hits

mai 2016

Flyplasskamp med bismak

Det er direkte irriterende se at nedleggingen av Rygge skal f handle om Ryanair.

Jeg savner fly slik vi gjorde det i forrige rhundre. Da fly de store klassiske flyselskapene Pan Am og TWA i USA. I Norge konkurrerte SAS og Braatens SAFE. Nr du gikk ombord et fly fra Oslo til Kbenhavn, ville du f en velkomstdrink, en full treretters middag og kaffe avec, fr flyet landet. Flyturen tok en time. Satt du bakerst i flyet, kunne du til og med tenne deg en sigg. Du fikk ogs kjpe taxfree fra en vogn ombord. Det var liksom litt stas fly p den tiden.

N finnes det flyselskaper som er s billige og tarvelige, at du fler deg som om du kjrer en gammel rutebuss i Moldova, nr du flyr med dem. Ja de er billige disse flyturene. For et par hundrelapper, kan du dra hvor du vil i verden. Hvis du ikke er kresen, bryr deg om f mental juling, sulte eller fle deg helt trygg der du flyr 10 000 km over bakken, er det bare reise. Og vi reiser alle mann. Lave priser gjr at vi alle kan fly hit og dit i verden. Fr kostet en flytur til Kbenhavn 4-5000 kroner. Det var ikke alle som hadde rd til det. Men det var jo litt stas uansett da.

Jeg er en snn fyr som elsker fly. Jeg flyr ukentlig i jobben, s jeg m bare elske det. Hvis ikke ville jeg blitt veldig frustrert. Jeg prver ikke irritere meg for mye over andre passasjerer. Det er ikke alle som vet hva som er lov og ikke er lov i sikkerhetskontrollen. Det er alltid noen som skal ha med flasker og spraybokser. Hndbagasjen skal vre s stor at den fyller to hattehyller. De skal krangle om at de ikke behvde ta av seg beltet sist gang de fly, for 20 r siden. Jeg bryr meg ikke. Jeg er like blid.

Jeg har for lengst sluttet irritere meg over barnegrt og storfamilier. Det er ikke alle som vet at babyer fr reverk i trykkabiner. (Tips: Det hjelper og massere de litt bak rene). Dessuten tler jeg mer av andres barn, siden jeg selv har barn. Barn er barn, og de skal ogs ha det gy og fly i lufta. Synes n jeg.

Det som er litt irriterende, er at flyselskapene tilrettelegger for kaos og irritasjon, med sine kostnadskutt. Koster det penger sjekke inn bagasje, ja da blir kabinen stappfull. Tunge skift og lave lnninger blandt de ansatte, kan faktisk ogs g ut over sikkerheten til passasjerene.

Ryanair eies av en fyr som er beryktet for sin kynisme. Han selger billige billetter, men legger ut sm pengefeller hele veien. (Han sjekket visst ut om det gikk an ta penger for slippe folk inn p do). Han underbetaler sine ansatte og driver dem gjennom beinharde skift. Hele operasjonen hans virker luguber p meg.

Flyseteavgiften i seg selv er helt hl i huet. Den frer til at folk mister jobbene sine, og at et helt distrikt mister et viktig reiseknutepunkt. Den miljpolitiske gevinsten vil vre marginal. Det ville vre mye bedre finansiere og sttte utviklingen av miljvennlige fly hos flyfabrikantene. Det finnes enorme mengder  flytekniske nyvinninger som ville hjelpe p miljet om de ble tatt i bruk. Og da uten at noen behver og bli straffet for at de vil reise. Avgifter og ekstra skatter vil aldri fungere som annet enn undertrykkelse og represalisk formyderi. Grdighetsguden bor i byrkratiet, der ansvar ikke har noe ansikt, og hvor kontraktrene fr herje fritt i maktkorridorene. Vi har allerede begynt og se konturene av et nytt fenomen i bilindustrien: Miljkorrupsjon. De som betaler mest p og under bordet, vil f miljpriser og stttefond, og fremst som noen skikkelige miljforkjempere. Bompenger og klimaavgifter har ingenting med naturen gjre - det er big business. Og n skal alts luftfartsbransjen bli neste pattegris.

Jeg fler meg virkelig slitt i to retninger i denne saken om Rygge flyplass. Det er rart se norsk luftfarts drligste ide,flysetavgiften, versus europeisk luftfarts mest lyssky flyselskap - Ryanair. Jeg skulle nske begge deler forsvant fra himmelen over stfold, og at Rygge flyplass fikk lande og lette fly fra kule flyselskap. Snne som serverer treretters middag, og hvor du kan ryke bakerst i flyet. (Det siste der er selvflgelig en spk).

 

Samlivstips: Klin med dama di hver dag.

Samlivbrudd og skilmisse er liksom den nye normen i samfunnet vrt i dag. Det oppfordres iherdig til leve det glade singelliv, og ekteskap er bare noe vi kjendiser inngr i fylla for f mediedekning til bde bryllupet og skillsmissen. Snn sett regnes jeg som kul. Tre havarerte ekteskap bak meg. Rockn Roll liksom.

Vel serist tror jeg vi blir hjernevasket til gi opp samlivene vr for fort. Enslige er big business. Aleneforeldre skaper arbeidsplasser.

Fr i tiden var brudd liksom siste alternativ. Man skulle reparere nr noe var delagt, ikke bare vrake det. Noe samlivsterapi var det heller ikke s mye av. Ikke slik vi kjenner det, med fagfolk og eksperter. Man gikk gjerne til sognepresten og kjefta og smalt litt, og s fikk man litt perspektiv p sakene. Ekteskap fr i tiden handlet om mer enn bare en romanse mellom to voksne. Det var et prosjekt hvor to familier mttes, hvor barna skulle oppdras til bli anstendige rlige borgere. Og familieenheten skulle ogs vre en aktr i samfunnet, med sitt gode navn og rykte. re p den tiden handlet om stolt kunne g ut til naboer, venner og kolleger, se folk i ya og vite at man var i stand til gjre rett for seg og sine. I dag er re noe som driver innvandrermenn til drap og dd - hvis vi skal tro mediene. 

