod sammen med meg . Vi bare tok en sigg og overgikk hverandre med teite gangsterhistorier om narkohandel og slosskamper. Alts: Jeg sloss aldri. Jeg aner ikke hvordan man gjr det. Jeg blir kvalm ved tanken p delegge en annens kropp. Vold er ikke min stil. Plutselig kom han han traskende nedover gata, som en Moses p vei ut av Egypt. Han fikk ye p meg, fr han s hvilke folk som stod ved siden av meg. "Hei! Helvete! Dd mann str og drikker!" ropte han. Gutta rundt meg kvakk til og s seg rundt til de fikk ye p denne rare skikkelsen som vandra nedover Thorvald Meyersgate, i kaftanen sin. Med sandalene sine. Med overopphyet mord i blikket sitt. Han begynte hyle p arabisk, og det tente mine venner. De var muslimer selv. Ikke "gode" muslimer. Tvert imot. Dette var gangstere og ramp. De kunne nok sin Koran, men hadde nok ikke sett for seg at de skulle havne i noen religionskonflikt den natta. Men de forsto med en gang at dette var en fyr som plaget meg. Alvorlig. De lp bort til min muslimske venn og ville ta en alvorsprat med han. Han fikk panikk og lp nedover gata s lenge sandalene holdt han, mens han hylte "Haram-haram!" Haram betyr visst noe som er mot Islam. bli jaget nedover gaten av muslimske smgangstere, opplevde han vel som haram, da.

I ettertid har jeg ftt vite at dette vesenet hadde forfulgt andre kjente artister ogs. Da mest i Hip Hop miljet. Han var ustabil. Men jeg fikk ogs vite at han tilhrte en Moske i byen som lrte han opp i sin fanatisme og blodtrst. Det satt imamer og muslimske brdre rundt denne ensomme ulven, og motiverte han. Jeg forsto ogs at han ikke lengre var en ensom ulv, men en del av en ulveflokk. 

Jeg har ikke tenkt bruke dette som et eksempel p at Islam som religion har truet og trakassert meg. Alle har sin tro. Og det finnes nok av steder i verden hvor folk er muslimer, uten at de lever etter en streng og middelaldersk praktisering av Sharia. Jeg er fullstendig klar over at Sharia ikke bare handler om hvordan kvinner skal kle seg, at man skal halshugge, steine og lemleste folk fordi de har brutt noen regler. Sharia handler ogs om hvordan man skal organisere et samfunn. Og noen av ideene er bra: Ikke sette folk i gjeldsslaveri for eksempel. En regel vi fint kunne ha nytte av her i vesten, hvor vi alle har blitt slaver av internasjonale banker og et totalitrt tyngende skattevesen. snakke med en lrd muslim om livet kan vre ganske s lrerikt og fascinerende. Jeg har ftt gode perspektiver p hvordan vr egen populrkultur korrumperer oss: Tilbakestende TV programmer om tant og fjas. Sm srbare familieenheter, med alenforeldre og f barn - totalt avhengige av nden og omsorgen til en ansiktsls stat, der store inngripener i andres liv kan gjres, uten at noen kan holdes direkte ansvarlig. Medikamentstasjoner p hvert gatehjrne (apoteker), som tilbyr medisiner som ikke gjr deg frisk, men bare demper symptomene p at livet er ganske s tft leve. Brd og sirkus. Opium til folket. Viktige nyheter rapporteres ikke. Totalt uviktige hendelser blses opp i skyene og kan dominere nyhetsbildet i ukesvis. Ja, en god og lrd muslim har ofte gode kunnskaper om hvor vi feiler her i vesten. Og religionsfrihet er for meg hellig. Det du tror er det du tror. Men det gir deg ikke rett til ta fra andre den samme friheten. Der har bde de store verdensreligionene og den vestlige sekulre humanismen er stor utfordring: Hva er din tro om den andres tro?

Vi er selektive i vr behandling av religioner og religise i Norge: Vi er ndelse i vre angrep p sm kristne samfunn; latterliggjr menighetene og demoniserer pastorer og predikanter. Samler de inn penger? Fy. Tror de p mirakler? Hjelp! Vil de regulere folks seksualitet? N begynner det bli mrkt.

MEN berringsangsten er total i mtet med den ekstreme islamismen, i det offentlige rom. Reiser gutta fra drabantbyene i vesten ned for kjempe med IS? De er bare fremmedgjort i vrt rasistiske samfunn. Er han gift med en jente under 16? Vi m forst da andres kultur. Str det grupper i tusentall og forgriper seg p jenter p offentlige plasser? (Ja det skjedde i Kln. Og det har skjedd i mindre skala p svenske musikkfestivaler) jj. N m vi passe oss for ikke hres ut som selveste Adolf Hitler.

Inkonsekvensen er ganske tydeleg, spr du meg.

Generaliserer jeg? Eller maler jeg et bilde? Du fr avgjre selv. Vi ser det vi nsker se, vi mennesker. Jeg skriver bare hva jeg observerer. Mulig jeg tar helt feil? Det spiller ingen rolle. Det viktigste for meg er at vi tr ta tak i denne materien. At vi ikke ender opp med bagatellisere, unnskylde og rettferdigjre en trend som gr i gal retning, pga av en misforstelse om at politisk korrekthet har noe med godhjertethet gjre. Politisk korrekthet er like xenofob (fremmedfrykt) som religis og politisk ekstremisme, det vre seg hyre, venstre eller religis. Jeg tar gjerne feil om det skulle vise seg at jeg har blitt paranoid etter denne ekle episoden med min "muslimske venn". Det ville jo vre en sann lykke om det skulle vise seg at islamistisk terror, kun er et bittelite problem som gr over av seg selv. Men da m vi trre se p de ubehagelige signalene om det motsatte, uten stigmatisere hverken den ene eller den andre parten i debatten.

(For ordens skyld, kommer jeg til flge opp dette innlegget med et innlegg om en annen muslimsk venn  - som jeg anser vre som en bror for meg.)