hits

juni 2016

Vidunderkur: Selvmord?

Det hres s logisk ut: Blir jeg uhelbredelig syk, vil jeg heller avslutte livet p en verdig og smertefri mte, heller enn ligge i store smerter og visne hen. Tenk s vidunderlig det mtte vre: En stille exit fra et liv uten mening, og i store smerter. Jeg unner hverken meg selv eller min neste en slik skjebne. Assistert selvmord blir mer og mer akseptert. 

Jeg er selv redd for d i store smerter. Jeg har levd et liv hvor jeg kan risikere f ddelige sykdommer. Jeg har behandlet kroppen min som et tivoli til tider, og jeg har fremdeles uvaner som kan gi grusomme konsekvenser. Jeg merker det hver dag. Overvekten min og rykingen min gir meg plutselig ndend, og panikken som oppstr nr jeg mister pusten, gir meg assosiasjoner til kvelning og dd. Svnapne, KOLS og lungekreft. Vonde ord som surrer i hodet. Med min historikk med rus og depresjoner havner jeg nok ikke akkurat verst i ken for avanserte behandlingsmetoder. Om sykdommen skulle ramme meg s hardt, vil nok ogs en siste tur til Sveits mtte vurderes. 

Men s er det andre krefter i meg som stritter imot en slik definitiv lsning. Har jeg rett til bestemme meg for at livet mitt ikke er verdt leve lengre? Har jeg rett til be andre om assistere meg i en slik handling? Nr slutter det hete selvmord, og begynner hete aktiv ddshjelp? Dette er faktisk ikke lette sprsml svare p.

Land som Sveits, Nederland og Belgia har lenge pnet for aktiv ddshjelp. I Belgia har de til og med pnet for ddshjelp for psykiske lidelser. Dette er litt spesielt, synes jeg. Selv om de begrenser dette til gjelde helt ekstreme former for galskap, er det samtidig ikke helt greit. Plutselig blir selvmord en behandlingsmetodikk i den samme psykiatrien som har ftt i oppgave og forbygge, og forhindre akkurat selvmord. Det fles liksom ikke helt bra.

Sidespor: Den sveitske legen Ernst Rudin jobbet i Tyskland i mellomkrigsrene med et grusomt prosjekt. Han jobbet med finne en effektiv mal for hvilke liv som hadde verdi, og hvilke som var s syke at det ville vre best avlive pasientene. Genetiske og rasemessige kriterier l til grunn for utvelgelsene. Nesten en halv million handikappede og psykisk syke ble avlivet. Prosjektet ledet da ogs til det vi i dag kjenner som Holocaust. Dette har kanskje ikke noe med aktiv ddshjelp gjre - eller har det det? Jeg vet ikke, men jeg fr assosiasjoner. Det er rart hvor mye vi mennesker finner oss i, nr det presenteres som en form for vitenskap. 

Selvmord er en forfedelig trist affre. Det er viktig huske dette. I dag fikk jeg hre om en ungdom som tok livet sitt etter ndels mobbing p skolen. Dette var et individ som ikke orket et liv i smerte og ydmykelse. Jeg har i mitt liv mistet venner i selvmord. De har lidd forferdelig. Og de orket ikke mer. Men smerten over se en man elsker g over til den andre siden p denne mten, er ogs stor. Jeg kommer aldri til ta lett p ideen om aktivt avslutte et liv. Og som forelder, er det helt uaktuelt for meg selv bare gi opp. Mitt liv er ikke mitt eget ta.

Vi mennesker dr. Det er egentlig det eneste vi vet helt sikkert. Ingen lege kan stoppe dden for godt. Nr en sykdom kureres har ikke pasienten ftt evig liv, men litt mer liv. S helsevesenet kan utsette dden, og lindre smerter. Det finnes ulike former for behandlinger og lindringer. Det er nok vanligere enn mange tror, at en ddende pasient med store smerter, fr en bittelitt hyere dose med morfin av legen, nr alt hp er ute. I et slikt tilfelle er dette en medmenneskelig handling. Det er ogs noe som vi ikke skal lage s stort nummer av. En verdig sorti, i stilltiende enighet med de nrmeste prrende. Slik har det vrt i revis.

Kanskje vi ikke egentlig trenger spektakulre selvmordsreiser til Sveits, med media p slep, og et debattkor i kjlvannet? Kanskje vi skal vre litt mer diskret i sprsmlet om avslutte livet pga ddelig sykdom?