Men i virkeligheten er det ikke s gy nr det blir slutt. Det er trist, og mange nsker unng brudd. Og vi gutta er ganske klnete i s mte. S jeg tenkte jeg skulle komme med noen enkle samlivstips fra en mann som har gjort alle feil i boka.

Nr er det tegn som tyder p at forholdet trenger litt futt? Leste en tweet i dag fra en singel dame som nsket seg en mann, slik at hun hadde noen som kunne sitte og se p fotball p TV, mens hun ryddet oppvaskmaskinen p ekstremt passiv-aggressivt vis. Vel, dette med passiv-aggressivitet har vi gutta ikke helt fattet. Gr dama di og furter mens hun skramler hylytt med husarbeid, er det noe galt. Ofte har du ikke gjort noe galt. Du har bare ikke gjort noe rett heller. Da er det bare og gjre noe bra. F.eks vre litt hyggelig og oppmerksom, eller kline.

Klining, ja. Dette trikset funker hver eneste gang. Hvis folk skjnte hvor mye som kan lses med klining, hadde skilsmissestatistikken dalt. Samlivsterapeutene hadde blitt arbeidsledige. Og alle hadde blitt glade.

Nr man kliner, begynner hjernen produsere masse signalstoffer, som dopamin og seratonin og alt annet deilig kjemisk. Da slipper man ta lykkepiller og dop. Man blir hy p klining. Musklene slapper av. Man begynner like den man kliner med. Man kan til og med f lyst p sex. Og etter en slik klinesession, er det mye lettere snakke sammen. Da kan det hende at man faktisk klarer lse en eller annen vond greie som str mellom paret. Nr klina du sist med dama di, snn helt uten annen grunn enn at det er digg kline?

Hvis man virkelig vil ha et velpleid og meningsfylt forhold, er det anbefale obligatorisk klining, minst en gang hver dag. De som ikke tror meg, har ikke prvd. Ikke jeg heller, da. Men det virker riktig. Skal i allfall prve, om jeg fr muligheten.

En annen regel man br innfre, er teite hodeplagg nr det skal krangles. Sombrero er virkelig anbefale. Det er umulig vre sint lenge p kjresten din nr hun eller han har sombrero p hodet. Det er ogs veldig vanskelig si slemme ting, nr man ser teit ut. S da veier man sine ord fr de hagler ut av munnen ens. Jepp. Kjp et par sombreroer og innfr sombreroplikt ved hver krangel.

N er ikke jeg vitenskapsmann med arkivskapet fullt av tung forskning og statistikk. Jeg er ingen sukksessrik samlivsterapeut heller, med lang erfaring og tusen reddede parforhold p CVn. Jeg kan vel heller ikke pynte meg med vre noen slags rollemodell for varige forhold. Men jeg er mann, og jeg har litt peiling p vre det. Og dette er mine samlivstips til mine brdre som vil ha dama si noen r til:

-Nr hun er sur, m du fikse det. Hun kommer ikke til ta initiativet.

-Nr dere skal krangle, m dere ha sombrero p.

-Klining hver dag kan virkelig srge for at det aldri blir slutt. (S lenge du passer p at det er dama di du kliner med da?)

Velkommen i Nordengjengen Petter Stordalen

Petter Stordalen uttaler i et intervju med Gteborgs-Posten i forbindelse med 17 mai, at han nsker at  Norge, Danmark og Sverige sls sammen. Denne tanken er ikke ny, og denne tanken er ganske s genial. Dessuten har en slik union eksistert fr under navnet Kalmarunionen. Den eksisterte i litt over hundre r (1397 - 1523) , men falt fra hverandre p grunn av intriger og konspirasjoner. Det var hovedsaklig Det Tyske Hansaforbundet som jobbet hardt mot denne nordiske unionen, siden den var ganske s sterk og fremgangsrik. Den var politisk ganske ls i snippen, men konomisk skapte den enormt mye velstand og fremgang for nordboerene. Det ble en direkte trussel mot tyske handelsmenn, s de gjorde det verste de kunne og splittet den.

Etter andre verdenskrig diskuterte vi skandinaver atter en gang muligheten for danne en handels og forsvarspakt. Men den kalde krigens stormakter satte en stopper der. Danmark og Norge holdt seg til sine redningsmenn fra krigen - USA og UK, og gikk inn i NATO. Sverige fikk nok et lite hint om ikke gjre strre vesen av seg. Finland kunne bare glemme og alliere seg mot Sovjetunionen, osv osv. I grove trekk kan vi nok si at tiden ikke var moden for en ny Kalmarunion.

P slutten av 1990 tallet og ut over 2000 tallet, fikk hele tanken p en nordisk union en litt brunbitter bismak. Hyreekstremister snakket da mer om en slags arisk "vikingunion" med klare nazistiske ambisjoner. Derfor ble det rett og slett ikke stuereint lengre, og i det hele tatt nevne ideen i mblerte rom. En nordisk union med rasistiske fortegn vil vel ingen ha. Det er uansett umulig f til uten beg forbrytelser mot menneskeheten. Norden liker ikke forbrytelser mot menneskeheten. Vi anser det som slemt.

Men n er tanken p en demokratisk og moderne nordisk union, ikke lengre s usannsynlig. Jeg har drevet p, p si, med f folk med p en slik tanke i mange r n. Hintet og argumentert. Det gleder meg og se at jeg oftere og oftere blir mtt med sympati for tanken p at de nordiske landene skal sl seg sammen. Og det finnes stadig tyngre krefter som mener at tiden er moden for trekke oss ut av de gamle tunge organisasjonene og heller forme en ny - en "Kalmarunion 2,0 ".

