hits

oktober 2016

Snikinvasjonen er i gang. Norge er i krig, mens du sover.

Har du hrt lignelsen om "koke en frosk" ? Nr du skal koke en frosk levende nytter det ikke bare koke opp vann og slippe frosken oppi. Da vil frosken selvflgelig hoppe rett ut av kjelen og slippe unna det kokende vannet. Nei, hvis du skal koke en frosk levende, m du slippe den oppi kjelen mens vannet er kaldt. Den vil bare sl seg til ro i vannet og ane fred og ingen fare. S kan du skru opp temperaturen litt. Frosken vil ikke merke stort. Den vil bare plaske rundt og gjre frosketing. Skru opp temperaturen litt til, og s litt til og enda litt til. Litt av gangen. Frosken vil ikke merke noe fr det er for sent. Nr vannet endelig begynner koke, flyter frosken rundt der med et frete smil - dd.

Selv ikke under den kalde krigen var det akseptert ha fremmede makters soldater stasjonert p norsk jord. NATO  hadde jo selvflgelig sitt personell p plass. Og alle vre allierte har alltid ftt komme p velser og lre og st p ski, klatre i fjell og fryse hjel. Amerikanske marinefarty har ftt legge til land, proppfulle av atombomber ombord, noe som egentlig er forbudt, men skitt samma. De har jo vrt vre venner og nre allierte helt siden den dagen Hkon Lie takket ja til bli amerikansk agent. Men egne amerikanske marinesoldater stasjonert p norsk jord? Hva i huleste er dette slags svartekunster? 

Det foregr en merkelig propaganda mot Putins Russland om dagen. Pstandene hagler, men ingen av oss har mulighet til sjekke om noen av pstandene stemmer. Hillary Clinton avslres igjen og igjen av Wikileaks og Snowden og Assange og deres nrmeste. Det er ikke pstander. Det er bevis. Vi tler ikke disse bevisene. Vi sttter myndighetene i vesten nr de faktisk innfrer forbud mot bevise noenting som helst. Samtidig forventes vi blindt tro p pstander om vre innbilte fiender. Nr tyranniet er totalt, blir sannheten sett p som en forbrytersk revolusjonr. S Hillary Clintons og NATOs skamlse krigshissing mot Russland oppleves av oss som en legitim demokratisk velse mot et diktatur i st. Mens vi krenkes hylytt av bevisene p at dette er et falsum.

Jeg snakket en gang med en tidligere norsk forsvarsminister. Denne kom med en urovekkende erkjennelse. En norsk regjering har lite eller ingenting den skulle ha sagt ovenfor vr storebror i vest, nr kriger og konflikter er et faktum. Vi har bare med reise over til det store hvite huset og signere p forpliktelsene vi fr til kjpe amerikansk krigsmateriell, og s sende dette over til det nskede krigsomrdet, med unge norske soldater. Vi snakker om signaturer med pholden penn. Jeg lover. Det er ingen grunn til tro noe annet heller.

De amerikanske soldatene p Vrnes er intet annet enn et frste steg i en snikinvasjon. Og mlet er penbart: De skal gjre det umulig for oss inng noen som helst slags samarbeidsavtale med Russland. De skal passe p at Norden er akkurat passe fragmentert og usikker, slik at vi ikke begynner ha egne meninger og tanker om vrt eget nromrde. Og akkurat som beskrevet i de store dystopiene 1984 (George Orwell) og Vidunderlige Nye Verden (Aldous Huxley), vil ingen kriger lengre kunne vinnes - de vil bare vre der, mens vi vanlige borgere vil vre for hypnotisert av Netflix, Dagsrevyen og kjemiske bedvelser som lykkepiller og valium, til kunne gjre noe med det. Vi er et sovende folk. Bevisstlse? Kanskje ikke helt. Handlingslammet? Ett hundre prosent. Vi ser den komme - katastrofen. Vr egen norske NATO sjef holder velser i klassisk krigsretorikk. NATO mobiliserer mot st, og str nrmere Moskva med sine styrker n enn det Tredje Riket bare kunne drmme om da de fyrte opp sine kanoner og tanks, og dro mot st. Hillary Clinton har forledet alle kvinner - fra Bestemdre mot Atomvpen til eliten av medias feministiske kronikrer, til hylle henne som en historisk kvinnefrigjrer. Hun er i virkeligheten en krigerdronning av historisk format. Hun har hundretusener av liv p samvittigheten. Det kommer til bli hundretusener millioner liv - ja kanskje milliarder - fr hun er fornyd med seg selv.

