hits

april 2016

Jeg fortalte en vits. Blei du sur n?

Tidligere i vinter var det rabalder i media om en lukket gruppe p Facebook for menn med drlig humor. Vel, drlig og dry humor. Faktisk s dry humor at det ikke passet seg la alle f ta del i gruppa. Srlig ikke jenter, for gruppa visste at hvis jentene fr hre denne humoren, ville de blitt sure. Jeg er med i den gruppa. Den er litt fl, men jeg synes det er gy si helt ute ting, bare p tull. Det kan sammenlignes med tonen vi hadde bak i bandbussen da vi turnerte med Turbo. Der ble det sagt de forferdeligste ting, som ikke egner seg p trykk. Vi prvde og overg hverandre i dryhet, og vi flira rtt og henrykt, men ogs litt nervst. Takk og lov at ingen jenter var der og hrte p grisepraten. Men akk s befriende det var ogs.

Denne Facebookgruppa var ikke s heldig som vi i Turbo var i bandbussen. En haug med jenter ble sure. Dritsure.

Da jeg var barn drev vi gutta og bygde hytter overalt, og lagde hemmelige gutteklubber. Ingen jenter fikk vre med, for der skulle det bare skje tffe gutteting. Der smugrkte vi og leste pornoblader storebrdrene vre lot oss arve. Der var det kun de invidde som fikk komme. Men selvflgelig kom jentene i nabolaget og inspiserte hyttene vre nr vi ikke var der. De fant sigarettene og pornobladene, og leverte stolt kontrabanden til foreldrene vre. Vi fikk husarrest og refik og lange skjenneprekener. Det var jo ikke s gy og f kjeft, men noe var alltid like gy: Etter at vi gutta hadde ftt vrt, gikk de voksne rett bort til jentene som hadde utlevert oss, og de fikk en real skyllebtte de ogs. De fikk klar beskjed om at sladring og utlevering, det er ikke noe srlig aktverdig, med mindre det er noe alvorlig som m stoppes. 

Det satt en diger gjeng med snne jenter og fulgte med p denne grusomme guttegruppa p Facebook. De ventet p en anledning til kunne utlevere ethvert innlegg som kunne avslre de fle mennene som holdt p og skulle overg hverandre i grisete, drye og politisk ukorrekte vitser. Skandalen skulle skapes.

Jeg hadde lagt ut et tullete innlegg om at hekser har tatt over samfunnet, etter at heksebrenning ble forbudt. En litt ivrig jente som skrev i et lite musikkmagasin for ungdom, tok p seg rustningen og steg til hest. Hun la ut en skjermdump av innlegget, og unnlot bevisst skrive at hun hadde hentet det fra en lukket tullegruppe. Hun flte nok krenkelsen s stor, at hun heller ikke flte seg forpliktet til kontakte meg og gi meg muligheten til si: "Nei jenta mi, det jeg skrev var ikke ment som et debattinnlegg. Det var bare en spk jeg skrev i en Facebookgruppe med humor for menn med machokomplekser.

 

Jeg var totalt uvitende om denne saken, siden jeg ikke leser alle skoleaviser og ungdomsblader som ligger ute p nett. Jeg ble gjort oppmerksom p at jeg ble forskt skandalisert, da God Kveld Norge ville ha et intervju med meg om mitt "interessante syn p hekser". Jeg spurte reporteren om han virkelig trodde at jeg mente, p blodig alvor,  at kvinner burde brennes levende p torget for drive med magi og trylling. For det mener jeg faktisk ikke. Han var enig i at det hrtes litt rart ut, nr jeg sa det snn. Han prvde seg litt videre, og sa at jeg kunne f anledning til si akkurat dette i en reportasje. Men vi ble ikke helt enige om dette var noen stor og viktig mediesak.

En kveld tok det helt av p en trd inne p denne grusomme gruppen for fle menn. Noen fulle karer: studenter, arbeidere, smbarnsfedre og slabbedasker, skulle overg hverandre i dryhet. Klokkeslettene for innleggene viste tydelig at her var bunnen av bde flasker og maskulint lavml ndd. Vitsene de la ut for tffe seg for hverandre var s grusomme, at kun jeg og en hndfull andre tr le av slik styggedom. Men det var akkurat det de rasende jentene hadde ventet p: Skjermdumper ble tatt. Avisredaksjoner ble ringt. Rosabloggene ble blodrde av harmdirrende, grtkvalte utbrudd. Glem trafficing. Glem barnebruder. Glem kurdiske sexslaver i ISIS-leirer. Glem omskjring. Glem steining. Ring Kripos: "Ei gruppe smbarnsfedrar og arbeidarar har drukket pils og FORTALT FORFERDELEGE VITSAR p Facebook!".