Nr man skal koke en frosk, nytter det ikke slippe den oppi kokende vann. Da hopper den bare ut igjen. Men hvis man legger frosken i en kjele med kaldt vann, og skrur temperaturen forsiktig opp, vil den ikke merke at den blir kokt fr det er for sent.

Hvis vi tillater litt mer ddshjelp, for litt fler lidelser av gangen, hvor ender vi s opp? Ddshjelp for narkomani? Lettere psykiske lidelser? Psykisk utviklingshemming? Sykdommer som er dyre behandle? Begynner vi herske over liv og dd? Dette er viktige sprsml vi br stille, fr vi innfrer aktiv ddshjelp som en egen behandlingsform i helsevesenet. 

Brexit viser vei til en Nordisk Union

Da den spanske armada forskte invadere England i 1588 ble de overrumplet av en forrykende storm. To tredjedeler av flten forliste, og flere tusen spanske sjfolk og soldater mistet livene sine. Dronning Elizabeth I lagde en minnemynt der det stod (fritt oversatt) : "Gud blste og de ble spredt for alle vinder."

I ti r (1649 - 1658) hadde ikke England noen konge. Puritaneren Oliver Cromwell ledet landet som Lord Protector. Han var en gammeltestamentlig brumblebass som forbd julen og hatet alt som luktet av engelsk tradisjon og storhet. Den natten han dde var det er forrykende tordenvr over London.

I natt var det atter en gang uvr i England. Det pleier visst vre det, nr britenes skjebne skal avgjres. I natt stemte de for melde seg ut av EU, og igjen bli en selvstendig ynasjon. Skottene har tradisjonelt vrt avhengige av kontinentet - srlig Frankrike - for unng en alt for trykkende engelsk dominans p ya. De er naturlig nok engstelige n som UK gr ut av EU. Men det er ingenting imot den engstelsen som nok brer seg i korridorene i Brussel. Uten UK p lag, blir det nok ikke lett og sttte alle nye medlemsland fra st. EU slik vi kjenner det i dag, vil nok ikke best.

Hva dette betyr for oss her i Norge kan vi bare spekulere oss til. Vi er ikke medlem av EU, men vi er en marionettestat via ES. UK er medlem av NATO, som oss, men hvordan NATO og EU og UK skal se ut i fremtiden, er hyst usikkert. De nordiske landene er medlemmer bde her og der, og liksom litt "nytrale" ogs, nr det passer seg. For ei suppe. Minner vel egentlig om atter et kaotisk kapittel i Europas historie. Vi i Norge har nok ikke s mye vi skulle ha sagt her vi str alene utenfor alt. EU medlem uten stemmerett via ES, og et NATO medlemskap som hrer det forrige rhundre og den kalde krigen til.

Tanken om en ny Nordisk Union har blitt mtt med bde latter og kjeft tidligere. Hadde jeg vrt nordisk politiker i dag, etter Brexit, hadde jeg kanskje ikke ledd s hy, eller kjeftet s mye p denne ideen. Nordens skjebne br avgjres av de nordiske landene, i samarbeid. Hvis vi ikke gjr det, vil vr skjebne avgjres av spektakulre hendelser utenfor Norden. Da er vi hjelpelse dukker i stormaktenes spill.

De nordiske landene br begynne og snakke sammen om en Nordisk Union - utenfor EU, ES og NATO. Vi br danne vr egen forsvarsallianse, og et tett konomisk samarbeid med en Nordisk Krone som myntenhet. Vi br kunne st fritt i forhandlinger med EU, UK, USA, Kina og Russland. Vi burde st samlet ovenfor FN og f en fast plass i FNs Sikkerhetsrd. Vi har muligheten til samle oss om dette prosjektet, og bruke de kommende rene p n et slikt ml. Og om vi ikke gjr det, vil vi nok vre prisgitt de aktrene i verden som er mye strre enn oss, og de har det ikke bra n. Gigantene begynner og vakle. Brexit er det tydeligste beviset p dette. EU er en full elefant i en porselensbutikk. Vi br komme oss unna, og begynne for oss selv.