EU har blitt en alt for stor organisasjon. Byrkratiet er gigantisk. Svenskene, danskene og finnene fler seg ikke helt OK med skulle dele skjebne med land som ligger s langt borte. Konkurs i Hellas. Portugals og Spanias problemer. steuropeiske land som ikke bidrar, men som krever mye. I mange sprreunderkelser i nabolandene vre, sier flertallet av de spurte, at de ville foretrekke en nordisk union, fremfor EU.

NATO ble dannet som en forsvarspakt i omrdene i det nordlige atlanterhavsomrdet. Vi skulle liksom st sammen mot kommunismen i st, og forsvare hverandre nr Stalin og gutta kom. I dag er NATO en angrepsallianse mot midtsten og andre konkurrenter p oljemarkedet. Da Norge skulle kjpe nye jagerfly for ta over etter F-16, hadde vi valget mellom svenske JAS, og amerikanske F-35. De svenske flyene er kjappe, sm og lette manvrere. Perfekt for forsvar i nordisk landskap, med skoger,fjell og fjorder. F-35 er tunge luft-til-bakke fly. De passer bedre som luftsttte til store invasjoner, og teppebombing av store byer, industrianlegg og bakkestyrker. Norge valgte F-35. Vi valgte nok litt under press fra NATO, for vi er ikke spesielt forsvarsdyktige nr vi fr disse flyene. Men flyene vre vil passe fint inn nr et nytt araberland skal settes ut av spill. Libya var nok bare en begynnelse. Det er bare en feil: Dette har ingenting med NATOs grunnid gjre, og det har absolutt ingenting med nordisk forsvar gjre. En nordisk union ville kunne forsvare seg selv. (Det er uansett tvilsomt at et slikt Norden hadde hatt s mange fiender frykte.)

Et samlet Norden ville utgjre nesten 30 mill innbyggere. Det ville vre en av verdens ti strste konomier. Vi ville kunne argumentere for f en fast plass i FNs Sikkerhetsrd. Der ville vi kunne delta i verdenssamfunnet p vre egne premisser, og med vre egne verdier. Jeg synes vi har helt greie verdier, for det meste. S hvorfor ikke?

Et samlet Norden kunne dele enorme ressurser, i brorskap og samarbeidsnd: Olje, fiskeri, teknologi, landbruk, industri og handel. Hver for seg har de nordiske landene noen av delene. Sammen har vi alt. Og tenk hvor mange kostnader vi kunne spart ved administrere alt dette - sammen? Fri ferdsel har vi jo allerede mellom landene. Hva om vi har samme mynt, samme offentlige tjenesteyter og samme velferdsordninger?

Jeg m innrmme at jeg virkelig brenner for en slik ide: En nordisk union. Det ville gavne oss alle. Bde venstresiden og hyresiden i nordisk politikk vil kunne delta aktivt, p lik linje med n. Det ville rett og slett vrt en bedre lsning for Norden. 

Nr en mann som Petter Stordalen ogs sier at Norden br samles, da er det lurt og lytte. Han har bygget store og flotte ting i hele vr del av verden, og han har god erfaring og analyse p hva Norden trenger for at det skal fortsette og vre en fin, moderne og dynamisk del av verden.

bygge en politisk bevegelse er ikke for alle. Jeg er i alle fall ikke noen stor politisk tenker eller organisator. Men jeg og noen meningsfeller i Sverige tok oss den frihet og startet en liten greie. Vi hper jo at flinkere folk kommer og tar over. Men hvis noen skulle ha lyst til flge med, finnes Det Nordiske Unionsparti p Facebook: https://www.facebook.com/Det-nordiske-unionsparti-599118323587512/?fref=ts Det er ikke store greiene, men til hsten blir det forhpentligvis litt mer futt. S hvorfor ikke sprre seg om det snart er p tide med en endring? Det ville jo vrt bedre?

Pinsemat for ekte menn og tffe damer.

 

Det var pinsefest i helga, og #Dudefoodoslo chapter "Badass Balut Brothers" inviterte til en passe dry fest. 

Grisehoder, fretestikler, andehjerter og lammehjerner stod p menyen. Det ble en bizzarr men kulinarisk vellykket aften. 

 

 

 

Hode av Mangalitsagris. 10 timer i ovnen.

Grisehodet flamberes i Gin. 

Vrballer. Kan stekes eller friteres. Jaggu var det mulig spise dem r ogs. Men det er litt rart for oss gutta og spise andres "utstyr". Jentene derimot syntes det var helt greit.



Pletter av lammehjerne. Ikke s ulikt en asiatisk pannekake.             Andehjerter er alltid like godt. Det handler om krydring.



Lammehjerne ser ikke s delikat ut. Men det blir godt nr det lages riktig.

Diagnose - Mann

Sitter og leser om en samtale som ble holdt p Litteraturhuset i april, mellom sammfunnsviter Arne Klyve og psykiater Finn Skrderud. http://www.rus.no/id/1053.0 De snakket om Klyves bok "Sinte, unge, villfarne menn - vrt medansvar" . Den handler om unge menn som ramler av det moderne kunnskapssamfunnet. Fr i tiden ville de jobbet i industrien, eller blitt sjmenn. De ville vrt forsrgere og familefedre. I dag er det ikke ikke bruk for slike karer i Norge. Den moderne mannen m utdanne seg i resvis for henge med. Han vokser ofte opp bare hos mor. Han mter f mannlige forbilder p sin vei gjennom oppvekst og skole. Han br forte seg og ta pappaperm, hvis han skal rekke og knytte seg til barna sine fr skilsmissen gjr han til helgepappa. Kort oppsummert : Det er ikke alle menn som fler at de passer inn i den moderne mannsrollen. De opplever seg kastrert. Og det skaper frustrasjon og sinne.