Kripos stakkar, mtte atter en gang legge ned sitt viktige arbeid med alvorlige forbrytelser, og etterforske tv. Krenkende tv, javel, men tv uansett. De mtte g ut og fortelle de rasende jentene at dette tvet mtte opphre. Slutt og tve jenter, bare fordi at noen gutter tver. Og husk: utlevere andre som kriminelle, uten at de har blitt dmt for noen forbrytelse er ikke bare tv - det er ikke egentlig lov. Det var vel snn circa budskapet fra politimyndighetene. Forresten, jeg tror de passet p og understreke at ingen p politikammeret syntes noen av vitsene var morsomme. De var bare ikke straffbare. Det er lov og ha smakls og drlig humor som ingen ler av. S alle fikk kjeft. Gutta fikk kjeft, og sladrejentene fikk kjeft. Case closed.

 

Twitter stuper p brs fordi det er kjedelig.

I 2009 skrev avisene artikler om hvem som var mektigst i kulturnorge, og begrunnet makten med hvor mange flgere de hadde p Twitter. I gr fikk vi hre at Twitter stuper p brsen i USA. De klarer ikke tjene s mye penger lengre. Det er fremdeles ca 300 mill aktive brukere, men frre annonsrer gidder profilere seg der. Forklaringene er sikkert mange og innflkte, men jeg har en viss mistanke om hvorfor denne minibloggen ikke har den samme futten som fr: Twitter har blitt drgende kjedelig. Jeg har selv blitt kjedelig p Twitter. Det er svidt jeg bryr meg om  bruke platformen.

Jeg pnet min Twitterkonto i 2011. Jeg hang litt etter de fleste andre, men det gikk ikke lang tid, fr jeg fikk mange tusen flgere. Spesielt merket jeg meg at de fleste store avisredaksjoner fulgte meg. Og det gikk heller ikke lang tid fr jeg klarte pdra meg skandalse overskrifter basert p hva jeg twitret. Og enda morsommere: Jeg fikk overskrifter basert p ting jeg reetweetet - alts andres tweets som jeg bare gjentok og la ut p min tidslinje. Det resulterte i en haug med sinte tweets mot meg, siden jeg hadde vrt slem og retweetet slemt. Jeg fikk samtidig flere tusen flgere, siden all PR er god PR. Srlig i sosiale medier.

Det var gy med Twitter da. Midt i jungelen av selvhytidelige mediekommentatorer som drev og smkjeklet, og skulle "ta innersvingen" p hverandre, fantes det tusener av vanlige folk som twitret sine rare hverdagsbetraktninger. Noen twitret s bra og morsomt at de ble kjendiser. Twitterlegen Wasim Zaid, og Twitterkongen fra folkedypet Bjrn Hansen (Nicecap), gjorde Twitter festlig og interessant. Og hvis jeg ikke gadd engasjere meg i en eller annen debatt, hvor mlet til slutt var vise hvor brilliant og spissfindig jeg var med bare 140 tegn, kunne jeg sette meg p verandaen en sommerkveld, jekke meg en pils, tenne meg en sigg og bare twitre tv og vitser med vanlige folk. Jeg var ikke alltid like heldig, og dreit meg ut titt og ofte. Men jeg kunne ogs treffe innertier og f flere hundre retweets. Med pflgende hundrevis av nye flgere.

Twitter i dag er helt anderledes. Det er ikke festlig lengre. Avisene bryr seg ikke, og ingen vil retweete hverandre. Twitter er en lekegrind for intelektuelle folk med posisjoner i samfunnet som livredde for twitre "feil". Det minner om en ballongdans, hvor en haug med samfunnsdebattanter str nakne og skjuler sine intimiteter med ballonger, mens de venter p at noen andres ballonger skal sprekke. S kan de peke og le av den som str der eksponert og skamfull. Resultatet er kjedelig. Drgende kjedelig. Ingen tr twitre noe med futt lengre. 

Men det er jo greit flge med organisasjonslivet i Norge. De fleste har sin egen Twitterkonto, slik at alle kan flge med nr de har kurs og konferanser. Og s kan man jo flge med nr stortingspolitikere ikke klarer avslutte debatten etter at presidenten har jaget dem hjem. Da debatteres reguleringsplanen for oppdrettslaks heftig ut i natten -p Twitter. Gy, men jeg ville nok ikke lagt ut en annonse for Plantasjen og Kiwi p den feeden.