Og vi vil se tilbake p de sm diskret begynnelsene - tre hundre soldater her. Noen ekstra jagerfly der. Litt etter litt bygges styrkene mot st opp. Og vi merker det ikke. Eller vi tr ikke sprre. Vi snur oss rundt, og sover videre. Som en frosk som sakte kokes opp i vann. God natt Norge. 

 

Norske intellektuelle som velger side i USAs valgkamp skremmer og kvalmer meg.

Nei Hillary Clinton er ikke et internasjonalt feministisk ikon. Hun er en falsk krigsforbryter. Spr kvinnene i Syria. Spr de kurdiske kvinnene som kjemper i Peshmerga mot IS p bakken. Spr kvinnene og barna i IS fangeskap som daglig voldtas og selges p markedet som kveg. Spr kvinner fra Malaysia og Indonesia som  jobber som fremmedarbeidere i Saudi Arabia - Hillarys nre venner og allierte. Spr dem nr de dmmes til halshogges p nrmeste parkeringsplass basert p pstander om utroskap. Anklageren? Jo-husfrua nr hun oppdager at mannen hennes jevnlig.voldtok den fattige hushjelpen. Spr de fattige mdrene og dtrene i Yemen som ble utsatt for amerikanske flyangrep i forrige uke: "Vil du bli "grabbed by the pussy" av Trump? Eller vil du bli "blown into peices" av Clinton?.

Nei, Barack Obama er ikke USAs frste svarte president. Ikke mer enn Idi Amin var konge over Skottland. Og Hillary Clinton er ikke USAs frste kvinnelige president. Ikke mer enn Bloody Mary av England var et feministisk fyrtrn i katolisismen. Disse menneskene er ikke fyrtrn for moderne og humanistiske verdier. De er mrkefyrster av historisk format. Det naive knefallet den humanistiske kultureliten har for djevelskapen er, i seg selv, et klassisk symptom p en verden som villig gr p akkord med sine egne verdier,gir slipp p sine rettigheter og baner vei for den totale ufriheten.

Obama skjnner selv ikke den dag i dag hvorfor han vant noen fredspris. Han hadde jo ikke tenkt skape fred. Tvert imot. Han og Hillary har personlig startet tredje verdenskrig. De har vpnet en gjeng arabiske ekstremister til tennene og gitt dem penger nok til kalle inn leiesoldater fra hele verden. P TV ser det ut som om det bare handler om gjeninnfre middelaldreren, med steining og babarisk brutalitet - i Guds navn. Ingen snakker om at IS egentlig har okkupert de fleste oljefeltene i Irak og Syria, og at de pumper opp olje for milliarder, som de faktisk selger p det internasjonale markedet, til de samme kundene som fr: USAs (og vre) allierte. Obama og Clinton iverksatte personlig den moderne tids falskeste revolusjon: "Den Arabiske Vren". De klarte lure "hacktivister" fra hele verden til tro at de var med p en historisk SoMe revolusjon, og mobiliseringen var fomidabel. Twitter og Facebook kokte over av mobiliseringsordre og brutale vitnesbyrd. Folk trodde liksom de kunne endre verdens gang fra gutte og jenterommene. I kjlvannet av kaoset som oppstod, kunne Obama/Clinton, (med god hjelp fra vr egen norske regjering) bombe Libya snder og sammen, f lederen deres: Muammar Gaddafi myrdet av en mobb med leiesoldater, og etablere et anarkistisk IS styrt "Kalifat" i ruinene. N er det bare tappe Libyske oljefelt som om det var grunnvann p sin egen hyttetomt.