En gang var det bruk for dem. Menn vant kriger, var arbeidere, ektemenn og fedre. I dag er krigene umulige vinne. Alle slag er tapt. Sammfunnsliv, arbeidsliv, familieliv. Han fr det bare ikke til. Og han er kneblet. Mannskodeksen forbyr han klage. Han gr p pubben. Sloss p fotballkamp. Hailer i gatene. Netthetser jenter, homofile og innvandrere som markerer seg i det offentlige rom. Eller han blir fanatiker p andre mter: Blir islamist og reiser til midtsten for skjre halsen over folk, og sprenge seg selv i lufta. Det er en lei kar blitt, denne mannen.

Den vanligste ddsrsaken blandt menn mellom 15 og 49 r er selvmord, iflge denne artikkelen her: http://m.side3.no/en-tragisk-ting-tar-livet-av-flere-menn-enn-kreft-overdoser-og-trafikkulykker/3423204469.html I 2014 tok 401 norske menn sine liv og 147 kvinner. Det er en stor forskjell. Det er tragisk. Dette er menn som ikke fr livene til fungere. Ydmykelser i arbeidslivet. Samlivbrudd og savn etter barna. Flelsen av hplshet. Hver dag avslutter en eller to av vre medborgere livet sitt.

En gang var de guder. N ligger de som falne engler i grfta og forbanner sine skjebner.

Klyve og Skrderud drfter om disse mennene er syke. Det finnes en bok full av diagnoser for "usynlige sykdommer" DSM. Denne boka kommer ny og forbedret utgave i 2017. Proppfull av nye og forbedrede sykdommer. Str du opp sent om morgenen? Syk. Spiser du for mye helsekost? Syk. Vanskelig sitte stille i et klasserom? Syk. Mann? Syk?

Eller er det samfunnet som er sykt? De to lrde vismennene drfter ogs om dette kan vre tilfelle. Har den raske samfunnsutviklingen, med kunnskap og teknologi, glemt noen? Har vi i vr iver etter modernisere, og vre progressive fritenkere, ofret en hel gruppe menn? Eller var det en unsket mennesketype?

 Fant vi endelig undermennesket som kan utryddes, til beste for samfunnets videre vekst og utvikling? Kan vi diagnostisere disse mennene til  bli en sykdom, ja da blir jo det neste logiske steget finne en kur. Da kan vi vi jo fjerne svulsten. Eller? Vel, han fjerner seg jo selv, med sine selvmord og sin destruktive adferd. Kanskje det bare er kjpe popcorn og 3D briller, lene seg godt tilbake og se p, mens denne sinte unge mannen kaster seg selv p historiens skraphaug?

Vel Klyve og Skrderud kommer vel frem til det motsatte. Det er kanskje p tide og se seg litt tilbake. Hvis utviklingen gr s raskt i en retning at en hel gruppe individer ramler av lasset, kan det vre en id og dra de opp igjen? Disse sinte, unge, villfarne menn.

 

"Hen" kan du vre selv - gubbekjerring!

Denne teksten s jeg p en plakat i Stockholm da jeg bodde i Sverige. "Hen" debatten raste der p den tiden. Det var noen sinte barnehagetanter som stod litt til venstre for Pol Pot, som hadde ftt ideen. Guttene lekte for mye med biler, og jentene lekte for mye med dukker, s det ble forbudt bruke "hun" og "han" blandt barna. P den mten skulle de f muligheten til vokse opp uten kjnnsroller. De m ha virket ganske sinte og skremmende, disse tantene, for hele Sverige kastet seg p denne ideen. Et stort flertall protesterte selvflgelig, men flertallsprotester er lette  kvele: Illsinte karakterdrap og flittig "Hitling" etterfulgt av en massiv "tie hjel" - kampanje. Og vips: "Svenne Banan" holder kjeft og kaller barna sine "Hen". Jeg jobber jevnlig i Sverige, og blandt mine skuespillerkolleger, brukes dette kjnnsnytrale begrepet med den strste selvflgelighet. 

For vre rlig: Da datteren min ble fdt, rant maskaraen hennes mens hun grt sine frste trer. Det var ikke en kjnnsnytral baby, som skulle formes til jente av et gammeldags mannevelde, ved hjelp av dukker og ponnyer. Dette vesenet var en jente fra hun ble fdt. Og jeg tror ikke hun vil se med blide yne p at noen som helst prver kjnnsnytralisere henne. Hun er nemlig ogs en smidig og god sverdfekter, samt at hun setter en pil hvor enn det skal vre, med buen sin. Vel, det siste der var en spk. Det jeg prver si er at det vre jente, ikke ndvendigvis betyr at man ikke kan bite fra seg. Men en "hen" blir hun aldri. 

I samme periode, mens jeg bodde i Sverige, gikk en dokumentarfilm p kinoer og p TV. "Angrerne" handlet om to karer som hadde skiftet kjnn til damer, og som n angret seg. De fortalte om sine vanskelige liv, og hvordan de lste seg fast i ideen om at; nr de bare fikk forandret seg fra menn til kvinner - da ville alle problemer lse seg. Da ville de f mann og barn og ..? Vent! Barn? Nei det gr ikke. Dette vet jeg fra Monty Python komedien "Life of Brian". Der sitter en gjeng venstreradikale frihetskjempere p Jesu tid, og diskuterer frihet og undertrykkelse. Han ene gr i kjole og insisterer p hete Loretta. Lederen, i John Cleeses skikkelse, blir mer og mer irritert: Fyren vil hete Loretta OG ha barn. Frihetsgruppen m s vedta at selv om han er en mann som ikke har livmor og ikke kan f barn, s sttter de hans RETT til ha det. Da kommer John Cleese med de bermte ordene "whats the fucking point?". Vel, de to angrerne fra den svenske dokumentaren fikk meg til tenke det samme: "Hva i svarte er poenget?" Her ble ingen personlige problemer lst. Ikke ble de damer, og n hadde de gjort s de ikke var menn heller. Og de gamle vonde emosjonelle greiene de slet med, var heller ikke lst. Tragisk.