Tollere og avlatshandlere langs veiene

I Bibelen var det kun Jesus som ville ha noe med tollere gjre. Tollere p den tiden var ikke snn som vi kjenner dem i dag - med narkohunder p jakt etter dop og annen snusk. Nei de stod ved byportene og avkrevde reisende folk penger for f komme inn i byen, ut av byen, forbi byen. De stod langs landeveien og sperret for bnder og handelsfolk, og krevde dem for det de mtte ha. Virkelig langveisfarende kunne nok risikere ha blitt avkrevd avgifter s mange ganger p reisen, at de var konkurs da de endelig kom frem. Tollerene fikk lov av myndighetene til drive denne virksomheten, mot at de delte pengene med staten. Det m jo ha vrt umulig for konger og fyrster, og la vre ta imot s lettjente penger. Og argumentene for dette uvesenet var jo at myndighetene tilbd beskyttelse og infrastruktur til folket. Vel i dag, har vi det samme systemet i form av bompenger. Bompenger over alt. Det samles inn nok bompenger til bygge megaflotte motorveier til alle sm bygder i hele landet. Slik Sveitserne gjr det. De har flotte autobahner med fire felter i de mest umulige fjelloverganger og dalskk m vite. Men som dere ser p videoen fra veien mellom Oslo og Bergen, virker det ikke som om bompengene vre gr til sikre trygg og effektiv trafikk mellom byer og tettsteder i landet. Nei, her er det nok smkonger og lokalfyrster som lider av en gammel uvane. Like gammel som Bibelen selv: Gratis penger til fylle sine fete vommer med utbytter, lederlnner og bonuser. Administrasjonen er jo ogs helautomatisk blitt, s de slipper ansette tollere til stoppe bilene og avkreve pengene. Kameraer og datamaskiner teller bilene og fakturerer eierene. Sjukt lettvinte spenn. Fr NOKAS-ranet til hres ut som en slitsom drittjobb.

Men det finnes flere mter og tyne gratis penger fra reisende p. I middelalderen hadde man avlatshandelen. Konseptet er enkelt: Lag en fiktiv og usynlig fare, som kun myndigheter, eksperter og fagfolk forstr seg p: En sint Gud, som har et Helvete han vil kaste deg ut i som straff for din ondskap og egoisme. Kun ved betale penger, vil din lastefulle nedrighet tilgis, og din samvittighet vil vre ren. Vel, klimaforskere sloss p konferansene sine fordi de ikke enes. De holder avstemninger om vi mennesker er skyld i at klimaet p jorden er i stadig endring. Forklaringsmodellene er s kompliserte at de hres ut som Pavens kardinaler nr de diskuterer skjrsilden. Vi vanlige folk fler oss s dumme, at vi ikke tr annet enn bye hodene vre i skam, og betale klimakvotene vre. Nr pengene i kassa klinger - da CO2en ut av klimaet springer. Eller var det Ozonlaget? Eller tettet vi hullet i Ozonlaget p nittitallet, da vi tredoblet prisene p spraybokser? Uansett-vi priser vr egen bensin til det tredoble av hva vi eksporterer det for. Og s tredobler vi utsalgsprisene p nyimporterte biler, s nesten ingen har rd til en smart, miljvennlig og trygg bil.

Ja s humper vi rundt da - p gamle, ubrukelige og livsfarlige veier, med tollere og avlatshandlere rundt hver sving og i hver en garasjestall. Med byde hoder, biter vi i oss denne murrende ekle flelsen vi alle har: "Er det noen som serist kdder med oss?". Ikke s ulikt folk som reiste p veiene i Bibelens dager.

Og avlaten er betalt - akkurat som i middelalderen. S fr vi hpe klimakonferansen vedtar litt bedre vr snart. N snr det jo forsyne meg i april.

video:video

 