Nei Obama skulle aldri hatt noen fredspris. Hillary br aldri f noen "kvinnepris". Disse to har ingenting med slike verdier som fred og likestilling gjre. Og de samfunnsaktrer som forfekter noe annet, har i beste fall misforsttt. Det er forsvidt lett i denne "informasjonsalderen". Men som regel er misforstelser skapt av den herskende elite, for tkelegge sannhetene om seg selv. S folk flest ikke gjennomskuer dem.. Og sannheten om Obama, Clinton og Trump er et tketeppe av episke dimensjoner. Utfallet er forsvidt gitt. Ingen av de mulitinasjonale selskapene som finansierer den amerikanske regjeringen har tenkt la en simpel Ku Klux Klan-snn f "bygge en mur" , og sende hjem de millionene illegale immigrantene fra USA. Hvordan skulle vel det ha gtt? Og om Trump s nasjonaliserte amerikansk industri? Skulle folk f anstendig betalt i sitt eget land? Jeg ser for meg knisingen i styrerommene nr medlemmene tenker tanken om en amerikansk nasjonalstat med en Ville Vesten-president. Det ville jo underminere enhver tanke om en "Global Landsby" og et "One World Government". (Er det noen som har lest en bok som heter 1984?)

Men hvorfor tkelegger norske kommentatorer og samfunnsdebattanter slike alvorlige misforhold hos den amerikanske herskerklassen? Hvorfor tillater norske folkeopplysere at alvorlig kritikkverdig og, til og med forbrytersk virksomhet pgr blandt amerikanske storpolitikere? Hvorfor tror vi at dette handler om mann vs dame? Hvorfor lar vi oss rive med i en slags genusmoralistisk hnsegrd, der vi oppfatter griseprat og ufyselige manerer som verre enn iskaldt beregnet folkemord? Har vi redusert likestillingssprsml til handle om kroppspress og grisevitser? Glemmer vi at Adolf Hitler levde et eksemplarisk liv som avholdsmann, vegetarianer og var ytterst hflig og respektfull mot kvinner? Glemmer vi at den vulgre levemannen Winston Churchill, drakk, tafset p damene og var endog innblandet i en rekke pikante soveromsskandaler? Hvorfor blir vi forledet til tro at vre verdier er konstant truet av "det ene kjnnets adferd mot det andre"? Hvorfor er norsk feminisme redusert til vre et vitsepoliti, og en slags "elvisfanklubb" for de mest kyniske krigsforbryterene p jorda? Har alvorlige sprsml om kvinners situasjon her i verden havnet i skyggen av samfunnsdebattanter som fremstr som lett forvirrede rosabloggere, i evig tvil om hvilken pille som funker best mot vonde kjennsgjerninger?

Sttter jeg Trump? Virket det snn? Da er misforstelsen igjen et faktum. Nei jeg sttter han ikke. Men han er ikke verre enn Hillary Clinton. Tvert imot. Den dama har hatt makt i 8 r snart, og hun har aktivt skapt verdenssamfunnet til en kaotisk krigsarena. Han har bare lyst gjre det samme som hun har gjort, men med mindre raffinement. Uten list og lempe. Nei jeg tar ikke side mellom disse to individene, eller maktapparatet de begge representerer. Og jeg vil frarde alle mine medborgere her i Norge gjre noe annet enn ta avstand fra begge partene.

Faktisk vil jeg frarde alle borgere som bor i Norden til engasjere seg i USAs politiske liv p noen som helst annen mte enn finne ut hvordan vi, p smidig vis, kan bryte alle gamle alliansebnd til det fallende amerikanske imperiet. De nordiske landene br snarest sette seg ned og danne en ny nordisk union, utenfor NATO, EU og ES. S kan vi lage avtaler med USA, Russland og Kina, hvor vi kan samarbeide, uten dele skjebne med s store riker styrt av s farlige mennesker som Hillary Clinton og Donald Trump.

Jeg er motgangssupporter. Derfor eLSKer jeg laget mitt.

Helt rlig. Jeg er egentlig bare snn middels interessert i norsk fotball. Jeg har aldri hatt et norsk fotballag som jeg har kalt "mitt". Jeg har flyttet s mye rundt, og jeg har vel egentlig vrt mest opptatt av damer og racerbter og grillmat og alt annet enn norsk elitefotball.

