april 2017

Er det dommedag snart?

En øde planet. Ørkenlandskap. Ulende vinder. En brennhet sol og en iskald natt. Der det en gang var liv, er det nå kun stillhet. Svever det fortapte spøkelser der? Sjeler som en gang hadde kropper, men som nå ikke engang husker at de  levde? At de en gang var mektige vesener i en stor sivilisasjon? Vi kan bare spekulere og fantasere. Planeten Mars fyller oss med skrekkblandet undring. Det er nemlig sannsynlig at det har vært liv der. Nøkterne vitenskapsmenn vil nok si at det nok kun var liv på mikronivå; encellede organismer. De ekstreme forholdene utlukket deres mulighet for å utvikle seg til mer avanserte former for planter eller dyr. Og tanken på noen intelligent livsform; tvilsomt. En stor sivilisasjon? Absurd. Andre, mer frittenkende vitenskapsmenn - fantaster og filosofer - våger å eksperimentere med større tanker: Kanskje Mars engang var som Jorda er nå: Et mangfold av liv - intelligent liv. Store mektige riker. Sivilisasjoner som spiste seg selv opp innenfra. Utslettet seg selv med meningsløse kriger, motivert av irrasjonelle dogmer. Ressurser som ble kastet bort av overkonsum og egoistiske prioriteringer. Helt til planeten Mars opplevde sin egen Apokalypse - sin Dommedag. Og forødelsen var til slutt et faktum. De eneste som befolker Mars i dag, er en håndfull roboter, som vi har sendt dit for å lære. Hvordan ser en livløs planet ut? Og så det store skumle spørsmålet: Er Jorda på vei til å møte samme skjebne som planeten Mars?

I de fleste store religioner er Dommedag en sentral hendelse. Dagen da alt er slutt. Dagen da livet, slik vi kjenner det, skal opphøre og eksistere. Samtidig fortelles det også om at noen utvalgte skal for leve evig etter Dommedag. I en slags overopphøyet tilstand. Mystikere beskriver dette som et høyere bevissthetsnivå, der sjelene har så store innsikter og evner, at et liv i en fysisk verden, i ene eller annen form for apekropp, ikke lengre er nødvendig. I mer folkelig religion, beskrives livet etter Dommedag som en helt konkret fysisk tilværelse, der man først og fremst har materiell overflod: At man da nærmest skal bo i en evig lukseriøs hotellsuite, all inclusive, med 24 timers roomservice og evig smilende engler som sitter i resepsjonen og passer på at du alltid har rene håndklær og solseng ved bassenget. Gatene skal, av en eller annen grunn, være av gull. Og det skal, av åpenbare grunner, lukte ganske godt over alt. Hvis du  da er så priviligert å få havne der da: I Paradis.

Det skrives nemlig også om de som ikke får lov å komme til Paradis. De som har forbrutt seg på forferdeligste vis. Slike som Adolf Hitler og Josef Stalin. Og alle som heiet på de. De slemme. De onde. De perverse. De grådige. De som ikke angret på sine onde handlinger, og ba om unnskyldning. De skal ikke få slippe inn på luksushotellet i skyene. De skal derimot få bo i en verden av lava, svovel og giftig aske. De skal daglig få gjennoppleve den smerten de har påført andre. De skal aldri få sove. Aldri få hvile. Aldri få glemme. At de forbrøt seg mot Guds lover, og antok selv rollen som Gud - der de ikke hadde lov. Det er en nådeløs verden: Helvete. Pinslene vil ingen ende ta. Det er et sted så fryktelig beskrevet, at mange mennesker blir gale av redsel ved å tenke på at de engang kan havne der. Bøker er skrevet av mennesker som til slutt måtte få legehjelp for sin angst for å havne i Helvete. Og simple sjeler har ofte brukt dette fortvilede stedet som et hersketriks, for å skremme sine medmennesker til lydighet.

Vitenskapen - hvis det nå egentlig finnes noe slikt - har selvfølgelig også sin Dommedag. Den er forsåvidt ganske kjedelig. Det er en beregning om at alt vil ta slutt om noen milliarder år. Sola vil slokne. Sorte hull vil sluke alt.Men innen den tid vil alle på jorda forlengst være døde. Og når vi er døde er vi borte. Når du dør vil du ikke engang være et "jeg" som kan si til deg selv: "Dæven, nå er jeg jaggu død gitt." For mange er dette kanskje den aller mest skremmende tilstanden å havne i. Total ikke eksistens. Det finnes til og med religiøse retninger som beskriver denne tilstanden som den egentlige Guds straff. Så nådeløst høres det ut - å ikke finnes.