Jeg er en heterofil norsk mann

Turboneger Hamburg 2000 tallet. Klubben ligger noen kvartaler fra Reeperbahn - Europas mest kjente horestrk. Vi har spilt et forrykende show for Hamburgs rockefans. Denne byen er kjent for sitt undergrunnsmilj, sin lange tradisjon med prostitusjon og alternativ livsstil. Det var her Turbo brt gjennom og ble et fenomen i hele Europa. Vi henger p en nattklubb som har etterpfest, og mter fansen. De er hyggelige, men slitsomt uniformerte. Alle vil liksom vise p klrne sine hva de mener og syns og tenker og tror. Ateistene gr med anti-religion skjorter og blasfemiske slagord. Veganerene har p seg skjorter med ste sm kalver som ligger badet i blod p slakterigulv. Det str p tysk at kjtt er mord. Venstreaktivistene - de sinte militante - har sydd tymerker p jakkene sine med hakekors p. Over hakekorset er det tegnet et forbudtskilt. Eller tegnet blir kastet ned i en sppelkasse. Det er tydelig at de ikke synes nazisme er noe srlig tft. Andre igjen har tymerker med knyttnever. Knyttnever mot alt de ikke liker. Staten. Nazister. Homofober. Kjttetere. Rike. Penger. Menn. Det rare her er at de alle sporter en eller annen slags alternativ seksuell legning. BDSM. Bifil. Homo. Fetisj. Bondage. Lakk og lr. Det hele er jo forsvidt bare festlig. Hver sin smak, og gi gass. Alle m f lov og leke hva de vil, s lenge de ikke skader noen. Men samtidig virker det hele litt krampete. M jeg vite og snakke om alternative legninger til folk jeg ikke har tenkt ha sex med? Joda, av og til. Men ikke hele tiden. Det er ogs fint snakke om andre ting. Her virker det nesten som om du SKAL ha en rar legning. Happy Tom og jeg str og babler med to lrkledte jenter med noen rare slags feminist-SM symboler. De er liksom veldig frigjorte, s de behver ikke vise manerer. Rart forresten hvordan vi blander frilynthet, med vulgr og ekkel oppfrsel. Hadde en norsk forretningsmann oppfrt seg slik som disse jentene, p jobben sin, ville han blitt anmeldt for sex-trakkasering. Men dette er jo feminister som driver med SM, s da fr jeg og Happyen bare flire og finne oss i det. Vel. Happy Tom er ikke en fyr som lar en slik anledning slippe s lett. Han vil ha inn en kilevink. "Du you ladies wanna know what my fetish is?" sier han p engelsk, med tydelig ptatt norsk fjompeaksent. "Jaaaa!" kommer det fra begge jentene, med slibrig liksom-kte stemmer. De ser vel for seg noe spektakulrt og totalt grisete, men nei. Happy Tom erklrer triumferende: "Naked woman that I am married to - fetish!" Jeg knekker sammen i latter, mens de to frigjorte sadofeministene rdmer av raseri, seksuell frustrasjon og skuffelse. De marsjerer fornrmet vekk fra de to rare mennene. Vel det var en artig liten hendelse. Men det er ogs en tankevekker.

 

Jeg har, i mitt turbulente liv, opplevd det meste. Gjort mye rart. Tre havarerte ekteskap. Rockestjerneliv p siden av den normale folkeskikken. En konomi som fr selv mine nrmeste, mest betrodde venner til klaske seg i panna og fnyse foraktelig. Men jeg er villig til krype til korset og si at: Selv om jeg har hatt mye moro ogs, s har jeg en eller annen anstendig fyr inni meg, som gjerne vil fram og ta litt styring i livet mitt. Men alts: Jeg prver ikke sitte p noen hyere hest enn andre nr jeg skriver dette.

Den rare legningen "MSLNDHEGM" Mann Som Liker Naken Dame Han Er Gift Med. Det fremstilles jo nesten som den strste perversjonen av dem alle. Denne legningen fr ikke egne dokumentarer p TV. Den omtales sjeldent som en legning som br tolereres. Den er liksom litt upikant. Heterofilt samliv omtales skjult foraktelig i media. Det er ingen uttalt antagonisme mot vanlige familier. Det blir liksom mer demontert i det skjulte. Nr heterofilt samliv dekkes i sex og samlivsspaltene, handler mest om hvorfor han er utro, hvorfor hun er utro, kom deg ut av forholdet, kom ut av skapet, slik lever du med eksen til din nye partner, dette er den raskeste mten skilles p osv osv. P den andre siden pgr det en seksuell "frigjringskampanje" som m oppleves som et mentalt overgep p usikker ungdom: Dildotester, swingers, gangbang, du er ikke mann fr du gr i kjole, jenter ligger helst med hverandre - og tralalalala. Kidsa m jo fle seg som perverse svin hvis de ikke har prvd dobbel fisting innen fylte 13 r. Og nde den som prver stille sprsmlstegn ved denne utviklingen.