Putin lurer i buskene

Helt rlig. Jeg klarer ikke helt bite p alle skrekkoverskriftene om Putin som en blodtrstig tyrann med store invasjonsplaner mot hele den vestlige verden. Det blir bare for dumt. Og vi i Norden har vel strengt tatt minst frykte fra vr russiske nabo. Vi har jo hatt russerparanoia i noen hundre r snart, men det var vel strengt tatt bare Stalin som egentlig kunne tenke seg innvadere oss her oppe i nord. Han kom jo ogs en tur for hjelpe til med jage tyskerene, men trakk seg s hflig tilbake. Men marsjere inn over grensa og ta over Norge? For si det snn: Eneste hermetikken jeg har hamstra, er en tomatboks. Vi m slutte la oss skremme opp av oss selv. Russerene har det de nsker fra oss: En isfri havn med tilgang til Atlanterhavet. En grei fordeling av olje og fiskeriressurser i nordishavene. En fet ambassadekk p Skillebekk, med vinkjeller og hemmelige antenner og snne morsomme spiongreier. Og vi er til og med greie og leker luftkrig med jetjagere oppi lufta med dem. De er ikke ute etter ta rotta p oss i det hele tatt.

Hvorfor ruster Putin opp sine militre styrker? Svaret er enklere enn du tror: Den viktisgste rsaken er at det militre materiellet hans var gammelt. Rustne holker fra den kalde krigen, og utdaterte tanks og kanoner. Det var p tide med noen nye lekety. Vi har vel ikke s mye vi skulle ha sagt, vi som deltar i verdenshistoriens strste militre opprustning i NATO om dagen. Vi har kjpt nye jagerfly, kule spionbter og masse hemmelig stsj som sikkert er syltft.

Den andre rsaken til Putins nye satsing p militr opprustning burde vre en no-brainer: Islamisme og ekstrem nasjonalisme. For si det snn: Har du lyst p Putins jobb kanskje? Lede et land som strekker seg over 9 tidssoner? Som grenser til noen av de dryeste landene i Sentral Asia og sten? Islamistiske terrorangrep nesten ukentlig i de vanskeligste omrdene. Han str ogs opp mot ISIS i Syria, mens den NATO allierte tyrkiske statsministeren Erdogan gnager han p leggen og stikker kjepper i hjulene. Gang p gang oppdages det at Erdogan og ISIS kun er fiender p papiret, mens de handler olje sammen og driver business som kusine og fetter.  

Nasjonalistiske separatister i Ukraina og Georgia som str p fotballtribuner og hailer i helgene, mens de leker statsledere p ukedagene. Dette er ikke vanlige demokratiske parlamentarister. Dette er folk som hyller Breivik og Vlad Tepes (Dracula), og fr sttte av Angella Merkel og resten av EU samtidig.

Vestlige medier skaper et skremmebilde av Putin n. Hvorfor gjr de det? Svaret er enkelt: Penger. Vestlige selskaper trodde de skulle f fri tilgang til russiske markeder, uten at det skulle koste dem en dritt. Korrupsjonen fra de vestlige aktrene begynte irritere Putin, og han satte ned foten. De store vestlige finansfyrstene og selskapene kan ikke ture frem som de vil i Russland lengre. Derfor hrer du snne som George Soros sutre i vestlige medier om hvor farlige russerene er. Han fr ikke drive industri og bank der. 

De vestlige mediene lyver om Putin og Russland. Jeg sier ikke at jeg sttter Putin og Russland i s veldig mye. Men jeg har ikke mer frykte fra han enn jeg har  frykte fra Obama, eller Trump eller Hillary - nr den tiden kommer. Disse stormaktene er nok like gode i skulle skremme oss vanlige folk til gi fra oss friheten og selvbestemmelsen vr. For det er det som egentlig skjer: Hver gang du lar deg skremme av overskriftene, tillater du litt mer overvkning, og litt mindre privatliv. Og s gir fra deg litt mer av ressursene dine, og lar "de hye herrer" i bank og finans f rderett over olje og produksjon, mens de setter deg i kunstig hy gjeld. Og du betaler gladelig alt du eier og har i skatt for f beskyttelse og omsorg fra noen du ikke vet hva heter engang. Til slutt er du s redd for papirtigre og lakenspkelser at du lar dem gi deg leggetider, og bestemme kveldsmaten din. 

Det er litt risky og si dette hyt i Norge. Vi har nok den mest regimevennlige pressen i Europa i dag. Det stilles kritiske sprsml, det er sant. Men det kommer f rlige svar. Sprsmlene som stilles er uansett irrelevante, og svarene er uansett forutsigbare. 

Om du ser litt mer p Russia Today (RT) og litt mindre p CNN og BBC, og slr helt av Dagsrevyen, vil nok se at verden kanskje ser litt anderledes ut enn du har blitt fortalt. Men selvflgelig: Det beste er nok ikke se s mye p nyheter. Drlige nyheter du ikke kan gjre noe med, har bare en eneste effekt p deg: Du blir bekymret og i drlig humr. Og s tror du at Putin lusker rundt i buskene og skal ta deg.