Men jeg har alltid hatt et hjerte for underdogs. Og jeg har alltid hatt et hjerte for de som kjemper for harde livet mot alle odds. Alt fra rusmisbrukere som reiser seg fra mkka, til Vollvik som kriger mot evige konkusrvarsler. Folk som kjemper kamper vi ikke vet noe om. Folk som kjemper en umulig kamp i det offentlige rom. Ofte taper de, og m begynne p nytt. Av og til vinner de og fr en etterlengtet og velfortjent seier. Og en sjelden gang skjer det et mirakel, og den siste blir plutselig den frste. Da fryder jeg meg langt inni hjertet.

N ble det plutselig viktig for meg. Norsk fotball. Da jeg flyttet til Lillestrm for 1 1/2 r siden, sverget jeg hytidelig at jeg ikke skulle blande meg i LSK. Det lftet har jeg n brutt. Jeg fler meg forpliktet til delta i supporte hjemmelaget der jeg n bor, nr det kjemper for beholde plassen sin i Tippeligaen, OG evt fortsette supporte neste r, om det skulle bli ndvendig kjempe laget opp fra nedrykk.

Da jeg flyttet hit trodde jeg alt stod bra til med Lillestrms snart 100 r gamle stolthet. Laget har jo holdt seg i verste divisjon i en rrekke, og de har hatt godt med ressurser og gode navn i stallen. Men jeg skjnte fort at det var krisestemning i LSK. Vel, det siste der stemmer ikke helt. Damelaget til LSK er p topp, og kicker ass p hele Europa. Rekrutteringen til barne og ungdomslagene er upklagelig, og klubben har en rekke programmer for talentutvikling blandt barn og unge. Samtidig som bevisstheten er hy om at ingen skal sttes ut og bli benkeslitere eller evige andrevalg. Nei dette er ikke en klubb i krise, men det er litt stress p A laget - Herrer. De risikerer  rykke ned fra Tippeligaen. Det var da jeg oppdaget dette at jeg begynte bry meg. Vel, egentlig var det ikke jeg som begynte bry meg, men datteren min.

Lillestrm er byen vr n. Vi er tilflyttere, men det er her vi bor. Det tok ikke s lang tid fr datteren min ble stolt av bo her, og stemte i sanger og slagord: "Lillestrm er best - Ingen protest!" osv osv. Hun er litt forsiktig med synge slik hvis noen barn fra en annen by hrer p, s de ikke blir lei seg. Det er fint der de andre barna bor ogs, men Lillestrm er hennes by. Hun nsker elske plassen hun bor p. Hun har vrt med vennefamilier p rsen og sett kamper. Jeg har aldri tid til se kamper live, men jeg merket plutselig at dette fotballlaget begynte engasjere den lille arvingen min: Gult og svart skjerf str p nskelista. Gjennom hele denne dramatiske hsten, med s mange tap og trenerkritikk, har jeg vrt ndt til ha sm stille samtaler p sengekanten om at vi m aldri gi opp, selv om vi taper. Og det viktigste er at man gjr sitt beste. Og det at man rykker ned betyr ikke at man ikke kan rykke opp igjen. Trer m trkes, og vi m finne lignende situasjoner i Star Wars filmene, hvor vre helter mter formidable trusler, men likevel vinner, ved hjelp av kameratskap, mot og lojalitet.

Hvis min datter plutselig fr det for seg at hun vil spille fotball, er det LSK som m levere henne denne muligheten. Hvis hun bare vil heie, er det LSK som er det naturlige laget hennes. Som hennes far er det min fordmte plikt forsterke og sttte mitt barn i hennes engasjement i sitt nrmilj. Og der har folket en liten utfordring her i Romerike. Det er jo et paradoks at dette er det strste vekstomrdet i Norge, med en enorm boligbygging og tilflytting, mens antallet dedikerte og engasjerte LSK supportere faktisk synker. Ja, jeg er klar over at man ikke bare svikter fotballaget sitt, bare fordi man flytter hjemmefra. Det er mye forlangt. Men i lys av det faktum at vi tilflyttere som har barna med oss, ogs m sette oss selv til side for barna vr i slike sprsml, blir det mildt sagt drlig gjort og veive flaggene til resten av landets klubber, mens barna vre skal vokse opp her. 