En venn av meg sa at den norske hverdagsfeminismens eneste to produkter er pappvin (s ingen kan avslre mor nr hun sier hun kun tar et glass til maten, mens hun egentlig har tyllet i seg to flasker), og at det ikke er flaut kjpe dildo. Det er jo litt satt p spissen. Men det fikk meg til tenke. Hvor er friheten i dette? Er dette kvinnens frihetsideal? Tipsy og litt snuskete? 

Heterofil mann. Det har visst blitt litt uglamorst i det siste. Folk ser ikke for seg rlige og hardt arbeidene familiefedre som nsker oppdra barn til bli ressurser i samfunnet, og gjre rett for seg. Folk ser liksom mer for seg slibrige sm kontrollfreaks, og maktsyke hyklere. (Vel der lada jeg vel hagla selv, til kommentarfeltkrigen)

Vel jeg er en heterofil norsk mann og jeg er stolt av det. Jeg har gjort alle feil i boka, men det tilhrer min legning  aldri miste trua. Jeg gjr s godt jeg kan for bli en bedre utgave av meg selv - fra hver dag til den neste. Og nr jeg driter meg ut, prver jeg st for det og rette opp igjen feila fra i gr. S p den mten skiller jeg meg ikke fra s mange av de andre legningene p jorda.

Svinepils-grisefest for gutta

Flg p Snap: OriginalHank

Flg gjerne:

http://www.facebook.com/dudefoodoslo

http://instagram.com/dudefoodoslo

 

 

 

Denne uka ble #DUDEFOODOSLO lansert. Dette er en arena for god mat og god drikke for gutta. Jeg var invitert p festen, og lrte meg masse om svinekjtt og pils.

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn starte en gutteklubb for mat, enn det som ble servert i Frysja denne kvelden. P menyen stod Mangalitsa - Ungarsk ullgris, alet opp i Svartskog. Grden p Svartskog har blitt kjent som en flott produsent av svinekjtt, og de legger stor vekt p at grisen skal leve et godt liv fr den slaktes. #DUDEFOODOSLO prver fremme kvalitet og etisk matproduksjon, med alt det innebrer av frittgende kortreisthet. Jeg er personlig enig med de fleste dyrevernere i at dyra skal ha det bra. Jeg liker dyr nr de lever, og jeg liker dyr nr de skal spises. Og dyr som har det kult, gir god kvalitet p kjttet. Jeg smaker faktisk forskjell p angstgris og kosegris. Kjttet har helt forskjellig karakter: Er det trt og seigt, vet du at dyret har levd i angst og fornedrelse. Mrt ,saftig og perfekt marmorert kjtt, viser at dyret har kost seg og spist, og rett og slett levd det gode liv. Mangalitsagris er svinekjttets svar p Kobe (Waguy) kjtt. Denne rasen kommer opprinnelig fra Ungarn, og den har et ufattelig mrt og marmorert kjtt. Svartskog, er en av veldig f norske produsenter som aler opp denne rasen.

I jungelen av IPA, Indian Pale Ale, Weissbier og annen ny og fancy, mikrobrygget l, er det lett og glemme at det ikke er noe som helst galt med en rlig pils. Vi nordmenn drikker mye l, som vi kaller pils, men som egentlig er lager. Hvis du virkelig vil ha en ekte velsmakende pils, brygget etter alle kunstens regler, er det best velge pils fra den tsjekkiske byen Pilsen. Det var der oppskriften frst ble til, og der brygges det pils i stor stil. steuropeisk svinekjtt passer perfekt til steuropeisk pils. Svin serveres ofte med syrlig garnityr som surkl og syrlige epler osv. Pilsen skaper en perfekt balanse til den syrlige smaken.

Jeg kom til #DUDEFOODOSLO med gutta i matklubben #BadassBalutBrothers . Tay-young, Lars Christian og Boye er alle med i denne gjengen, og opptakskravet for f vre med, er at du spiser Balut. Det er andeegg med andrefoster inni. En fillipinsk spesialitet. Jeg kommer tilbake til oss, senere i bloggen min.

Her er noen bilde fra festen: 

 

 

 

o

Madelaine har sittet 8 r i fengsel uten dom.

I dag er 8 r siden Madelaine ble arrestert i Bolivia for smugling. Hun sitter fremdeles i varetekt, uten en rettskraftig dom. Hun vet ikke hvor lenge hun skal sone for sin handling. Hun sier selv at hun har gjort noe dumt, og vil gjre opp for seg, men hun vil vite hvor lenge hun skal sone.

Madelaine har ftt innvilget en kausjon som gjr at hun kan f oppholde seg utenfor murene i pvente av en dom. Dette er gledelig, men hun m skaffe til veie et strre belp (ca 150 000 Kr). Det er umulig for hennes familie i Norge og skaffe et slikt belp. Men hennes venner og familie har en FB side hvor folk kan g inn og hjelpe med sttte og evt donasjoner. 

 

Nedenfor er bloggen jeg skrev for noen uker siden om Madelaine:



 

Madelaine Alicia Rodriguez p cella i Bolivia. 

 

Oslos klubbliv p 2000 tallet var bde fyllt av moro og fest, men ogs mye angst og idioti. Kokainet gjorde sitt inntog, og de kule gutta s seg nervst over skuldra mens de bestilte champagne til de ste jentene som var med for se og bli sett. De lot seg villig traktere med drikke, nach og linere. De fulgte villig posen med et hvite i, hvem enn som hadde den.  Hissige politimenn i sivil, lyste hipstere og kjendiser i ynene med lommelykt, for se om de hadde ftt i seg noe "Hvit Sn". Ja det var tider. 

Tre unge jenter lot seg villig forfre av det kule livet. De fikk tilbud om en kul ferie i Bolivia. Tre uker i luksus og fest. De skulle bare ta med noe tilbake. De visste nok alle tre hva som skulle skje. En vanlig jentetur var det penbart ikke. Da hadde de reist til Mallorca eller Gran Canaria. De visste godt at et titalls Adidas sportsbagger ikke behvde reise fra Sr Amerika til Norge. Det finnes outletbutikker rett over svenskegrensa, som selger sportsbager til rverpris( ?) Jeg har snakket med mange jenter som er dmt for smugling og andre skurkestreker. Forklaringene de har p hvordan de havnet bak ls og sl, er veldig ofte: "Jeg forelsket meg i feil fyr." eller "Jeg visste ingenting.".  Forklaringen er mange, og unnskyldningene fler. Men rett skal vre rett: Jeg har ogs hrt den rlige og ekte forklaringen fra en og annen straffedmt jente: "Jeg gjorde noe galt, og ble tatt. N soner jeg for min handling."

Madelaine Alicia Rodriguez er en av de som str for det hun gjorde. Hun sier at hun og de to andre jentene visste hva de gjorde. Madelaine var kanskje litt av en kaptein p laget, men de var tre festejenter som lot seg friste av bde luksusferie, og status som skikkelige "gangsta bitches" nr de kom hjem. Unge? Ja. Dumme? Absolutt. Uskyldige? Nei.

De to norske jentene fikk med en gang mye oppmerksommhet. Mange fikk nok inntrykk av at det var Madelaine som hadde ledet de to uskyldige prinsessene p "ville veier". Den yngste ble raskt kjpt ut av fengselet i Bolivia. Mens hun var ute p kausjon, ble hun flydd ut av landet i nattens mulm og mrke. Ressursterk familie er godt ha nr man har rotet seg inn i trbbel. Hadde det vrt min datter, og jeg hadde hatt penger, hadde jeg nok gjort det samme. Hun fikk forvrig rettens medhold i Norge i at hun ikke hadde noen anelse om hva den latinamerikanske "skurkejenta" Madelaine drev med p jenteturen deres. Hun ble frikjent for hele greia.

Den andre fikk en litt mer spektakulr utvei fra fengselet i Bolivia. Noen megakule mediagutter, ville lage actionsak til mannebladet sitt. Samtaler p dyre hotellbarer. Milliardrer. Leiesoldater. Helikoptre. Bestikkelser. Alle elementene som fr det til krible i den store mannemagen min. Jeg elsker slike actionfylte greier. Jenta fikk spandert p seg en dramatisk flukt fra fengselsdommen sin. Hun slapp unna rettsak i Norge, siden hun var dmt i Bolivia. Hun slapp sone straffen sin fordi hun var en het mediepotet. Hun kom hjem nrmest som en heltinne, som hadde sluppet fri fra en hard og urettferdig verden. I Norge er det faktisk straffbart assistere en straffedmt i rmme fra fengsel. Men jeg aner ikke helt hva som gjelder her. Det ble ikke noe etterspill uansett.

For Madelaine derimot ble de to rmmingene en katastrofe. Hun satt igjen i Bolivia, og et rasende og ydmyket boliviansk rettsaparat ville ha hevn. De lot det g ut over henne. Rettsprosessen er uklar. Hun vet ikke pr i dag hvor lenge hun skal sone. Hun har ikke penger til kausjon, slik at hun kan f sone utenfor murene med sine to barn. Hun savner sitt eldste barn, som bor her i Norge. Hun sa til meg p Facebook chatten vi hadde her forleden: "Hvorfor var det ingen som ville ta med meg herfra?" Vel, svaret er enkelt: Hun fikk skylda. Hun er en fattig, mrk latino med drlig rykte.