Jeg har selv snakket med unge mennesker som har avbrutt en kjnnsskifteprosess. De hadde faktisk begynt hormonbehandling tidlig i tenrene, men endret seg underveis. De var bitre p overivrige leger, som iverksatte denne formen for behandling p s unge mennesker. Jeg hper virkelig legestanden holder det de lover i slike tilfeller: At de klarer se et individ i en dyp krise, eller kanskje bare i en fase i livet sitt, hvor de opplever seg fanget i feil kjnn. Hvis individet endrer seg, er det for sent. Kanskje lurt og vente litt?

Her forleden ble Regjeringens likestillingsmelding lagt frem for Stortinget. I siste minutt ble det lagt frem et forslag om vedta et tredje kjnn. Det ble nedstemt denne gangen, men opposisjonen skyldte p liten tid til stemme ja til forslaget, og lovet  vedta dette tredje kjnnet neste runde. Da jeg s dette i avisene, gikk tankene igjen tilbake til John Cleeses bermte "whats the fucking point". Jeg er fristet til flse med at Stortinget kanskje br vedta en sjette t. Og mange morer seg over min harselering p snapchat (OriginalHank) om at jeg er en hai fanget i en menneskekropp, og at samfunnet m vedta gratis haioperasjon til meg. Men det ligger en liten porsjon alvor bakom mine smaklse spker om temaet: Vi kan ikke politisk vedta alt mulig, for tekkes alle mulige. Mennesker og dyr er delt i to kjnn (med noen unntak i dyreriket). Ingen politiske vedtak vil endre dette faktumet. Hvordan vi skal leve med hverandres anderledesheter er ikke alltid et politisk problem, men like ofte et mellommenneskelig et.

I uminnelige tider har sivilisasjoner hatt sine transsexuelle, homofile, bifile osv. Nr sivilisasjoner har overflod nok, er det ogs rom for slike varianter av levesett og identitet. Det finnes selvflgelig omrder i verden hvor folk er s desperate etter bare f seg litt mat, at individene sjeldent bevilger seg luksusen bestemme hvilket kjnn de EGENTLIG er. Og s finnes det samfunn som er s undertrykkende og brutale at folk ikke tr annet enn holde kjnnsidentitet og seksualitet for seg selv. Vi har forsvidt kommet et lite stykke videre her i Norden. Men det kan jo bikke over i tvangsmessigheter ogs. At dette fenomenet med oss mennesker skal bli en altoppslukende besettelse, slik at det i det hele tatt blir forbudt og stille sprsml ved dette. I Sverige har kjnns og likestillingsdebatter en lei tendens til utvikle seg til "de fs" meningsterror mot "alle andre".

Personlig er jeg ganske individualistisk anlagt. Jeg syns at den enkelte br f vre mest mulig som han eller hun vil, uten hverken tilrettelegging eller innblanding. Og samtidig synes jeg det er mye morsommere at det finnes ulike grupper, kulturer og sub-kulturer. Litt av magien blir jo borte hvis alt skal normaliseres. Slik finnes jeg nok p den motsatte siden av skalaen: Ingenting M vre normalt. Det blir kjedelig for de normale. Det er mye morsommere at noen er forskjellige, og at Stortinget heller vedtar at det er forbudt vre slemme mot helt greie folk, bare fordi de er litt utenfor normen,

Simpelt pamperi og odis politisk korrekthet. AP delegges innenfra.

"Gjr din plikt og krev din rett" 

Slik ld det gamle slagordet fra Arbeiderpartiet. Jeg vokste opp i en AP familie. Min bestefar var ordfrer for Moskenes kommune i to perider. Han satt p fylkestinget. Jeg ble tidlig opplrt i at folk har blitt trkka p i rhundrer, og at fattigdom og elendighet mtte bekjempes. Og jeg stod lenge langt til venstre, i min ungdom. Men det gikk over.

P slutten av sitt liv, var han mildt sagt desillusjonert over sitt gamle parti. Hkon Lie hadde solgt sjela til partiet til amerikanerene. EU og NATO var tunge organisasjoner som fikk viljen sin med lille Norge, s lett som bare det. Sosialdemokrati for min gamle bestefar, handlet om at fiskere skulle f anstendig betalt for fisken, s ikke oppkjperene fikk alt. Det handlet om bygge bruer og veier, slik at folk kom seg p sykehus mens de enn levde, og at varer skulle komme raskt og rimelig frem. Det kostet forsyne meg over femtilappen for en fersk agurk tidlig p 80 tallet, i Lofoten.

Arbeiderpartiet i dag har mistet mye av sjela si. Etableringen og disponeringen av oljepengene vre henger ikke p greip i folks yne. "Alle" vet at arbeidsledigheten, slik den fremstilles, ikke viser det sanne bildet. Langtidssykemeldinger, ufrepensjoner, overgangsstnader og s videre. Spranget fra arbeidsledig til arbeidsudyktig er kort. Det er jo en smart mte og pynte p arbeidsledighetstallene ogs.

Arbeiderpartiet sliter faktisk med pamperi. Det har foregtt maktkamper og intriger der, helt siden den kalde krigen. Store tunge AP familier har blitt marginalisert nrmest over natta mens andre tunge AP familer har erobret hegemoniet der oppe i ledelsen. Vanlige folk ser med skrblikk p AP ledere som galant gr ut av Regjering og Storting, og inntar superstillinger p den internasjonale arena. FN, NATO, EU og hundretalls av stillinger i tung finans, og de mektigste organisasjonene. Skattefrihet for seg selv og tungt skattetrykk p folk flest. Srlig hvis de jobber i privat sektor, eller er selvstendig nringsdrivende. Dette gr virkelig ikke upaktet hen. Jeg tror mange mener at det den borgelige regjeringen gjr i dag, er forske og rydde opp etter AP festen som var. "Klart det er arbeidsledighet n, snn som landet ble styrt da." Det sies som en naturlig sak.