Ja s denne sommeren og hsten kom jeg ut av skapet som LSK supporter. All motgangen klubben har, engasjerer meg. Dette er ikke bare min datters by lengre - det er min by ogs. Og jeg kan ikke bo et sted uten bry meg. Uten engasjere meg. Uten eLSKe. Og nr jeg elsker fr jeg det hardt. Det merket jeg bare n i helgen. Jeg pendler mellom Lillestrm og Stockholm hver helg for spille i "Musikalen Sllskapsresan" der. Hver sndag kveld sitter jeg p Arlanda flyplass og venter p flyet hjem. Plutselig satt jeg der og opplevde LSK sl Brann p bortebane. Noe rart og ukjent begynte skje med meg. Hjertebank, skjelvinger, ukontrollerte lyder. Hyperventilering. Og s forlsende trer da sensasjonen var et faktum Brann - LSK 1-2. Det KAN g. Vi KAN unng nedrykk.

 

Jeg kommer hjem. Jeg og datteren min danser rundt p gulvet og sprudler og ler. Vi har hverandre. Vi har byen vr. Vi har vennene vre. Vi har LSK. Og m klubben kjempe seg tilbake etter et nedrykk, skal vi jaggu brette opp erma og vre med p det. Vi er ikke bare medgangssupportere. Vi er ikke engang motgangssupportere lengre. Vi er glade i hjembyen vr. Vi er supportere. Vi er LSK.

Hun lurte oss alle. Men Julie skal ikke d. Ikke p min vakt.


 

Julie elsker erte meg meg dette. Men det er jo sant. Jeg gikk rett i honningfella. Igjen. Denne vakre, nydelige kvinnen. Lege. Mor. Spesialist. Neurokirurg. En nydelig asiatisk kvinne. To snner. Nyskilt. Hun var perfekt for meg.  Hun hadde s mange felles venner med meg p Facebook. En hel smby var takknemlig for denne nydelige jenta, som skulle vre alles nye doktor. Hun ville begynne og date. Jeg og hun skulle rocke fett og bli drmmeparet sammen. Sammen skulle vi redde en god venninne av meg - Julie.

Hun var spesialist p MS. Samme sykdommen som fotomodellvennen min Julie har. Julie er vakker. En av de peneste jentene jeg kjenner. Jeg har en eller annen greie med damer. Synes de er flotte. Har til og med vrt gift med tre av sorten. N er jeg singel trubadur og pappa. Og n holdt jeg p og falle for en vakker neurokirurg?  Og ekspert p sykdommen til Julie? Det hres for godt ut til vre sant. Det var ikke sant. Det var en lgn.

Julies MS er aggressiv. Kroppen skal visne hen. Hun skal sitte i rullestol. S skal hun d. Kveles sakte av et sviktende nervesystem. Hennes vakre gtt p 6 r -  Lucas, kan miste mammaen sin. Hvis hun ikke fr en spesiell type behandling - stamcellebehandling. I utlandet finnes det en metode som gjr at Julie slipper d. Hun vil ikke bli helt frisk, men denne behandlingen  gjr at hun kanskje kan leve lengre, uten rullestol. Uten lammelser og spasmer. Kanskje Lucas ikke m st over mammas grav s fort likevel. Kanskje mamma Julie kan f en snn stammcellebehandling. Det vil ta bort alle symptomer i mange r i fremtid. Da jeg fikk vite dette tenkte jeg at: "Ingen skal d her. Ikke p min vakt". Og s begynte jeg forhre meg rundt. Jeg sjekket vennelista mi. Hvem kan tenkes ha noe kunnskap om denne behandlingen? Jeg hadde jo denne vakre legen da. Neurokirurgen. Hun svarte raskt at dette var hennes spesialomrde. 

Den falske legen, forfrte meg. Alts - hvem er s sjuk i huet at de lager en hel nettidentitet av seg selv som spesialist i neurokirurgi i Norge, og henvender seg til folk i sitt eget nrmilj? Jeg trodde p henne. Hun sa at hun kunne behandle Julie. De skulle til USA. Jeg var lykkelig og glad.Jeg falt for denne vakre , unge legejenta. Men hun bare ly. Hun er en bedragerinne. Dmt for svindel mange ganger, og en haug med anmeldelser mot seg. Hun har lurt mennesker hele sitt liv. Da det gikk opp for meg at hun var en bedrager, skjnte jeg at historien var lang og dry: Hun har solgt hunder som ikke finnes. Hester og hesteutstyr som ikke finnes. Hus i Spania som ikke finnes. Hun har operert som lege i alle mulige slags sammenhenger: Karatestevner for barn. Fosterfamilier med sm barn har hatt besk av henne. Hun har behandlet sm uskyldige barn, som lege. Uten vre det.