Bent Hie skriver helsehistorie, og det er ikke et eksperiment

Innen 1 Juni skulle alle helesforetakene i Norge ha innfrt tilbud om legemiddelfri behandling av psykisk syke. Dette kom som et krav fra helseminister Bent Hie i et brev fra 25.11.2015. Det vil si at pasienter i psykiatrien som nsker behandling uten bruk av psykofarmaka, skal kunne f det. Det er da snakk om behandling, og ikke akutte situasjoner. Det vil si at om noen er psykotiske og desperate, s vil de fremdeles kunne medisineres for roe seg. Men langvarig medisinering med lykkepiller, antipsykotiske midler eller sentrastimulerende midler, skal ikke lengre vre det eneste tilbudet som gis. Og det skal ogs vre lov f andre tilbud enn medisiner, hvis man nsker dette.

Da jeg begynte engasjere meg i dette sprsmlet, skyldtes det at jeg selv hadde ftt behandling for mine problemer med rus og depresjoner, som kun var medisiner. Jeg visste ikke s mye om alternativene, s jeg tok medisinene mine uten sprre. De funket snn passe syntes jeg. Lykkepiller, sovepiller, metadon og subutex. Jeg blei liksom en zombie. Tenkte ikke klart og gjorde mye rart. Det var vel en del av sykommen min, trodde jeg. Vel, jeg ble ikke friskere fr jeg begynte p (den kronglete) veien jeg er p, for prve mestre livet uten ha en daglig cocktail med farmasi knitrende i huet. 

mestre livet er ikke alltid like lett. Mange mennesker opplever sin egen eksistens som en skikkelig runde p glattisen, med knall og fall. Ikke alle overlever. Det er heller ikke alle som synes livet de lever, er noe srlig stas. Nr man tenker tanker man ikke vil tenke, er det et mareritt. Det skal jeg vre den frste til skrive under p. Hvordan kan man dmme eller kritisere et menneske for da forske endre tankene og flelsene sine, slik at det blir mindre vondt?

Da jeg gikk ut i det offentlige og ropte ut at noe er feil med denne ensidige medisineringen av mentale lidelser og ruslidelser, trkket jeg nok i et strre vepsebol enn jeg var klar over. Og p mitt vante bajasvis, brukte jeg et sprk som ble uppfattet som umusikalsk (det hrtes nok ut som en slags punkrock i fine fagkretser - haha). Jeg terget p meg en av verdens strste industrier: Legemiddelindustrien. De har litt makt og penger de kara der, og de liker ikke sty fra snne som meg. Jeg fikk meg mang en smekk i retur. Og det var ikke bare morsomt. Det var ekstra vondt da jeg oppdaget at det ble skapt en hel del frykt og bekymringspropaganda rundt sprsmlene jeg stilte og pstandene mine. Det ble liksom fremstilt som om jeg var en slags gammeltestamentlig tordenfyrste som skulle rive pilleglassene ut av hendene p de syke og kaste de ut p gata i galskap og tragedie. Og de som ikke ville la seg frelse til mitt livssyn og program var dmt til leve i evig fortapelse. Det var ekkelt bli fremstilt slik, siden jeg bare ville at folk skulle f et bedre tilbud slik at de fikk det bedre. Jeg har selv opplevd ensomheten, frykten og mrket, ved vre skikkelig mentalt delagt. Jeg unner ingen det s jvlig inni seg som jeg selv har hatt. Og jeg ville overhode ikke propagandere for at kun det alternativet jeg selv hadde brukt, skulle ta over. S hl i huet er jeg faktisk ikke. Men om jeg kunne virke litt nyfrelst, s fr jeg vel bare st for den. Sorry.

Min personlige tese er som flger: Det er ikke alt som passer for alle. Derfor m det vre plass til alt. Eller i det minste: Plass til mer.

Ja det ble en del rabalder skal jeg innrmme. Et mystisk trosamfunn med kjendiser. En del av helsesektoren - psykiatrien - med en skummel historie. En bandkonflikt. Drugs og rockn roll. Moralsk indignasjon. Vitenskapelig galskap. Mediene var euforiske. Huff for en smrje. Men s, begynte jeg og merke noe: Det begynte bli legitimt for andre delta i debatten om rus og psykisk helse. Ekspertveldet slo sprekker. Jeg vil ikke ta noen ufortjent re her, men jeg fikk endel hendvendelser fra ulike hold. Folk som flte at de hadde stanget mot medikament-imperiet i mange r, uten bli lyttet til.