Det kan ogs virke som om folk ikke helt vil vre med p at AP er eneforsvarer av det multikulturelle. Det fleste vanlige nordmenn vil ha seg frabedt bli kallet drittsekker, rasister og kjerringer, bare fordi at de stiller noen sprsml om hvordan flyktninge og aslystrmmen skal hndteres. Det gr faktisk helt fint vre et fordomsfritt og tolerant menneske p hyresiden ogs. Det er bare at nr det kommer folk og banker p dra, br vi sjekke om vi har mat i kjleskapet, sengeplass til alle, og tid og overskudd til dugnad, leik og moro. De som hisser seg opp i begge leire, lurer ikke de mange som ser p kranglingen og gjr seg opp sin egen mening i stillhet. Det er faktisk bde legitimt og lov uroe seg over verdens utvikling, uten at man er noen ekstremist p hverken hyre eller venstre side. 

Det kan virke som om den borgelige regjeringen har god vind i seilene, og det er jo litt fint. Men de br ikke bli for trygge p seg selv. Mye av APs fall i siste meningsmling, skyldes dem selv. Simpelt pamperi, og odise velser i politisk korrekthet, har svekket partiet innefra.

Samtidig har Erna og Siv noen utfordringer foran seg om de skal klare beholde makten etter neste valg. Det finnes i dag ingen egentlig definert borgelig kulturpolitikk. Det eksisterer kun en litt populistisk "kulturpolitikk-kritikk". Alternativet har jeg aldri egentlig hrt.

Hvordan Norge skal forholde seg til Norden, EU og NATO i fremtiden er ogs en utfordring. Den kalde krigen er over. Den vestlige propagandakrigen mot Putin henger ikke p greip. Det er ingen som gidder tro at Putin vil invadere oss. 

Tyrkia og Norge har ingenting i samme militre allianse gjre. De skyter kurdere i ryggen mens de str alene i bakkekrigen mot IS. Det foreligger nok informasjon til anklage Tyrkia for drive et dobbeltspill med IS. Dette er det motsatte av hva NATO alliansen skulle drive med. Her br de borgelige partiene gjre lekser, og gjre seg opp en mening.

EU tilhengere fra forrige rhundre, har blitt ntidens EU skeptikere. Det ser bare fjernt ut at unionen, som skulle f slutt p rhundreder med kriger og handelsbarrierer i Europa, minner mer og mer om et fortvilet supperd, som m trke opp snrr, blod og trer etter at "syden gikk konk". Danskene og Svenskene er lei hele greia. Jeg s en meningsmling i Danmark hvor sprsmlet var hva danskene ville valgt - fortsatt EU medlemskap, eller en ny nordisk union, utenfor EU og NATO. Et overveldende flertall nsket en nordisk union. Jeg vet at dette tenkes av mange i de borgelige partiene.

En liberalkonservativ regjering for fremtiden, m forholde seg til helt nye scenarier i fremtiden. Oljeformuen vr kan skrives ned i verdi med et pennestrk. De internasjonale bankene kan gjre snne ting. De store politiske mastodontene fra forrige rhundre, har svekket levedyktighet. Pamperi og kameraderi spiser sosialdemokratiet opp innenfra. Om de borgelige skal fortsette og ha folkets tillitt m de skarpe sprsmlene m stilles. Og mye gammalt rusk m ryddes opp.

S god helg Erna og Siv. Vel fortjent. Men ikke sov for lenge p sndagsmorran. Det kommer en mandag, og om den blir bl eller rd. Det er opp til dere.

Selvskadearr ,hp og englefjr

Camilla og Glenn (Foto: Joakim Karlsen)


Englefjr. (Foto. Joakim Karlsen)


Camilla sluttet med selvskading for mange r siden. Men arrene gr aldri bort. Det kan vre plagsomt, srlig om sommeren. (foto: Joakim Karlsen)

Av og til bare skjer det kule ting. Man mter noen, fr en ide, ringer en annen og s mtes alle. S skjer det noe flott.

Camilla Nicoline Vik har vrt norgesmester i kickboksing fire ganger. Hun har deltatt i EM og VM. Hun er Norges frste kvinnelige livvakt. Hun er en dyktig danser. Hun er sammfunnsengasjert. Hun har alle elementer som utgjr en moderne selvstendig norsk kvinne. Men hun har ogs en tff historie bak seg. Dette skriver hun pent om i sin blogg http://www.caminicol.com . Der forteller hun blandt annet om rene med selvskading, som hun n har lagt bak seg. N svarer hun p utallige henvendelser fra andre jenter som sliter med det samme, og forsker hjelpe dem ut av problemene.

Selv om Camilla har lagt selvskading bak seg, har hun selvflgelig arrene fremdeles. Nr sola skinner, huden blir brun og hun gr ute i t-skjorte, synes disse arrene veldig godt. Det kan vre litt ubehagelig til tider. Man vil jo ikke alltid at en mest private kamper i livet skal synes som det frste man ser.

Glenn Jarle Jordheim er en kompis av meg, her jeg bor i Lillestrm. Han eier tatoveringssjappa Odins Merke http://odinsmerke.no . Han har hatt en tff oppvekst og bruker store deler av livet sitt til hjelpe andre. Her i Lillestrm driver han ogs et treningssenter for kamsporten Krav Maga http://kravmaga-instituttet.no . To ganger i uka inviterer han folk som har rusproblemer og andre psykiske og sosiale vansker. Der fr de innfring i bde kampsport og yoga. Og det er samtidig et viktig mtested for folk som gjerne har behov for komme seg opp om morgenen og treffe folk. (Les mer om Morrastellet her: http://www.rb.no/en-grunn-til-a-sta-opp/f/5-43-146782 )

Jeg leste en artikkel om en tatovr i Australia som tilbd tatoveringer til folk som hadde hatt selvskadeproblemer. (Det snakkes jo oftest om jenter som har denne problematikken, men det er nok ogs en del gutter som sliter med det samme). Jeg la den ut p FB sida mi, og da tok Camilla kontakt med meg. Jeg kjenner mange tatovrer i Norge, og mange er veldig dyktige p sine felt. Glenn er  en kjent og dyktig artist. Hans kunder kommer fra hele landet, og mange kommer ogs fra utlandet.