Hun har sluppet unna loven fordi hun har vrt smartere enn loven. Politiet lider fremdeles under at de fleste ansatte ikke egentlig er noe srlig p nettsvindel og slikt. De fleste tok slyd i valgfag p ungdomsskolen, og gav buksevann til nerdene som valgte EDB. De vil heller sparke inn drer og rope "Freeze Police", fange folk i spektakulre biljakter og lse mordgter. PST og Kripos fr IT ekspertene. De trengs til fange pedofile og terrorister. Det klages litt p kokrim her og der, men vi har i det minste et kokrim. Men nr det kommer til forholde seg til ei lita frekk brte som greier manipulere selv en grstein til overfre et anstendig belp til kontoen sin, ved operere p de vanligste nettstedene i landet (Finn.no, Facebook. Snapchat og Google), da blir den lokale politistasjonen satt p prve. Ressursene som kreves for nste opp i en slik form for kriminalitet er store. Ikka alle har de. I vrt tilfelle mtte vi etterforske selv, og s gi et ferdig kompendium til Politiet. Og selv ikke da klarte de og overbevise ptalemakta om at de hadde en fullblods samfunnsfiende i fanget. Hun fikk fire uker varetekt og slapp ut igjen. Det er sikkert noen som sitter i garnet hennes n, og er klare til overfre et belp eller to. Ikke noe gigantisk, slik at politiet kommer p banen. Bare snn solid, snn at det er verdt dikte opp en rverhistorie for. Og de fleste blir s flaue over bli lurt p denne mten, at de helst ikke vil ringe politiet.

Jeg begynte ane at noe var galt litt for sent. Dagen fr flyet skulle g, ringte en venn av meg: "Du har en svindler p deg. Hun er ikke lege. Flyet skal ikke ta ombord Julie og legen i morra tidlig og fly til utlandet". Jeg skalv da jeg hrte dette. Trene presset seg p. Herregud s jvlig det var f hre dette.

Jeg var helt nummen da jeg ringte Julie og fortalte det. Hun kunne ikke tro det. Jeg kunne ikke tro det. De hadde betalt store summer allerede. Jeg hadde selv ordnet en sum fra en strre sponsor., men jeg rakk stoppe utbetalingen akkurat i tide, s ikke bedrageren fikk dem. Jeg flte meg som den strste idioten p jorda. Jeg skulle hjelpe vennen min til f en stamcellebehandling i utlandet. Istedet satte jeg henne i kontakt med en kynisk og manipulerende bedragerinne. N mtte jeg ringe til Julie - livet jeg s gjerne ville bidra til redde,  og si at hpet jeg hadde gitt henne var falskt. Jeg kunne hoppet i havet og blitt der, hvis det ikke var for ordene jeg hadde i hodet: "Ingen skal d her. Ikke p min vakt"

Sommeren ble mildt sagt anderledes for Julie, kjresten hennes og alle vi andre som ville hjelpe henne. En strre underskelse viste oss en rystende historie om en kvinnelig forbryter som i resvis har svindlet rlige og godtroende sjeler. Det blir nok noen rettsaker og litt spetakkel, men jeg er i tvil om hun vil f en straff som str i samsvar med de alvorlige handlingene hun har begtt over s lang tid. 

Men hva s med Julie? Hun har vrt utsatt for en grusom belastning. Frst diagnosen, s svindelen. S flelsen av oppgitthet og hplshet. Hun tr nesten ikke tro at hun skal f bli frisk, lengre. Og symptomene raser i kroppen hennes. Dager hvor hun ikke klarer komme opp av sengen. Hvor hun bare ligger og rister i spasmer. Men kampen er ikke over. Den har nettopp begynt.

N er vi en liten gjeng som har  gtt sammen og vi skal samle inn de pengene Julie trenger. Vi startet i forrige uke. Julie og familien og vennene hennes. Folk i min vennekrets. En som har samlet inn til en hel behandling en gang fr. Min venn og artistkollega Heming Kul, er p plass og deler raust av sine erfaringer fra da han fikk sin egen bror behandlet i Mexico. Hans engasjement og hjertevarme er magisk.