Når kommer Dommedag? Uttallige religiøse ledere har forsøkt seg med å sette en dato. Med katastrofale følger for menighetene som har fulgt dem. Medlemmene pantsatte alt de eide og avviklet sine jordiske tilværelser, før de gikk opp på en bakketopp og satte seg til å vente. Ja faktisk talte de ned til øyeblikket det skulle smelle: "5-4-3-2-1- og så.... ingenting." Verden var akkurat som vanlig, bortsett fra at de selv nå var hjemløse og konkurs. De hadde åpenbart glemt at Dommedag skal komme "som en tyv om natten". Det er altså ikke helt tilrådelig å forsøke å tidsfeste Dommedag. Du vil garantert bomme. 

Det strides blandt de skriftlærde om Harmageddon er det samme som Dommedag. Harmageddon beskrives som et siste slag mellom godt og ond på jorda. En krig som skal avslutte alle kriger, og et nytt guddommelig rike skal oppstå på jorda. Det er jo et litt annet bilde enn Jordas slutt, hvor man enten kommer til himmelen eller helvete. Eller oppnår en høyere åndelig tilstand, for den saks skyld. Harmageddon var visst opprinnelig et fjell med en eller annen by i Midt Østen hvor et stort slag skulle stå, ifølge profetiene. Alle skal først vise sine sanne ansikter. De du stolte på som gode og anstendige ledere vil vise seg å ha snakket fagre ord, men faktisk ha stått bak all verdens lidelse, med sin grådighet og forakt for menneskeheten. Mange mener at verdens slagmark er i Midt Østen, og at det er der verdens skjebne skal avgjøres. Gamle kristne forestillinger om en verden styrt av sataniske krefter som søker å trellbinde alle verdens folk, merke dem og bruke dem i en ren materealistisk dyster verden av penger, grådighet og fornedrelse, helt til det store siste slaget mellom godt og ondt, har forplantet seg opp gjennom tidene. Mange mener at den vestlige verden er gjennomsyret av falske filantroper, som i det godes navn forgifter menneskeheten: Gjør oss alle til gjeldsslaver, skatteslaver og evige pasienter og tilfeller. Som får oss alle til å tenke likt, ved hjelp av massemedia, reklame og populærkultur. Som holder oss bedøvd med medisiner vi ikke trenger, eller gjør oss syke med mat og kjemikalier som er skadelige for oss. Banker, olje, våpen, media og farmasi. Hvis man følger pengene, er det kun en liten prosentandel av verdens befolkning som til syvende og sist eier alt. De tjener penger på begge sider av krigende parter. De tåkelegger kriger og får dem til å handle om ideer og dogmer, når de egentlig handler om rørledninger og raffinerier. De sprer falske opplysninger, og vinkler dem slik at vi lager stor ståhei om ingenting, mens de virkelige problemene ikke får oppmerksomhet nok til å kunne løses.

Nostradamus var en av de: Han spådde en tredje siste stor krig, som ville knuse disse mastodontene som har drevet med dette kyniske spillet med menneskeheten. Noen har blitt beskyldt for konspirasjonsteorier, og fått kjeft for å blande Gud og sjel inn i tingenes politiske og materielle tilstand. Andre har ganske nøkternt konkludert med at tingenes tilstand er naturlig i en verden av grådigperer. De fleste tekster og sitater ligger åpne for tolkning, og man skal ha meningers mot for å tørre å hoppe på konklusjoner. Særlig når det gjelder detaljene. Hver ord kan ha sin egen felle. Kan misforstås og tolkes i retninger som ikke helt stemmer. 