 Glenn har ogs veldig god erfaring med tatovere arrvev. Mange sykehus sender sine pasienter til ham, etter ulike operasjoner. Srlig kvinner som har hatt inngrep etter brystkreft, kan f hjelp av Glenn. Noen som har implantater trenger og tatovere brystvorter. Andre vil ha en feiende flott tatovering over arret etter at brystet er fjernet. Glenn lser slike oppgaver. 

Jeg ville at Camilla og Glenn skulle mtes. De har begge lang erfaring med kampsport. De har begge brukt kampsorten som en metode for mestre livet bedre. Og de hjelper begge andre mennesker, ved hjelp av kampsport, yoga og motivasjon. Og Glenn er den beste jeg kunne komme p som kunne fikse arrene p armene hennes.

Glenn og Camilla fant tonen med en gang. Selvflgelig. Og Camilla bestemte seg raskt for hva hun ville tatovere over arrene: En englefjr. Jeg syntes symbolikken var perfekt. Engler som faller. Engler som reiser seg opp. Engler som hjelper de falne til reise seg. Nytt hp. Nytt liv. Nye muligheter. Oppmuntring og veiledning. De fleste kulturer og samfunn i verden bruker engler i sitt sprk, for sette ord p slike ting som ikke er s lett og sette ord p: Livet.

Glenn tatoverer gjerne folk som har drevet med selvskading. Han gir til og med 20% rabatt til fem personer med selvskadearr i ret. Og bde han, jeg og Camilla vil sende en utfordring til alle tatovrer i Norge om gjre det samme. Det kan hjelpe s mange videre i livet, og kanskje f pyntet litt rundt de synlige arrene fra en tid hvor livet var vanskelig og mrkt.

Men det finnes visse regler som m flges, og der er Glenn tydelig:

- Ingen rde/rosa arr. Da har det gtt for kort tid siden selvskadingen. Det blir ikke noe bra resultat.

- Selvskadingen m ha opphrt. Det m vre et tilbakelagt kapittel i livet. Alle kan f tilbakefall, s helt trygg er man jo aldri. Men en viss stabilitet br det vre.

- Det kan vre litt emosjonelt skulle tatovere slike arr. Vonde minner og flashback kan forekomme. Camilla forteller at hun hadde mange tanker og flelser i forkant av tatoveringen. Men da hun frst satt i stolen, gikk det hele bort. Glenn sier at tatovren br vre en god og oppmerksom lytter. Og tatovere arr handler mye om et samspill. Tatovren skal hjelpe i en persons liv.

Tatovering av arr etter selvskading er ingen flukt. Arrene blir ikke borte. Men ved tatovere over arrene kan man f oppmerksomheten over p noe annet. Det kan ogs fungere som et symbol p en ny start. At man legger noe bak seg, og begynner p et nytt kapittel i livet. 

 

Norge blir aldri ferdig nr det tar fri hele tiden.

Vi kan ikke ta fri hver gang det skjer noe sprtt i Bibelen.

 

Norge er et fint land, nr det bare blir ferdig - sa Herodes Falsk en gang tidlig p 80 tallet. Det er ikke ferdig enn, spr du meg. Vi driver enn og bygger landet etter krigen. Men siden vi tar fri hele tiden, sprs det om vi noen gang kommer i ml.

I morgen er det Kristi Himmelfartsdag. Den dagen skal minne om da Jesus steg opp til Himmelen 40 dager etter at han stod opp fra de dde ved psketider. Og for at alle skal huske hvilket utrolig mirakel dette var, tar hele nasjonen Norge liksgodt og stenger. Vi tar fri. Selv om jeg ser p meg selv som en troende mann (troende til litt av hvert),har jeg ingen vansker med at folk stiller sprsmlstegn ved en s spektakulr hendelse som "stige opp til Himmelen". Mange troende ser nok p slike historier som litt mer symbolske, enn fysisk faktiske. Det er uansett ikke slik at vi br ta fri hver gang det skjer noe sprtt i Bibelen. 

Jeg liker ikke fridager. Jeg har ingen fast stilling. Jeg er freelancer, s jeg er avhengig av jobbe som et svin for i det hele tatt f jobb. Jeg suser hit og dit i mter, og tar telefoner og mailer og str p. Og s fr jeg jobber og engasjementer, som jeg s m gjre. Av og til kan det g uker uten at jeg har noe fornuftig og ta meg til. Da kan jeg enten bruke masse penger som jeg ikke har, eller har rd til og bruke, eller jeg kan hoppe i dusjen, dra til byen og mte oppdragsgivere. Min arbeidshverdag er avhengig av at samfunnet gr rundt. At folk er p plass, tar beslutninger og iverksetter prosjekter. Det er utrolig frustrerende da, om jeg ikke fr tak i de jeg trenger og snakke med, fordi de er p hytta, i syden eller p danskebten - 5-6 ganger i ret.

Det er jul, sommerferie,hstferie,vinterferie, himmelsprett, pinse, pske, karensdager, planleggingsdager, kurs, konferanser og selvflgelig: sykemelding, avspasering, arbeidsavklaring, overgang og litt mer kurs. Hver gang jeg snakker med en nordmann som har ftt seg ny jobb, er det frste han snakker om, hvor mye fri som er avtalt i arbeidskontrakten. For i tillegg til alle faste fridager, driver norske ansatte og forhandler seg til litt ekstra fri - snn p toppen av det hele. Lurer egentlig p hvor mye av en vanlig arbeidsdag som gr med til forhandle, planlegge og organisere all denne "frien". M jo vre litt frustrerende for en arbeidsgiver, og ansette folk som egentlig ikke vil vre p jobb, men som jobber vettet av seg - for ha fri.