Hun er Norsk statsborger, men norsk UD virker ikke ville gjre stort. Media bryr seg ikke s mye lengre. Folk flest har glemt henne. Folk flest har nok ikke tenkt helt p hennes sak uansett. Hun er syndebukken. Hun sitter godt fast der hun sitter.

Vel, jeg vet at Madelaine har det tft n. Hun fler seg fanget i uvisshet og ensomhet. Hun er ikke hvit nok eller rik nok til f spesialbehandling slik de to veninnene hennes fikk. Hun er ikke norsk nok til at UD gidder bry seg s mye. Om hun kommer hjem til Norge, vil hun nok trenge mye hjelp og sttte til f vekk det tffe ytre hun mtte ta p seg i en tff fengselshverdag i Bolivia. Ikke noe "Yo nigga" , men lre seg leve som en norsk alenemor. Hun har nok mange sr og arr i bde sinn og sjel. Men jeg synes det ville vre riktig bry seg litt om hun som ble igjen. Jeg synes hun fortjener en sjanse til komme tilbake til livet snart, og begynne den lange veien tilbake til samfunnet.

 

Sttt Madelaine p FB her: https://www.facebook.com/groups/431196980288413/?fref=ts

 
Doner til Madelaines kausjon her: 7089.66.21759

Et langt dropp og en plutselig stopp

Morgensola begynner og varme. De fuktige gatene begynner sakte trke opp. Morgenduggen ligger fremdeles p benker og gjerder, der sola enn ikke har ndd med sine varme livgivende strler. Det er tidlig morgen, men gatene er likevel fulle av folk. De gr stille og alvorlig ned mot Spikersuppa. Politibiler str ved alle gatehjrner. Ethvert tillp til uro og uverdighet vil bli sltt ned p. Justisdepartementet innfrte en hastelov, som ga klare innstrukser. Det er unntakstillstand i Oslo. Ingen rom for utrop, hatefulle utbrudd, eller annen vulgr oppfrsel. Alle skal bare g stille og rolig til Spikersuppa og innta anviste plasser foran galgen som er bygget p Lvebakken, foran Stortingets hovedinngang. Den er bygget dagen fr, bak store presenninger og stillas. Behrlig testet for unng at den ddsdmtes hode skal slites av nr kroppen faller ned og repet rykker til slik at nakken knekker og dden inntreffer nrmest momentant. Den ddsdmte skal ikke pines mer enn ndvendig. Men han skal heller ikke g i stykker med blod og groteskheter.

En tribune er bygget for Stortingets medlemmer, og en egen losje er bygget for Kongen. Ellers er det satt av plasser til spesielt inviterte. Resten av folket vil kunne se henrettelsen p storskjermer, p streaming p nett og p direktesendte TV sendinger p NRK og TV2. Hele nasjonen skal f bevitne at mannen som begikk den grusomste forbrytelsen i moderne tid i landet vrt, blir fratatt retten til liv. Et helt folk skal f se at deres rettigheter til liv, helse, trygghet og frihet, er strre enn hans rett til skape sitt eget skrudde univers og spre dd, sjokk, sorg og forvirring til sine medborgere. Hans ofre ble frarvet sine liv - uten noen rettsak, lov eller dom. Noen overlevde, men lever i store smerter i kropp og sjel. De etterlatte lever med pne sr i hjertene sine. Det gr ikke en dag uten at en drpe blod, faller i savn etter sine kjre. De fleste var endog bare barn.

"Nr rettferdigheten skjer fyldes blir det fryd i de rlige hjerter," sies det. Men denne gangen kommer ingen til fryde seg. Srene er for dype. Ingen vil glede seg over den menneskelige tragedien som har ftt utspille seg over s lang tid. Ikke engang den ddsdmte fortjener annet enn medynk. Stakkars den som har brutt en av menneskehetens eldste lover p s nedrig vis. Du skal ikke myrde. Det er forskjell p mord og drap. Morderen skal drepes, men ikke myrdes. Mord er den ulovlige handlingen frarve en annens liv. Drap er noe annet. Dette er et drap, sanksjonert av domstolene og et flertall p Stortinget har vedtatt en lov som tillater henrettelsen. Dette er for f en avslutning p jvelskapen. "Nr rettferdigheten skjer fyldest blir det kanskje litt fred i de bldende hjerter," kan man kanskje heller si.