Denne formen for behandling er ikke vanlig i Norge enn. Den er ny, og helsemyndighetene nler med innfre den. Det finnes sikkert bde faglige og konomiske forklaringer p dette. Men for Julie og mange andre MS pasienter i Norge, haster det. Det haster s veldig at pasientene risikerer bli fanget opp av ulvene - svindlerene og bedragerene som utnytter syke mennesker og deres desperasjon etter slippe d. Det som skjedde med Julie er et vondt eksempel p hva som kan skje nr pasienten ikke fr behandlingen i Norge, og m skaffe hundretusener av kroner selv til sin behandling.

Men Julie skal ikke d - ikke p vr vakt. Ikke p din eller min. La oss hjelpe Julie sammen. S Lucas fr ha mammaen sin. S rlige sjeler fr overleve. S ikke ondskapen og skurkene vinner.

Vi har pnet en Facebookside https://www.facebook.com/Julie-Auroras-kamp-for-stamcelle-behandling-1737498703169866/?fref=ts hvor alle kan g inn og donere penger og flge med p bde utviklingen og hvordan det vil g under behandlingen.

P forhnd: Takk.

 

Slik lager du den tffeste og tyngste hstmiddagen.


Stor takk til Haakon Hoseth for fantastiske bilder denne kvelden! Foto: Haakon Hoseth

Jeg har lovt komme tilbake til en av mine store lidenskaper. N er tiden inne dele litt av min fascinasjon for kokkefaget med dere med noen kraftige hstretter. Med jevne mellomrom s samler vi gutta i BadassBalutBrothers og inviterer til en kveld p kjkkenet med gode rvarer og litt godt i glasset. Det er hst og vi m ta av det naturens matfat har og gi oss av fantastiske rvarer. 

Vi samles hos min gode venn, Tay-Young Pak som kommer rett fra hststyremte med eierne i Nymanns Ur og Tidemanns Urmakermester. Det er spennende tider i vente, s anledningen kunne ikke passet bedre. Det er tid for et skikkelig festmltid. Tay-Young har vrt ute i marka og plukket store mengder med kantarell, fresopp, piggsopp og traktekantarell. 



Gutta p kjkkenet er igang!

Vi sabler en god champagne, skler og setter i gang p kjkkenet. I disse travle dager er det s utrolig viktig samle gode venner over et godt mltid. Det som er s moro med mat, er at det knytter folk sterkere sammen. Vi snakker om viktigheten av gode rvarer og lrer hverandre om hvordan vi skal f frem de riktige smakene. For meg er det veldig viktig vite hvor rvarene kommer i fra. Og for en kjttelsker som meg er det enda viktigere vite at dyret jeg spiser har levd et godt liv! Det ligger mye arbeid og kjrlighet i et god mltid, og slik mener jeg det s absolutt det m vre. Det samme gjelder godt drikke, vi jekker noen iskalde Scorcher IPA, fra vre venner i Brooklyn. Burp! 



Mesteparten av kvelden hang vi alle rundt kjkkenya og lste verdensproblemer. Siden vi kom litt sent i gang med maten, s fortsatte vi vi med en livlig Josef Dockner Riesling. Over kjelene str jeg og Tay-Young og gjr klar skogssopprisottoen med en blanding av trket kantarell, fresopp og piggsopp. 

Skogssopprisottoen blir helt fantastisk. En smaksbombe akkompagnert med en dekadent trffelolje. Vi begynner p hovedretten straks etter. 



Gode ider blir til i godt selskap

Jeg er jo en mat og drikkeentusiast. Det er uten tvil fint se fasinasjonen i Norge n for gode rvarer og premiumprodukter. Fylla er ut og god smak er in. Jeg har snublet over et finsk destilleri som har fascinert meg en liten stund. Finnene liker jo klekke ut ideer mens de sitter i badstuen og forteller skrnerhistorier med gutta. En av disse karene som deltok p dette mytesomspunnende badstumtet hadde en id om lage et destilleri basert utelukkende p rug. For meg er det et tegn p godt hndtverk. Rug er faktisk det aller vanskeligste kornet destilleri. Men gutta i det som heter Kyr Destillery er faktisk verdens nordligste destilleri for gin og whisky og de bruker ville, nordiske urter hstet p den gamle slagmarken i Napue. Gutta kommer fra det arktiske Europa, og vet akkurat som oss gutta i Badass Balut Brothers at et godt selskap ikke bare er hyggelig, det er helt ndvendig!