Men skal vi se stort på det, er det nok ingen grunn til å bagatellisere verdens tilstand i dag. Jeg vet ikke om antallet konflikter i dag er høyere eller lavere enn før. Jeg får motstridene opplysninger om dette, i mediene. Men jeg ser skarpere ordbruk, og mer nådeløs retorikk enn jeg husker fra min barndom under den kalde krigen. Første og andre verdenskrig var visstnok ment å skulle endelig rydde opp noen skarpe skiller, og bane vei for nye tider. Krigen for å slutte alle kriger - del 1, ble til krigen for å slutte alle kriger - del 2 og hele tiden snakket fremtidsfilosofer av ulike nivåer av åndelighet, fra Nostradamus til Einstein, om krigen for å slutte alle kriger - del 3. ( Einstein sa at han ikke visste hvordan 3.verdenskrig ville se ut, men den fjerde ville bli kjempet med stokker og steiner.) Jeg blir ofte spurt om jeg tror 3. verdenskrig snart begynner. Jeg pleier å svare at jeg tror den har vart en stund allerede. Jeg er ikke der at jeg tror det er Dommedag. Men det kan se ut som om denne krigens anatomi er noe anderledes enn kriger var i tidligere tider: Da det faktisk var mulig for en av partene å vinne krigen. Det tror jeg ikke det er lengre. Og jeg tror det kommer til å bli verre før det blir bedre. Desverre.

Men før du hopper på og kaller meg dystopiker: Jeg er ganske overbevist om at det - etter denne krigen har fått rase fra seg - vil bli bedre. Og at menneskeheten en vakker dag vil få oppleve ekte frihet. Og da snakker jeg ikke bare frihet fra tyranni og diktatur. Men også individuell frihet, økonomisk og materiell frihet, tankefrihet - frihet fra meningsterror, åndelig undertrykkelse og enhetstenkning. Det er dette mennesket har søkt i tusenvis av år. Og det er vel det vi fortjener, alle som en.

Drep de kristne

Kristofobi - du kjenner følelsen? Hjertet banker. Blodet koker. Tanker og stemmer surrer inni hodet ditt. Stemmer som snakker på forlengst utdødde språk. Svarte unaturlige røster som messer baklengs. Bilder av flammer og svoveldammer. Øynene dine ruller bak i hodet ditt og viser kun det hvite. Hodet snurrer 360 grader på skuldrene dine mens du kaster opp grønt slim. Du trosser tyngdekraften der du krabber opp vegger og tak. Du vet hva som skjer, med du klarer ikke å stoppe det: Et kristofobisk anfall. Hva var det som trigget det? En hallodame på TV med et lite gullkors rundt halsen? Eller en politiker? En slurvete lærer som ba fadervår i klasserommet mens junior var der? En TV predikant som ba deg om penger? Eller var det de der mørke historiene? Heksebålene og korstogene? Inkvisisjonen som nådeløst slo ned på all feil tanke og tro i den mørke middelalderen?  Da man måtte regne med sanksjoner hvis man tenkte og ytret seg ukorrekt? Kanskje det var mer moderne - det som trigget anfallet: De tretti menighetsmedlemmene i den der sinte kirka i USA som sier at homofile ikke er elsket av Gud. Noen ganger skal det så lite til. Andre ganger er det verre: Kristofobi kan trigges av så mangt. Den er ikke rasjonell. Den skal ikke være det. Vi har kommet så langt i sivilisasjonen nå. Dette er en av de høyest utviklede og mest siviliserte trekk i vårt rasjonelle vitenskapelige samfunn: Kristofobien skal ha fritt spillerom. Den skal ha gode levekår. Og det skal kun finnes en eneste kur: Drep de kristne.

Drep de kristne. Du kan få det på en t-skjorte om du vil. Bestille den på nett. Det er skrevet både sanger og kved om å drepe de kristne. Det er helt innenfor ytringsfriheten ifølge en ekspert på akkurat dette: Ytringsfrihet. Friheten til å si hva man vil i et samfunn, bare man ikke sprer hat mot en gruppe. Njål Høstmælingen oppklarer dette allerede i 2010 for NRK Troms: https://www.nrk.no/troms/_-greit-a-synge-_drep-de-kristne_-1.7261945 : Hadde Black Metal bandet sunget "Drep Samene" hadde det vært anderledes. Da hadde nok politi og myndighet måtte kobles inn. I dag vet vi også at utsagnet "Drep Muslimene" også faller inn under hat-ytringer, og ikke ytringsfrihet. Det er bare frihet til å si "Drep de Kristne". Ellers er det ikke lov og oppfordre til drap i noen som helst form.