Alternativet til dette scenarioet kjenner vi godt. Vi har ikke ddstraff i Norge. Ikke engang i krigstid. Morderen skal leve isolert. Forvaringsdom tillater oss srge for at han aldri kommer ut. Selv om vi i prinsippet kun skal kunne fengsle kriminelle i 21 r. Menneskerettighetene gjelder alle. Ogs de som er fradmt friheten. Vi har faktisk ikke lov til pfre mannen andre lidelser enn det som er beskrevet i domsstolen. Retten har latt seg overbevise om at ethvert lite klageml han mtte ha, er av offentlighetens interesse. Norske medier pstr seg ha en slags rapporteringsplikt om alt som foregr p de tre cellene. De har ikke det. Vre simpleste sider br ikke fores med artikler om TV-spill, Fjordlandmiddager og vrangforstillinger om egen storhet. Vi gr rett i fella. Morderen vinner. Vi blir vulgre lynsjemobbere i "Ville Vesten"". Media blir den creepy begravelsesagenten som fr oss i harnisk over den minste lille sak han foretar seg. Domstolene blir den forfylla sherrifen som gr med p hva enn landsbyen forlanger, bare han f sitte i fred p stasjonen og smugdrikke av flaska si. Mens de virkelige ofrene, de som forsker f hverdagen til g rundt, blir mentalt voldtatt av hver eneste overskrift. Ingen ser nr de hyler ut i natten etter sine barn. Ingen ser nr de ligger forskremte og alene og skvetter ved den minste lille lyd. Ingen bryr seg nr de sitter stille p kirkegrden og smprater ved gravsttten over sine kjre, planter blomster, tenner lys og luker ugress.

Men det er ikke bare de direkte berrte som er berrte her. Vi er alle berrte. Hele nasjonen lider under denne farsen. Den mentale folkehelsen er skadet. Det norske folk har ftt et alvorlig traume, og det finnes ingen traumebehandling. Det offentlige Norge stiller villig opp som mikrofonstativ for morderen, og retraumatiserer oss gang p gang. Det er som om Henry Oliver Rinnan skulle ha f sittet p en treroms celle i 50 r etter krigen, og hver gang han ytret seg, rmte eller noen forskte myrde ham som hevn etter alle mordene og torturen han begikk for den tyske okkupasjonsmakten, skulle media og myndigheter tilrettelegge for et offentlig spetakkel. Etterkrigstidens Norge ville nok ikke vrt mindre nevrotiske i folkesjela, om dette fikk skje. Nei, Rinnan fikk en siste sigarett, en hvit rund papirlapp festet over hjertet som blink, og ti soldater plaffet en kule hver i brystet hans. Ingen kunne vel egentlig si at det var undvendig. Selv om landssvikeroppgjret hadde mange alvorlige feil og mangler.

Jeg har vrt opptatt av ddsstraff og dens mange sider av brutalitet og fornedrelse, helt siden jeg leste Jens Bjrneboes ytringer om  rettsoppgjret og ikke minst trilogien om bestialitetens historie. Jeg var bare 15 r da jeg for frste gang leste de groteske detaljene rundt henrettelser. Det er ikke vakkert. Det er stygt. Groteskt. Ofte gr det galt, og den ddsdmte m oppleve lange minutter i pine, fr dden inntreffer. I Iran henges folk p mest mulig brutalt vis. De heises sakte opp etter halsen i heisekraner p torget. De henrettede henger og spreller s lenge som 15 minutter fr dden setter dem fri. De dmte er politisk opposisjonelle, homofile tenringer, kristne pastorer og selvflgelig alskens rask og rusk fra rennesteinen: horer, narkomane og smuglere. Jeg hadde nok ikke unnsluppet rennelkka srlig lenge om jeg var Iraner. Og jeg tviler p om den Iranske mentale folkehelsen drar nytte av en pervertert bruk av straffelov og religis lov. Nei, jeg er ingen tilhenger av ddsstraff som metode.

Men det m vre lov si at vi betaler en grusom pris for ikke engang kunne avrette de f, verste av de verste forbrytere, slik som denne morderen vi har ftt i fanget, hele landet vrt. Slik scenarioet er n, med alle rettslige og medieskapte farser, med all sjelelig og mental smerte det pfrer oss. Er det lov sprre om det ikke hadde vrt bedre og avslutte det hele med et "langt dropp og en plutselig stopp"? Og s la sola g ned over Spikersuppa en stille vrkveld.