Vi m f miksa opp noen iskalde Gin & Tonics fr hovedretten. Vi gjr det ganske enkelt med masse is, lime og sitronskiver, gin og en premium Schweppes Tonic. M si jeg liker denna gintrenden om dagen!



Hovedretten blir til

Skal ikke legge skjul p at vi har hatt det ganske moro til n! Mye skrner og gode historier. Hovedretten er uten tvil kveldens store vinner. I ovnen har kjtt fra geitekje sttt i 10 timer p 50 grader, deretter over i en gryte med lk, selleri, kanel, hel pepper, plommer, hvitvin og ingefr. Geitekje er p full fart inn igjen, etter mange rs glemsel. Kanskje har mange trodd at det smaker stramt av geit. De tar isfall svrt feil. 

Dere helsefreaks der ute, burde kanskje slutte lese n. Vi koker opp en rotmos med klrabi og potet. Den moses og vi har opp i skamlst mye smr, godt med trffelolje og dijonsenep. I kveld er vi ikke redd for ta i. Vi smaker til med salt og pepper og rrer inn stekt, fersk sopp Wow, detta er mos det. 

Vi danderer hst-rotmosen og soppen som en smultering p tallerkenen, med det fantastiske kjttet p toppen

Olof fra Nymans Ur utbryter: Det hr r absolut inte kk for yoga- och bloggtjejer 



S var det med det

som var s,

att det som var s var s,

och s var det med det

s det s

- Olof Mr. Two Watch Larsson

 

Forrett: Skogsopprisotto

Risotto

Trket sopp: Kantarell, traktkantarell, fresopp og piggsopp

Kraft fra buljong eller fond

Hvitlk

Smr

Hvitvin

Salt & Pepper

Fersk persille p toppen

Hvit trffelolje til slutt over retten.

Sprstekt bacon p toppen



Vin: Tommasi Valpolicella Classico Superiore Ripasso 2013

Detta er jo en klassiker, produsert etter ripasso metoden, annengangsgjring p drueskall etter Amarone produksjonen. Vinen lagres 18 mneder p slavonsk eik (fra Kroatia). Intens rubinrd farge. Flott krydret med toner av sort pepper, hint av tobakk, lakris, fat og sjokolade. Fyldig og kraftig vin. 



Hovedrett: Geitekje med hst-rotmos

Geitekje fra Kandal Gjestegard

2 gule lk

En stor ingefrrot

En bunt gulrtter

En bunt selleri

1kg plommer

Stjerneanis

Kanel

Hvitvin

Hel pepper

Salt

Vann

Geitekjeen stod frst 10 timer i ovnen p 50grader. Vi improviserte slik siden Tay-young og gutta frst hadde styremtet. Dette kan slyfes. Tenk heller som en friklgryte, men med andre ingredienser. Kjttet skal koke sammen med hvitvin, vann, lk, ingefr, selleri, gulrtter, plommer, og krydder: Vi hadde opp i hel pepper, salt, kanel og stjerneanis.

Rotmos:

2 middels Klrabi

2kg potet

Parmesan

Dijonsenep

Smr

Salt & Pepper



Vin: Tommasi Amarone Classico 2012

En tung Amarone skal drikkes til kraftige kjttretter; grillmat, stek og vilt. Praktfull til pinnekjtt til jul ogs. Jeg fikk gleden av mte sjefen sjl i Tommasi nr han nylig var p Norgesbesk. 

Amaronefamiliene er en sammenslutning av produsenter som nsker sikre kunnskap, samt garantere hy kvalitet og autensitet p sine viner.Vil du vite mer om Amarone, Ripasso, Valpolicella, og produsentene bak denne grupperingen? Da m du holde av 12. oktober. Den dagen kommer alle produsentene til Oslo. Sjekk ut: www.amaronevin.no