Den viktigste hendelsen som snudde noe, var det et tappert ektepar som stod for. Espen og Lise wre hadde mistet datteren sin Silje i psykiatrisk behandling. Og de var sjokkerte over de ekstreme medisindosene hun hadde ftt de to siste leverene sine. Blandt de mange ulike pillene hun fikk, hadde ca halvparten av dem selvmord som bivirkning. Hun fikk dem hver dag - en slags cocktail. Hun tok livet sitt. Hun hadde det veldig vanskelig, og hun trengte hjelp. Hun fikk feil hjelp.

Familien wre ble rdet av fagfolk og noen av sine nrmeste om la det hele ligge, men Espen tok opp kampen mot systemet, og har n samlet opp en enorm kunnskap om farene ved en ensidig medikamentell lsning p mentale og rusrelaterte lidelser. Og han var en av de som ble hrt av politikerene p Stortinget og i Regjeringen. Dette var en av grunnene til at Bent Hie fikk gjennom et krav om medisinfrie tilbud i psykiatrien i Norge i dag. Dette er historisk. Jeg har selv ikke hrt om noe lignende tiltak i andre vestlige land.

Det klages selvflgelig litt i fagmiljene. En og annen psykiatrispesialist mener nok at det er uvitenskapelig ikke medisinere pasientene. Jeg hrte faktisk en som kaller medisinfritt tilbud for et eksperiment. Det blir jo litt teit skulle bruke eksperimenter som skjellsord, nr en selv tilhrer en hyst eksperimentell gren av medisinfaget. skjre over deler av hjernen, som i lobotomi, eller plugge folk til strmnettet som i ECT, m vel ha begynt med en eller annen form for eksperimenter? Og det eksperimenteres hele tiden med nye typer kjemikalier for oppn en eller annen slags endring i pasientenes tanker, flelser og handlinger? Er det ikke dette vitenskap handler om? Forskning og utvikling? Eksperimenter og analyser?

Nei Helseministeren i Norge har ikke innfrt et eksperiment i den mentale helsesektoren. Han har bare gitt en klar beskjed til alle aktrene om at de ikke bare fr lov til eksperimentere med pillecocktailer og kjemi nr folk kommer til dem for f hjelp. Legemiddelindustrien og strmleverandrer fr ikke vre de eneste ingrediensene p laboratoriebenken. Jeg er ikke i tvil om at dette kan bli en utfordring for mange behandlere. Man skal plutselig g inn og se helhetlig p pasienten. Livskvaliteten skal ikke kun mles i signalstoffene i hjernen. Fattigdom, ensomhet, traumer, kosthold, rusvaner, selvinnsikt og familiesituasjoner. Alle disse faktorene som utgjr et menneskes liv, m de ta hensyn til p en helt annen mte enn kun via diagnoser og resepter. Ja her trengs det pne sinn og stpvilje. Det nytter ikke hisse seg opp over nytenkning i behandlingen. Her hjelper det ikke sl motstanderene i hodet med sitt favoritt forskningsresultat. N er det dugnadsnd som m til. Og jeg tror faktisk det kan bli en spennende utfordring for mange i dette feltet. Jeg vet at vi i Norge har gode krefter som virkelig nsker delta i utviklingen av en bedre og mer konstruktiv mental helsesektor. Ogs i de tradisjonelle faggrenene. Dette kan faktisk hjelpe mange mennesker til komme ut av skyggedalene og tkeheimene de fler seg fanget i. Det er vitenskapelig bevist at det kan nytte ha litt trua.

Jeg prver egentlig holde meg unna denne debatten n for tida. Jeg angrer ikke p at jeg gikk inn i den, men jeg visste ikke hvor tft det ville bli. N er jeg egentlig bare opptatt av ha det litt gy og litt bra. Livet mitt har ikke vrt det letteste, og jeg har sett mange grusomme skjebner rundt meg. Det er mange sr som skal pleies. Jeg har ogs behov for stelle litt med meg selv. Det ble det liksom ikke tid til da jeg befant meg i skyttergraven i denne debatten.

Nei n vil jeg synge og spille skuespill. N vil jeg spre matglede og finne livsglede der den er finne: Hos gode venner, mine aller nrmeste. Folk er folk og de fleste av oss gjr s godt vi kan. Og begynner jeg gruble p noe, s fyrer jeg av en blogg eller to. Ikke ta det for serist, og bli sure. Jeg er bare en fyr. Snn ca.