Det sies at ca 70% av et vanlig menneskes vkne liv br brukes p arbeid. Ikke mye mindre. Gjerne litt mer. Dette handler ikke s mye om hvor mye arbeid som trengs gjres, men hvor viktig det er for et menneske gjre noe. Arbeid handler mye om mental helse. Meningsfyllt hverdag. Identitet. Forml med livet. Flelsen av egenverd. Sosial omgang med mennesker. Har man dette p plass i livet sitt, er sjansen stor for at individet vil ha en sunn og god mental helse. Folk som ikke har jobb - ingenting fylle dagene med - faller lett inn i apati og uvaner. Depresjoner og rus forekommer ofte. Jeg har selv hatt lange perioder i livet mitt, uten noe gjre, annet enn deppe og ruse meg. Det er ikke noe moro. Jeg flte meg som en gedigen dust. Og enda verre, det var ikke bare og st opp, og begynne jobbe en dag det passet meg gjre det. Nei, det tar lang tid komme seg tilbake i arbeidslivet. Selv i dag sliter jeg med uvaner som stammer fra tider i total lediggang. Dgnrytme er det vanskeligste. Jeg driver enn og sitter oppe p nettene, slik at jeg fort m g p jobb med et svnunderskudd som er plagsomt. Og enda verre, nr det er ferier og "fri" , faller jeg lett tilbake til gamle vaner fra arbeidslse dager: Snudd dgn, apatisk livsholdning, latskap og surmuling.  Og det blir selvflgelig alt for mye pub og uteliv ogs. Nei takke meg til jobb, futt og fart. Det er mye morsommere.

Fri kan fort bli et fengsel i seg selv, hvis man har for mye av det. 

Ln deg til himmelen eller til helvete.

Penger, penger, penger. Vi har alle for lite penger. Ikke en gang milliardrer synes de har nok penger. Og vi fattige stakkarer syns at bare vi fr penger, s skal vi bli glade. Det er lgn at penger ikke gjr deg lykkeligere. Penger gir deg handlefrihet, slik at du kan forme dagene dine og omgivelsene dine slik du selv synes er best. Men penger gjr deg ikke sorgfri. Rike folk har sorger som alle oss andre. De har bare ikke pengesorger. Kanskje litt "pengesinne", nr stat og kommune skal bevilge seg litt voldsomt med skatt, avgifter, moms, skatt p skatt, avgifter fordi vi er sure og ekstramoms fordi? Vel fordi de har penger.

TV programmet Luksusfellen viser oss hvor dumme folk kan vre med penger. Folk bruker opp penger de ikke har, p godteri, luksusbiler, klr, smykker, sydenturer, l, gatekjkkenmat og alt mulig forbruk. Vi har lrt at forbruk, det gjr oss lykkelige. S vi lner og forbruker, og tror vi er lykkelige. Jeg har selv gjort alle feil i boka, nr det gjelder forbruke meg til vrak. Og jeg skal vre den frste til innrmme at jeg fler meg bra teit, nr gode gamle "Professor Virkelighet" str der, med en bunke regninger og en diger konkursks i handa. Men jeg er arbeidsfr. Jeg er ikke rape hakke dysfunksjonell. Jeg kan skaffe jobber, og jeg kan rydde opp for meg. Det kan de fleste av oss. De som ikke kan det, fr hjelp p andre mter. Eller s gr de til grunne.

Men mange mennesker lner penger til ting de trenger, ting de har lyst p og ting de tror p, samtidig som de betaler tilbake det de skylder. De planlegger sin konomi, og holder seg p den smale sti. De jeg kjenner som lever slik, har ofte en hy moral nr det gjelder ikke ligge andre til byrde. De fler seg ikke berettiget til noen offentlig forsorg. Ofte er de imot at andre enn dem selv skal betale noenting som helst for dem. Og de hjelper sine egne, og fr hjelp fra sine egne, heller enn blande fremmede inn i sin private sfre.

Jeg har noen venner i Filadelfiakirken. De er gjerne snn skrudd sammen: De er ikke fan av statlig styrt religion. Jeg synes heller ikke egentlig at trossamfunn skal vre et offentlig ansvar, finansiert av skattekroner. Det blir fort til at folk som ikke deler troen og praksisene, plutselig skal inn og bestemme hvordan kirkesamfunnet skal drives. Jeg blir av og til litt forbauset over se hvordan f.eks ateister og humanetikere engasjerer seg i aktivt trosliv - andres trosliv. Hvis jeg var ateist, ville jeg gitt blaffen i om det fantes kvinnelige eller mannlige prester - jeg ville vel helst ikke ha noen prester i det hele tatt? Og var jeg imot kirker og trossamfunn, hadde jeg vel heller ikke flt at jeg skulle mtte betale skatt til andres trosliv?

At frikirkelige menigheter finansieres av medlemmenes donasjoner er for meg den naturligste ting i verden. At de ogs tilbyr ln og kreditter for sine medlemmer er ikke vrre enn at arbeidere fr ln via LO. Folk som deler ideologi og tro, har rett til hjelpe sine feller, i sine grupper, til egne forml og p egne premisser. Problemet oppstr kun nr utlner ikke er ansvarlig og setter sin klient i gjeldsslaveri. Det er forvrig forbudt gjre folk til gjeldsslaver, iflge de fleste religise skrifter. Der har kanskje mange religise ledere litt svare for opp gjennom historien. Men i sum, virker det mer som om medlemmer av slike menigheter stort sett klarer seg bedre i sin privatkonomi enn folk flest.

Uansett synes jeg det er mye mye dryere med disse selskapene som tilbyr meningslse forbruksln og kredittkort til vanlige arbeidsfolk, bare s de skal f seg finere biler, sydenturer, shoppingturer og tonnevis med potetgull. Forbruksslaveriet undertrykker flere folk i dag enn "slemme" menigheter.