Kristofoblien har sin velfunderte retorikk: Norge var et vikingeparadis, helt til de kristne kom og tvang sin nye tro ned over hodene til folk. Derfra gikk det bare nedover med verden. Kristendommen var da angivelig en mørkets og hatets religion, som slaktet for fote: Heksebål, kjetterbål og fanatiske tyranniske kirkeherrer har da i tusenvis av år holdt den vestlige verden i et jerngrep. Sannheten er nok et par tusen ganger mer nyansert enn som så, men det stemmer jo at at det har blitt begått forferdelig handlinger av kirke og stat, i Jesu navn. Det står faktisk i Bibelen at det er en uting som vil oppstå, når psykopater får tilgang til definisjonsmakten over Gud. Men det er ikke rom for slike nyanser lengre i kristofobien. Nå er det den totale utryddelse som gjelder. Og det kan skje med den største logiske forankring: Psykopatene har nemlig droppet kirken, og har nå definisjonsmakten over vitenskapen.

Islamofobi derimot, er et forferdelig onde vi alle må bekjempe: Den er er irrasjonell og hatefull, og lener seg på hendelser og opplysninger som ikke skal nevnes. Der alle kristne er medskyldige i kjetterbål og brutale henrettelser som ble begått for fem seks hundre år siden, er det forferdelig intolerant og xenofobisk å avkreve muslimske organisasjoner noe som helst svar på islamisters brenning, halshugging og steining, som foregår i dag - i nåtid. Vi må ikke skjære alle over en kam, sier vi når det gjelder islam. Alle har et kollektivt ansvar, sier vi når det gjelder kristendommen. Og skulle vi følgelig bli arrestert for en og annen logisk brist i dette hykleriet, gjelder det å dra det små-snurte ateistiske: "Fuck all religion" kortet. For "all religion" skjærer jo i hver fall "alle" under en kam. Bortsett fra Islamofobi da, som skjærer alle under enda mer kam - ifølge ateistene. Øh... Drep de Kristne! 

Vel dette prosjektet med å drepe alle kristne ser ut til å gå ganske så greit der ute i den vide verden. Og ikke bare det - du slipper å vite om det. Vi er i Norge velsignet med nyhetsmedier som er "Kristofobisk Korrekte" i sin nyhetsdekning. Dvs: De største mediehusene i Norge unngår å melde at forfølgelsene av kristne  overgår all annen religiøs forfølgelse i verden i dag. Samtidig er det ganske mye å holde skjult for oss. I all fall ifølge en italiensk studie gjort av Senter For Studie av Nye Religioner: http://www.cesnur.org : 600 millioner kristne lever i samfunn der de må ta seg i akt for å praktisere sin tro. 90 000 kristne ble myrdet for sin tro i 2016 - en tredjedel av disse ble myrdet av  salafistmilitsen ISIL. Drapene foregår hovedsaklig i Syria og Irak. I Irak talte man ca 1,5 millioner kristne i 2003. I dag finnes det kun 275 000 igjen, og tallet er stadig fallende. Men i tillegg foregår det et regelrett folkemord på kristne i Egypt og Libya, samt i en rekke afrikanske stater. Pakistan, India og Myanmar er også ivrige kristofober, og anser kristendommen som fritt vilt, siden religionen kom til deres land via vestlige misjonærer og kolonialister. Slike nyheter får du ikke lese her hjemme på berget. Kristofobiske redaktører og deres kommentatorer, passer nøye på å utelate slike opplysninger. Litt av frykt for å bli sett på som islamofober, men mest av frykt for de andre kristofobene: De vil ikke fortelle deg om korsfestelser, halshugginger og kristne som brennes levende i Midt Østen i dag, av frykt for å bli sett på som abortmotstandere og homohatere. De samme redaktørene vil samtidig unnlate å fortelle om homofile som kastes levende fra høye bygninger av de samme islamistene, av frykt for å bli sett på som - ja, tro det eller ei: rasister. Fasiten er, i all sin absurditet, at: Kristne kvinner som dekker håret, er kvinneundertrykt. Islamister som dekker seg, praktiserer trosfrihet. Kristne prester som ikke vil vie homofile, og ser på abort som forsterdrap, er mørkefyrster fra middelaldreren. Islamister må ikke spørres om homofili og abort, av kulturrelativistiske hensyn. Selvmotsigelsene er så mange og påtakelige, at det kun lar seg forklare med kristofobisk retorikk. Men den kjenner vi alle til. Den er vitenskapelig bevist, sekulært sanksjonert og politisk iverksatt: Drep de Kristne.

 

 

 

hits