S hvis dette tilbudet om medisinfri behandling kan bli en realitet, og til og med fungere, vil jeg bli veldig glad. 

 

 

Her kan du lese litt om medisinfrie tilbud:

http://medisinfrietilbud.no

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helsevern/legemiddelfri-behandling-i-psykisk-helsevern

Her kan du se litt om familien wres arbeid for medikamentfri behandling:

https://www.facebook.com/SiljeBenediktesStiftelsen/?fref=ts

Ha en fin dag.

 

En sinnssyk verden

S smalt det igjen. Denne gangen var det en fyr som bekjente seg til ISs ideologi som dundret inn p en homseklubb i Orlando og drepte s mange han bare kunne. En islamist drepte homofile i Florida. Masseskyting, homofili, vpenlover, islamister, USA, Trump og s videre. S mange elementer p et sted. Hvordan er det mulig forholde seg til dette? Hvem skal jeg skylde p? Hvilken forklaring skal jeg tro p? Hva sier ekspertene?

I Paris var det min type folk som ble kalblodig myrdet: Rockere p rockekonsert. De skulle bare ut og hre p et fett band, drikke l og kose seg. S ble de meiet ned. Terrorceller, IS, helmuslimske bydeler i Paris, Syria og amerikansk rockn roll. Mange elementer her ogs. Det var surrealistisk. Jeg har spilt konserter med det bandet. Sangeren Jesse er en gammal kjenning. S dette? Hvem kan forklare meg p en logisk og forstelig mte hvordan jeg skal forholde meg til en slik hendelse?

Masseskytinger, terror, religion, ideologi, livsstil, mediesensasjoner. Sinte menn. Ekspertpanel. Ideologi og politikk. Forklaringene og teoriene er mange. Og debattene raser. Mange mener seg ha skjnt det hele. Hele sammenhengen. Det store bildet. Jeg vger ikke pst at jeg skjnner s mye av dette som foregr n i disse tidene. Jeg er en av de som er mer engstelig, enn innsiktsfull. Jeg forstr bare ikke. Jeg tror ikke egentlig jeg vil forst heller. Jeg er kanskje litt feig. Jeg lar meg sjokkere og opprre, og s vitser og flser jeg om det etterp. Nr alle har ftt hendelsen p avstand, og det er rom for litt galgenhumor. Det er en overlevelsesmekanisme vi mennesker har: svart humor.

Men det er ikke morsomt n. Det er grusomt. Volden og hatet skaper slike tragedier. Retorikken i mediene og p nett er skarpere enn p lenge: Bygg Mur. Forby. Spreng. Skyt. Straff. Halshugg. Brenn levende. Invader. Hets. Hat. Troll. Mobb. Er det Tredje Verdenskrig n? 

Jeg kunne blogget om det lille jeg tror og spekulerer rundt terroren i Orlando. Men jeg vil ikke det. Jeg hper og tror at folk flest egentlig er bra folk, uansett om de er muslimer, kristne, homofile, heterofile, rde eller bl. De fleste er faktisk s bra at de ikke fr overskrifter i avisene. Det er noen f og sjuke sjeler, som fr oss alle til tro ille om hverandre. Hatprat og vold. Jeg opplever ikke s mye av det i hverdagen. P mine mange reiser, har jeg i all hovedsak mtt bra anstendige folk. De f delegger for de mange. 

Denne gangen var det homofile som fikk hatet og dden innp seg. Det er ikke frste gang. Og det blir ikke siste gang heller. Vold og drap p folk med anderledes legning foregr hver dag p jorda. Men det forties ikke mer i vr del av verden. Vi regner det som en selvflge at man skal kunne vre den man er, uten bli skutt og drept for det. Men ingenting er selvflgelig. Det er en tilkjempet rettighet. Homser og lesber var fritt vilt i vesten ogs, helt til de snudde og satte foten ned. 

Denne gangen var det ekstrem islam som leverte hat og dd. Det er heller ikke hverken frste eller siste gang. Men hatere og mordere kler seg i alle mulige slags former og farger. S lenge de kan finne trygge rom for sine destruktive handlinger, vil de fortsette med det de gjr: delegge bra ting.

Nei jeg vil ikke g inn i noen uverdig ideologisk debatt og myrderiene og hatet. Hvis overbevisning tvinger folk til beg massedrap p de som er anderledes enn seg selv, br de bytte overbevisning. Mord er mord. Vi mennesker m slutte myrde. Ferdig med det.