Førstemann ut ble Mette

Første uke på Camp Kulinaris er over, og:

Vi har mistet Mette

 

Det er et slag i trynet på mange. Og en triumf for noen. For meg er det litt sårt. Mette er en av de jeg finner mest interessant å snakke med. Hun er skarp og intelligent, men også klok og erfaren. Hun har hatt noen slag i livet, som har gitt henne litt mer livsvisdom enn de fleste. “Hun der vil jeg bli bedre kjent med.” tenkte jeg fra dag én. Så ble det bare fire dager da. Typisk meg, når jeg liker en jente – svusj – borte.

Lorden er en fin fyr han. Bak det klysete imaget sitt, er det en morsom og ganske kul fyr. Vi har noen morsomme samtaler, men de egner seg ikke på TV eller blogg. Han har mye å lære på kjøkkenet, men han må rett og slett oppdage dette selv: Her må jeg bli ydmyk og ta oppgaven på alvor. Å bli sendt ut i første duell, har nok vært en vekker for Lorden av reality. Men om han vil mestre oppgavene bedre i fremtiden? Vi får se.

Jeg kan ikke klandre Lorden for å velge Mette. Dette er ukjent landskap for oss alle. Ingen vil ryke første uka. Og Mette har ikke markert seg som den farligste konkurrenten. Hun fikk en rimelig grei oppgave, og det var ikke en rett med alt for stor fallhøyde. Skal poteten kokes dagen før eller samme dag man skal lage potetsalat? Det var vel egentlig den største utfordringen. Resten var mer arbeid for å få det ferdig i tide.

Det er ikke noe morsomt å stå i en slik kokkeduell. Særlig hvis man virkelig ikke vil tape og reise hjem. Det lønner seg faktisk å mentalt gi slipp på tankene om å vinne eller tape. Men det er lettere sagt enn gjort. Det er jo første uka. Det begynte å bli moro. Og de andre blir jo mer og mer spennende jo mer kjent man blir. Og været er nydelig. Det er Portør. Det er skjærgård. Og det er verdens beste råvarer vi får utdelt av Kjartan til å leke med. Vi skal lære å lage nydelige retter, under oppsyn av en av Norges fremste kokker. Hvem vil vel hjem nå?

Biff Wellington er en av de store klassikerne i det vestlige kjøkken. Jeg har aldri laget denne retten. Den er avansert. Den er komplisert. Rødvinssaus er lett, men det krever at man vet litt om sauser og grunnleggende matkjemi. Jeg skjønner jo at denne konkurransen vil bli vanskelig. Og jeg skjønner at favorittstemplet mitt ikke vil hjelpe meg når det er slikt nivå på konkurransene. Jeg kan ikke si med hånden på hjertet at jeg ville klart å vinne denne duellen. Jeg måtte ha hatt litt flaks jeg også, slik som Lorden har hatt. 

Men så dro hun da. Det lille ekornet med det lure smilet sitt, og som kan senke Hurtigruta med sin munnrapphet. Det ble det første hjertesukket for oss alle på på Camp Kulinaris. Vi får en liten kveld sammen til å reflektere litt sammen. Tenke høyt. Legge motsetningene litt til side. Stirre opp på stjernehimmelen og hvile litt.

Neste uke venter en ny og enda mer krevende oppgave. Vi aner ikke hva vi skal gjennom da. Men vi vet at vi er en pers mindre på kjøkkenet. Og vi vet at det blir tøft. Men akkurat nå tenker vi ikke på dette. Akkurat nå savner vi Mette. Alle sammen. Lorden også.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg